Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Nytt nummer

Bokanmeldelse: Kampen for fellesskapet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Forfatterene beskriver, blant mye annet, faren for å individualisere sosiale problemer til psykiske helseutfordringer.

En kort introduksjon til samfunnspsykologi gir leseren et omfattende begrepsapparat for å forstå samfunnspsykologiens egenart, fallgruver og muligheter.

Anmeldt av Simen Marenius Ekelund

Det er flere grunner til å ønske En kort introduksjon til samfunnspsykologi velkommen. Spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker oss, og hvordan vi ivaretar fellesskap og rettferdighet, er i dag brennaktuelle mange steder i verden. Til tross for at vi ofte trekkes frem som «best i klassen» når det gjelder rettferdighet og sosial utjevning, er heller ikke Norge fri for utfordringer av samfunnspsykologisk relevans. På tross av tverrpolitisk ønske om det motsatte, øker forskjellene mellom fattige og rike (Egge & Skurtveit, 2023). Omtrent ett av ti barn vokser opp i fattigdom (Normann, 2025), og stadig flere blir uføre i ung alder (Ali & Ertesvåg, 2025).

Da samfunnspsykologi alltid må forstås ut fra spesifikke samfunn, er det altså kjærkomment med en norsk introduksjonsbok til fagfeltet. Det er ingen overraskelse at akkurat Ole Jacob Madsen skriver den, med sin årelange interesse for psykologiens rolle i, og påvirkning på, samfunnet. Madsen er psykologspesialist og filosof, samt professor i kultur og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Samfunnspsykologiens historie

Boken begynner med å beskrive historikken bak det vi på norsk kaller samfunnspsykologi. Flere ulike disipliner, som kulturpsykologi, «societal psychology» og «community psychology» spiller en rolle her, så vel som diverse hendelser og strømninger rundt andre halvdel av forrige århundre. For å definere disiplinen beskriver Madsen flere sentrale kjennetegn, inklusive en «gjennomgående orientering mot samfunn og fellesskap og konteksten for menneskers liv, fra interpersonlig atferdsmønstre til hele det sosioøkonomiske systemet, som legger mye av grunnlaget for menneskers tanker, følelser og handlinger» (s. 10). Det er ingen enkel øvelse å knytte samfunn og psykologi sammen, men Madsen overbeviser her leseren om samfunnspsykologiens egenart og relevans.

I Norge har disiplinen en særegen fremvekst som blant annet preges av profesjonsutviklingen til norske psykologer. Denne gjør at vi her mer enn i andre land lett forbinder psykologi med klinisk virksomhet. Madsen er imidlertid opptatt av å ikke innsnevre forståelsen av samfunnspsykologi til et spørsmål om profesjon: «Hvis vedkommende forholder seg til samfunnspsykologiens prosjekt og forsøker å utøve den, opererer de uansett som samfunnspsykolog» (s. 39). Uten å gå inn i titteldebatten her gir Madsen gode argumenter for fallgruvene ved en svært klinisk orientert forståelse av psykologien, inklusive faren for å individualisere sosiale problemer til psykiske helseutfordringer.

Les hele anmeldelsen: Kampen for fellesskapet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK En kort introduksjon til samfunnspsykologi FORFATTER Ole Jacob Madsen ÅR 2025 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 175

0

Her er skåringsverktøyene for schizofreni og psykose

 
trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester for schizofreni og psykose på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket. Her er noen smakebiter av skåringsverktøy på schizofreni- og psykosesidene:

BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

HONOS – Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

Kiddie-SADS-PL DSM-5 Tilleggshefte 2 – Schizofrenispektrum og andre psykotiske lidelser Dette verktøyet er til bruk for barn. Det er et tilleggshefte til Kiddie-SADS screeningintervju. 

 

Aktuelle lenker:

Schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.23.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

 

0

SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne med mobiltelefon
Ungdom og helsesykepleierne var i et prosjekt enige om at SMS og Snapchat ikke kan erstatte fysiske samtaler.  Ill. foto: Colourbox.

