Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Nytt nummer

Kartlegging av psykiske symptomer hos nyankomne flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

nyankomne flyktninger
Ut fra journalene ble ti prosent av flyktningene vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom. IIl. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Flyktninger har høyere forekomst av psykisk sykdom enn befolkningen ellers. Helsedirektoratet anbefaler kartlegging av traumatiske erfaringer og psykiske symptomer tre måneder etter ankomst når dette vurderes som relevant.

Trygve Sølberg Ellingsen, Frida Faaland, Espen Bjertness, Kjærsti Thorsteinsen, Johanna Laue

Det er lite kunnskap om denne retningslinjen bidrar til å avdekke personer med økt risiko for psykisk sykdom. Formålet med studien var å undersøke om kartlegging av psykiske symptomer og risikovurdering for psykisk sykdom hos nyankomne flyktninger identifiserer personer med senere psykiske helseutfordringer.

Materiale og metode

Vi utførte en retrospektiv, journalbasert studie av flyktninger som gjennomgikk helsekartlegging ved Hommelvik legekontor i 2016–19 og Senter for migrasjonshelse (SEMI) i Bergen i 2022. Risikoen for psykisk sykdom ble kategorisert som høy, moderat eller lav. Symptomer på psykisk sykdom ble registrert i oppfølgingstiden, som var henholdsvis to og ett år.

Resultater

123 flyktninger ble inkludert i studien. Basert på helsekartleggingen ble 50 (41 %) deltakere retrospektivt vurdert å ha lav risiko for psykisk sykdom, 30 (24 %) moderat risiko og 12 (10 %) høy risiko. 31 (25 %) manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 deltakere med høy risiko ble senere registrert med psykiske symptomer i oppfølgingstiden, mot 5 av 50 med lav risiko.

Fortolkning

Helsekartlegging og risikovurdering tre måneder etter ankomst kan fange opp flyktninger som senere får psykiske symptomer.

Hovedfunn

Basert på en retrospektiv gjennomgang av journalopplysninger fra helsekartlegging hos 123 flyktninger tre måneder etter ankomst, ble henholdsvis 50 (41 %), 30 (24 %) og 12 (10 %) vurdert til å ha lav, moderat og høy risiko for psykisk sykdom. En fjerdedel manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 som ble vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom ble senere registrert med psykiske symptomer.

Les hele artikkelen: Kartlegging av psykiske symptomer hos nyankomne flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Behandlingsbehov hos pasienter med overspisingslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som spiser hamburger
Under halvparten av pasienter med overspisingslidelse får behandling. Ill. foto: Colourbox.

En ny kvalitativ studie tilsier at ensidig søkelys på vektreduksjon og livsstilsendring kan gjøre lidelsen verre.

Julie Riise

Overspisingslidelse (BED) er den hyppigst forekomne spiseforstyrrelsen (SF) med prevalensrater på 0,2–6,6 % av verdens befolkning (Grucza et al., 2007; Hilbert, 2019; Kessler et al., 2013). Til tross for dette er BED underbehandlet, og kunnskapen er mangelfull både i helsevesenet og i samfunnet forøvrig (Salafia et al., 2015). I en nylig publisert studie (Riise et al., 2025) undersøkte vi hva pasientene selv opplever at de trenger i behandling, basert på deres egne erfaringer med møter i helsevesenet.

Behandlingstilbudene for pasienter er begrenset, og under 50 % mottar noen form for behandling (Kessler et al., 2013). Mange tilfeller forblir sannsynligvis ikke fanget opp i helsevesenet, spesielt når pasientene søker hjelp for andre komorbide tilstander, både somatiske og psykiske (Hudson et al., 2007; Thornton et al., 2017). Sammenhenger mellom BED, overvekt og relaterte somatiske lidelser er særlig problematisk, da overvekt og relaterte somatiske lidelser kan skjule underliggende SF-problematikk (de Zwaan, 2001).