– SMS og Snapchat kan være en styrke i arbeidet med ungdom i psykisk helsehjelp, sier Ann Katrin Trustrup og Line Jenhaug.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handler om hvordan bruk av SMS og Snapchat kan påvirke lavterskel psykisk helsearbeid for ungdommer. I dette prosjektet er det i hovedsak tatt utgangspunkt i ungdommenes egne opplevelser for å fremme deres stemme. Fem ungdommer og to helsesykepleiere er intervjuet.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Til ungdommene ble det stilt spørsmål om erfaringene med digital og fysisk kontakt med helsesykepleierne. Det ble videre spurt om hvilken kontakt de foretrakk og elementer som var viktig for følelsen av trygghet i relasjonen, positive og negative erfaringer, og hvordan ungdommene tenker at den digitale kontakten har påvirket relasjonen til helsepsykepleier. Til helsepsykepleierne ble det stilt spørsmål om bruken av digitale plattformer, deres tilgjengelighet der og hvordan det kunne påvirke relasjonen. Om de opplevde kjønnsforskjeller, og positive og negative sider.

– Hva fant dere?

– Vi fant at SMS og Snapchat kan være en styrke i arbeidet med ungdom i psykisk helsehjelp. Man når ut til flere ungdommer, særlig gutter. Digital kontakt var et godt hjelpemiddel i å ordne det praktiske rundt oppfølgingen og hjelperne var mer tilgjengelige. Det var også et godt hjelpemiddel når det gjelder å planlegge samtalene med tanke på tema, slik var både ungdom og hjelpere forberedt til den fysiske samtalen. For spørsmål som kunne være vanskelige å stille ansikt til ansikt var også digital kontakt positivt.

– Dype samtaler om alvorlige tema ble foretrukket at foregikk ansikt-til-ansikt for å unngå misforståelse samt muligheten til å lese hverandres kroppsspråk. Ungdommene ønsket ikke at helsesykepleier skulle bruke ungdommens eget slang-språk digitalt, da det ville oppleves uprofesjonelt og useriøst. Helsesykepleierne så på digital kontakt som et nødvendig supplement i arbeidet med ungdom, men både ungdom og helsesykepleierne var enige om at det ikke kan erstatte fysiske samtaler.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi de viser hvordan hjelpere i dagens samfunn kan benytte digitale samtaler til å komme i kontakt med ungdommer og også utvide relasjoner med ungdommer. At fysiske møter imidlertid ikke kan erstattes av digital kontakt er viktig i dagens samfunn, blant annet fordi mindre fysiske møter kan ses som ressursbesparende.

Artikkelen stod i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (fra juni 2025) og kan leses  her.

Vil du vite mer om prosjektet? Du kan ta kontakt med Ann Katrin Trustrup her: anntrustrup@gmail.com

Les hele saken: SMS og Snapchat som virkemiddel i psykisk helsearbeid – Erfaringskompetanse.no

0

Kommentar: Risikovurdering av voldsutøvere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fotballvold
De fleste som utfører voldshandlinger har ingen alvorlig psykisk lidelse. Ill. foto: Colourbox.

Ingen er i stand til å se inn i sjelen til andre og vite hva de tenker, hva de er i stand til å gjøre, eller forutsi hva de kommer til å gjøre i fremtiden. Samfunnet har likevel en forventning om at det er mulig.

Pia Jorde Løvgren

Ved voldsrisikovurderinger av personer som har utført vold, utreder og vurderer man sannsynligheten for at en voldshendelse vil kunne skje og hvilke risikofaktorer som er forbundet med en høyere eller lavere sannsynlighet for dette.

Voldsrisikovurderinger har utviklet seg fra å forsøke å forutsi hvem som kan utføre voldshandlinger, til klinisk relevante modeller for å kartlegge og håndtere en persons voldsrisiko. Man ser på risiko som dynamisk og påvirkelig, og vi snakker ikke lenger om «farlige» personer, men om personer som, under visse omstendigheter og i visse situasjoner, kan utgjøre en fare for andre.

De fleste som utfører voldshandlinger har ingen alvorlig psykisk lidelse og anses som tilregnelige. Det vil si at de har skyldevne, og det er rimelig og rettferdig at de må møte konsekvenser for sine handlinger. Når retten vurderer at en tilregnelig voldsutøver har særlig høy risiko for gjentagelse, kan vedkommende dømmes til forvaringsstraff. Personen kan da holdes i fengslig forvaring inntil gjentagelsesrisikoen vurderes som så lav at man anser at løslatelse er trygt.

Som ved andre sannsynlighetsvurderinger, er det fare for at vi på den ene siden kan overvurdere risikoen og utsette en person for urettmessig strenge tiltak. På den andre siden kan vi undervurdere risikoen, med fare for at noen blir utsatt for vold, overgrep eller drap.

En godt kvalifisert voldsrisikovurdering er alltid en sannsynlighetsvurdering

Les hele kommentaren: Risikovurdering av voldsutøvere | Tidsskrift for Den norske legeforening

0

Fremtidens psykoterapi: Hvilken rolle bør kunstig intelligens spille? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne som stirrer på pc
Ki-baserte chatboter er noe annet enn psykoterapi, skriver artikkelforfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Bruk av KI i psykoterapi er først og fremst et prinsipielt og etisk spørsmål. I terapeutisk sammenheng må KI anvendes med kritisk refleksjon og etisk ansvar.

Helene Amundsen Nissen-Lie og Erik Stänicke

I programmet «The Tonight Show» med Jimmy Fallon (Mesella & Diomeda, 2024) gir Jerry Seinfeld følgende beskrivelse av AI (eller kunstig intelligens, KI) høsten 2024:

Alt vi hadde, var ekte intelligens, ikke sant? Fra vår begynnelse som mennesker. Det funket ikke. Vi var dumme, og vi er fremdeles dumme. Men vi fortsatte å tenke, til vi klarte å lage en fake variant av intelligens: kunstig intelligens. Slik at dumme folk ville virke smarte. Men så begynte vi å tenke, kanskje var ikke det det smarteste vi hadde gjort? For hva om den kunstige hjernen ble smartere enn den ekte hjernen? Da ville vi jo virke enda dummere? Så hvis jeg har forstått dette riktig: Vi er smarte nok til å lage KI, dumme nok til å trenge det, og så stupide at vi ikke aner om vi gjorde det rette. (vår oversettelse)

Bruk av kunstig intelligens i psykoterapi

Årets Psykoterapibiennale på Litteraturhuset i Oslo hadde tittelen «Psykoterapi – et knapphetsgode?» (10. mars, 2025), og førsteforfatter hadde i oppgave å avslutte dagen med et foredrag med tittelen «Fremtidens psykoterapi». Hva var vel mer naturlig enn å se på bruken av kunstig intelligens (KI) i psykoterapi? Kan vi hjelpe flere om vi tar i bruk det teknologiske fremskrittet som KI representerer? Kan vi supplere eller i noen tilfeller erstatte psykoterapi mellom en terapeut og en pasient ved hjelp av KI? Er dette først og fremst et ‘empirisk spørsmål’, om hvor effektiv KI-basert terapi er sammenliknet med vanlig psykoterapi? Altså virker en slik behandling tilfredsstillende eller like godt som tradisjonell psykoterapi? Er det noen som ikke vil profittere på KI-basert terapi? Er dette et empirisk, etisk eller politisk spørsmål? Kan terapi gitt ved hjelp av KI, uten menneskelig kontakt, i det hele tatt kalles psykoterapi?

Ved bruk av tenkning fra filosofi og psykoanalytisk teori vil vi argumentere for at mangelen på intensjonalt gjensvar, emosjonell opplevelse eller menneskelig kontakt gjør KI-baserte chatboter til noe annet enn psykoterapi. Vi håper at teksten kan stimulere til faglig refleksjon og diskusjon i feltet.

Mange peker på potensialet KI har i behandling av psykiske helseplager, ikke minst med tanke på at psykoterapi nettopp er et knapphetsgode. KI kan brukes på flere måter i behandlingskjeden (Hatch et al., 2025). Vi kan bruke KI i diagnostisering, KI kan analysere data fra spørreskjemaer og journaler, og det kan brukes i kliniske vurderinger for å bidra til mer presis diagnostikk. KI, eller maskinlæring, kan hjelpe oss å finne riktig behandling eller tilpasse behandlingen vi allerede gir (se Delgadillo & Atzil-Slonim, 2023). Kombinert med KI kan virtuell virkelighet (VR) brukes til eksponeringsterapi for angst (se blant andre Imel et al., 2017).