Vi trenger økt kunnskap om BED som klinisk fenomen, samt om hvilke behandlingsintervensjoner som viser seg mest effektive. Opptil 50 % av dem som mottar behandling, oppnår ikke tilfredsstillende bedring verken av psykoterapi alene eller i kombinasjon med medikamentell behandling (Wilson et al., 2007). Forskning på kroppsbilde og BED finner at høyere grad av overopptatthet av kropp er assosiert med høyere alvorlighetsgrad og dårligere prognose (Grilo et al., 2013; Harrison et al., 2015), men det er foreløpig ukjent hvordan slike prosesser påvirker effekten av behandling.

I vår studie (Riise et al., 2025) ønsket jeg og mine medforfattere, Margrethe Saeger-Halvorsen, KariAnne Vrabel og Kjersti Gulliksen, å få mer kunnskap om BED pasienters behov og erfaringer i møte med behandlingsapparatet. Vi anvendte et kvalitativt design for å besvare følgende forskningsspørsmål:

  1. Hva opplever pasienter med BED er deres behov i behandling?
  2. Hva kan vi lære av pasienters erfaringer med helsevesenet om dette?

Les hele artikkelen: Behandlingsbehov hos pasienter med overspisingslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omtalt studie: Riise, J., Gulliksen, K. S., Vrabel, K. & Halvorsen, M. S. (2025). «Binge eating disorder is the slum of eating disorders»: A qualitative study of Norwegian women with binge eating disorder in the encounter with the healthcare system. Journal of Eating Disorders, 13(1), 51. https://doi.org/10.1186/s40337-025-01223-z

0

Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Echjo and Narcissus, maleri av Waterhouse.
Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus. Ill. Wikipedia.org.

Narcisuss har vært gjenstand for stor teoretisk utforsking, mens Ekko – som i myten – blir bortgjemt i mylderet.

Agathe Rønning Blix-Løvmo

Myten om Ekko og Narcissus skildrer to karakterer fanget i et ulykkelig kjærlighetsforhold. I psykoanalytisk litteratur har en av dem, Narcissus, blitt gjenstand for omfattende utforskning og tenkning. Hans motpart i myten, Ekko, har det derimot vært bemerkelsesverdig lite interesse for. Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus etter å ha blitt fratatt sin egen stemme. I skjul kommuniserer hun med ham ved å gjengi hans ord. Som illustrert i maleriet av Waterhouse ser ikke Narcissus Ekko, for han klarer ikke løsrive seg fra det vakre speilbildet han begjærer. På samme vis har bare halve bildet vært synlig i psykoanalytisk litteratur. I disse to tusen år siden myten om de to først ble nedtegnet av Ovid, er det som om Ekko fortsatt gjemmer seg og er glemt.

I 2005, nesten hundre år etter Sigmund Freud (1914) brukte myten om Narcissus i utviklingen av sin teori om narsissisme, er Dean Davis den første som har beskrevet ekkoisme som en klinisk tilstand. I artikkelen «Echo in the Darkness» trekker han Ekko fram fra mørket for å belyse psykopatologien til kvinnen man i terapien ofte ser befinner seg i tvangsmessige destruktive forhold til en narsissist (Davis, 2005). Donna Christina Savery har videreutviklet teorien og gitt et betydelig bidrag til forståelsen av ekkoisme i boken Echoism, The silenced Response to Narcissism (Savery, 2018).

Jeg ønsker å bidra til å synliggjøre Ekko i myten og hvordan fenomenet ekkoisme kan forstås gjennom psykoanalytisk teori. Jeg belyser fenomenet som en iboende kraft eller tendens i personligheten, og hva som kjennetegner ekkoisme som klinisk tilstand. Særlig framhever jeg ekkoisme som en psykodynamisk karakteristisk personlighetsforstyrrelse, gjennomgår to typer fremmet av Savery (2018) og foreslår en tredje selv. Videre drøfter jeg hvilke kliniske implikasjoner tenkningen kan ha. Til slutt reflekterer jeg over hvorfor Ekko i stor grad har blitt neglisjert både i kulturen som stort og i den psykoanalytiske og kliniske litteraturen.