Man kan bruke apper til å overvåke symptomer, humør og til og med selvmordsfare. I en fersk norsk studie undersøker en gruppe forskere hvordan ungdom mellom 16 og 20 år opplever svarene om psykisk helse fra store språkmodeller (ChatGPT) sammenliknet med svarene fra fagpersoner hos en nettbasert informasjonstjeneste (ung.no). Deltakerne var positive til svarene fra både fagpersoner og ChatGPT, men anbefalte oftere svarene fra ChatGPT til andre. Som begrunnelse for det oppgav en undergruppe av deltakerne som ble undersøkt kvalitativt at svarene fra ChatGPT blant annet hadde høyere informasjonskvalitet og var mer velstrukturte (Skjuve et al., 2025).

Ved hjelp av avanserte språkmodeller kan vi også i helsetjenestene bruke KI-baserte chatboter eller terapiboter til noe som likner mer direkte på psykoterapi. KI-baserte chatboter blir programmert til å gi ulike intervensjoner, fra validering, strukturering av tanker, utforsking av følelser til ulike hjemmeoppgaver, eller å engasjere pasienter i terapeutisk interaksjon over tid. Det er spesielt bruken av KI i terapeutisk interaksjon over tid vi vil drøfte i artikkelen.

Det er ennå få gode studier på denne bruken av KI, men flere er på trappene. De studiene som sammenlikner en terapibot med tradisjonell psykoterapi, finner at tradisjonell terapi gir bedre effekt, men at chatboten kan være nyttig i akutte kriser for pasienten der tilgang til terapeuten er begrenset (Spytska, 2025). En systematisk oversikt med 20 studier fant at selv om KI-terapi er tilgjengelig og kan redusere symptomer, øke livskvalitet og brukertilfredshet på tvers av pasientgrupper, finnes det betydelige etiske problemer, og mangel på ekte menneskelig empati og innlevelse blir sett på som et hinder for reell endring (Li et al., 2023).

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Kommentar: ChatGPT som validerende ekkokammer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsgutt i seng med mobil
ChatGPT-svar fremstår gjerne som både grundige og metodisk presise. Mange tillegger derfor svarene tyngde. Ill. foto: Colourbox.

Mange klienter har vært i dialog med ChatGPT før de kommer til første time. Psykologer bør derfor også forholde seg til modellen som psykologisk verktøy. 

Thea Degvold

I «Fremtidens psykoterapi: Hvilken rolle bør kunstig intelligens spille?» argumenterer Nissen-Lie og Stänicke (2025) for at kunstig intelligens (KI), selv i sin mest sofistikerte form, ikke kan erstatte det menneskelige i terapi. Gjennom teoretiske, kliniske og eksistensielle perspektiver viser de hvordan intensjonalitet, kroppsliggjøring og emosjonell gjensidighet er grunnbærende for psykoterapeutisk endring. Dette er et viktig og nødvendig etisk utgangspunkt.

Samtidig har vi allerede trådt inn i en ny fase. Spørsmålet er ikke lenger bare om KI bør brukes i psykoterapi, men hvordan vi møter klienter som allerede benytter seg av KI-baserte selvhjelpsverktøy. Begrepet KI rommer et bredt spekter av teknologier – fra prediktive modeller i journalføring og bildediagnostikk, til generative systemer for tekst, bilde og tale. Her vil jeg imidlertid avgrense fokuset til språklæringsmodeller (LLM-er), altså modeller som er trent til å generere tekst basert på store datamengder. Dette er den typen teknologi som i økende grad brukes av enkeltpersoner til emosjonell støtte, refleksjon og selvdiagnostisering – med ChatGPT som den overlegent mest brukte aktøren globalt (Statcounter, 2025).

Nå kommer mange til terapi med hypoteser, selvdiagnoser eller personlige narrativ utviklet i dialog med ChatGPT. At slike modeller er i ferd med å påvirke klinisk praksis, gjør det særlig viktig at psykologer forstår både hvordan teknologien fungerer og hvilke begrensninger den har.