Les hele artikkelen: Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Meta-analyse: Mishandling i barndommen øker risikoen for problematisk bruk av smarttelefoner

Tenåringsjente som sitter i mørket med mobiltelefon.
Oppvekstmiljøet er viktig for utvikling av sunn digital atferd. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig meta-analyse, publisert i Journal of Behavioral Addictions i 2025, viser at barn og unge som har vært utsatt for mishandling, har økt risiko for å utvikle problematisk bruk av smarttelefoner senere i livet. Studien sammenfatter resultater fra 51 forskningsartikler.

Forskerne fant en sammenheng mellom mishandling i barndommen og overdreven, tvangspreget bruk av smarttelefoner. Korrelasjonen mellom de to fenomenene var moderat, men statistisk signifikant. Det tyder på at oppveksterfaringer preget av vold, forsømmelse eller annen form for mishandling kan påvirke hvordan mennesker senere håndterer digitale fristelser og selvregulering.

Effekten av fysisk og seksuell mishandling så ut til å avta med økende alder, men denne trenden gjaldt ikke for andre former for mishandling. Kjønn, utdanningsnivå, type måleinstrument eller studiedesign så ikke ut til å endre resultatene vesentlig.

Forskerne understreker at funnene viser hvor viktig familie- og oppvekstmiljøet er for utviklingen av sunn digital atferd. Barn som har opplevd mishandling bør få spesiell oppmerksomhet både når det gjelder psykisk helse og bruk av digitale medier.

Forskerne anbefaler også at helse- og utdanningstjenester utvikler mer målrettede tiltak for å forebygge konsekvensene av mishandling og fremme sunn bruk av smarttelefoner.

Dette artikkelsammendraget er skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter kvalitetskontrollert av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Childhood maltreatment and problematic smartphone use: A multilevel, meta-analytic review (Journal of Behavioral Addictions)

Relevante søkeord: mobilavhengighet, avhengighet, barnemishandling, mishandling, barn og unges psykiske helse

 

0

Her finner du pasientinformasjon innen alderspsykiatri

eldre kvinne som ser på kassalapp
Informasjon til både pasienten og omsorgspersonene er viktig. Ill.foto: Colourbox.

Opptatt av demens eller delir? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri. 

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon om alderspsykiatri fra flere kilder. Du finner samlingen her:  Pasientinformasjon – Alderspsykiatri.

Blant pasientbrosjyrene finner du brosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, som Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset. To av disse er:

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.

En annen god kilde for pasientinformasjon om alderspsykiatri som vi har brukt mye, er Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. De har mye nyttig stoff, hos dem har vi lenket til:

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 23 12 00 40.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196.

Delir

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en  artikkel om delir. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delir hos Aldring og helse.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon om alderspsykiatri

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, pasientbrosjyrer, alderspsykiatri

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.11.2023

0

Frisklivssentralane aukar livskvaliteten til deltakarane (Helsedirektoratet)

eldretrim
Frisklivssentralane virker godt og er kostnadseffektive, ifylgje ny rapport. Ill. foto: Colourbox.

Tilboda i frisklivssentralane når dei rette gruppene og gir pasientane betre fysisk og psykisk helse, viser ein ny rapport frå Helsedirektoratet. 

Rapporten Arbeidet i og effekt av tilbodet i kommunale frisklivssentralar, som er laga på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet, konkluderer med at frisklivssentralane er eit kostnadseffektivt verkemiddel mot ikkje-smittsame sjukdomar.

Mange nordmenn har kroniske sjukdomar som diabetes, kols, hjarte- og karsjukdomar, muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar. I tillegg aukar delen som har overvekt og fedme – faktorar som gir høgare risiko for dårleg helse og livskvalitet.

– Mange av desse helseutfordringane kan førebyggjast og handterast dersom den enkelte får god rettleiing og støtte. Rapporten viser at dei kommunale frisklivssentralane når høgrisikogrupper og personar med samansette helseutfordringar, og er eit effektivt tilbod som vi meiner bør styrkjast, helsedirektør Cathrine M. Lofthus

Les hele saken: Frisklivssentralane aukar livskvaliteten til deltakarane – Helsedirektoratet

0

Unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse – ARFID (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hotell-buffet
ARFID innebærer at man er svært restriktiv med hva man spiser.

Kunnskap om ARFID er sentralt for å fange opp en lite kjent pasientgruppe og tilby dem riktig behandling.

Terje Fladvad

Avoidant Restrictive Food Intake Disorder (ARFID), eller unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, er den yngste og minst kjente av spiseforstyrrelsene. Artikkelen tar for seg sentral kunnskap om diagnosen med utgangspunkt i en kasuistikk som beskriver en ung mann med en mangeårig udiagnostisert ARFID.

Kasusbeskrivelse

En 26 år gammel mann ble henvist til DPS med langvarige mageplager, angst og lettere depressive symptomer. Matinntaket bestod nesten utelukkende av chicken nuggets, og han drakk kun vann. Pasienten hadde falt ut av videregående skole, aldri vært i jobb eller hatt bistand fra Nav, og levde et isolert og inaktivt liv hos faren.

I henvisningen var det spørsmål om angstlidelse, personlighetsforstyrrelse og autismespekterlidelse. En søknad til DPS med samme problematikk tre år tidligere var blitt avvist. Som barn var han frisk, men småspist, kresen og tynn.

Synet, lukten, konsistensen og smaken av flere typer mat vekket vemmelse og kunne føre til at han brakk seg. Det var mat som yoghurt, bløte bær, blandinger av bær og krem, syltetøy og smaker av hvitløk, chili, karri og sennep m.m. Noen typer mat kunne han klare hver for seg, men ikke samtidig, og spesielt ikke i blandinger. Hans mor hadde hatt liknende utfordringer med mat i sin barndom.

Les hele artikkelen: Unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse – ARFID (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning? (FHI)

psykolog med far og barn
Metoden kan trolig gi foreldre en mindre negativ oppdragerstil, ifølge en systematisk oversikt. Ill. foto: Colourbox.

Emosjonsfokusert foreldreveiledning kan gi positive effekter for barn og foreldre. Dette gjelder blant annet barns emosjonelle kompetanse og adferd, samt foreldres oppdragelsespraksis, foreldrestil og psykiske velvære. Det viser en systematisk oversikt fra 2023.

Last ned: Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning?

Asker kommune ønsket å vite mer om effekten av foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK) gitt til foreldre med barn i barneskolen. Vi fant ingen systematiske oversikter som undersøkte TIK alene eller helt riktig aldersgruppe, og vi valgte derfor å omtale en systematisk oversikt som undersøkte flere forskjellige emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer (inkl. TIK) til foreldre med barn 0-7 år. Denne forskningsomtalen inngår som en del av en mini-metodevurdering om foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK).

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten undersøkte effektene av ulike emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer gitt til foreldre med barn mellom 0-7 år, sammenlignet med en kontrollgruppe uten tiltak (f.eks venteliste). Utfallene som ble vurdert, var barnets emosjonelle kompetanse og adferdstilpasning, foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis (positiv og negativ), foreldrestil (positiv og negativ) og foreldrenes psykiske velvære.

Foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis går ut på å lytte og bekrefte barnets følelser (positiv) eller overse, bagatellisere eller unngå å møte barnets følelser (negativ), mens foreldrestil er et mer overordnet begrep som inkluderer generelle oppdragelsesmetoder som fremmer (positiv) eller begrenser (negativ) barnets utvikling og velvære.

Resultatene viser at:

Barn får

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Les hele artikkelen: Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning? (FHI)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