Epistemisk ansvar

ChatGPT oppgir ikke kilder med mindre det blir forespurt, og selv da er kildene ofte fiktive, utdaterte eller tatt ut av kontekst (OpenAI, 2023). Likevel fremstår ChatGPT-svarene gjerne som grundige og metodisk presise. Mange tillegger derfor svarene tyngde og kausalitet. En klient kan for eksempel si: «“Jeg spurte ChatGPT hvorfor jeg alltid føler meg anspent. Den svarte at jeg har vært flink for lenge, og at jeg tenker for mye. Det gir mening.»”

Svaret klienten fikk er plausibelt, men utelater nevrologiske, somatiske, kontekstuelle og relasjonelle faktorer. Dette er spesielt problematisk fordi vi ikke får se under panseret på hvordan modellen har kommet frem til svaret. ChatGPT er trent på enorme mengder tekst gjennom en kompleks og ikke-transparent maskinlæringsprosess (Korbak et al., 2025; OpenAI, 2023). Derfor kan verken vi eller grunnleggerne av modellen spore nøyaktig hvilke kilder, mønstre eller vektede valg som ligger bak et enkelt svar (Korbak et al., 2025; OpenAI, 2023). Modellens beslutningsprosess er ikke eksplisitt kodet, men statistisk emergent, noe som gjør den til en såkalt «black box» for innsyn (OpenAI, 2023).

I prompt/instruks-design brukes ofte Chain of Thought (CoT) for å få modellen til å vise sin metodiske fremgangsmåte steg for steg. CoT refererer til språkmodellers evne til å «tenke høyt» i naturlig språk, slik at man kan få innsikt i beslutningsgrunnlaget. Men CoT er både ufullstendig og sårbart for manipulasjon (Korbak et al., 2025). Modellen kan bevisst skjule eller tilpasse resonnementene sine dersom den vet at den overvåkes.

Det at vi ikke får innsikt i beslutningsgrunnlaget til modellen, er spesielt problematisk når den gir kliniske, svært personlige råd. Det strider med det vitenskapelige prinsippet om åpen hypotese-testing.

Nissen-Lie og Stänicke (2025) peker på psykologens etiske ansvar når vi eventuelt implementerer KI i psykote­rapi. Jeg mener etisk ansvar også favner om et epistemisk ansvar for hvordan psykologisk kunnskap generert av KI anvendes og brukes i samfunnet. Når privateide, lite regulerte KI-modeller i råd til brukeren om psykisk helse, diagnostisering og behandling, oppstår et behov for å identifisere hvordan samfunnet/psykologene skal ta ansvar for informasjonskvaliteten og konsekvensene for individet som eventuelt følger rådene.

Les hele innlegget: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Flere returnert til jobb ved metakognitiv terapi for angst og depresjon

Ung kvinne som sitter alene i skogen.
Pasienter som fikk metakognitiv terapi, vendte i større grad tilbake til arbeidet. Ill. foto: Colourbox.

En studie fra Diakonhjemmet sykehus fant at pasienter med angst og depresjon i større grad kom i jobb dersom de fikk metakognitiv terapi kombinert med arbeidsfokusert behandling. Studien er publisert som en fritt tilgjengelig artikkel i The Lancet.

I studien deltok 236 voksne pasienter som var sykemeldt på grunn av depresjon og/eller angst. De ble tilfeldig delt inn i to grupper, der pasientene i den ene gruppen fikk umiddelbar tilgang til behandling, mens de i den andre gruppen måtte vente 8 til 12 uker. Etter 12 uker hadde 39 prosent av pasientene som fikk tidlig behandling, returnert til arbeid, mot 20 prosent i ventelistegruppen. Resultatene var i tråd med pasientenes egenrapportering. Samtidig opplevde de som fikk behandlingen bedring i symptomer på både angst og depresjon, uten at alvorlige bivirkninger ble rapportert.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en moderne form for samtaleterapi som hjelper mennesker å håndtere psykiske lidelser som angst og depresjon ved å endre måten de forholder seg til egne tanker. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene, arbeider man med å avdekke og bryte mønstre som grubling og bekymring. Denne terapiformen bygger på ideen om at det er ikke tankene i seg selv som skaper problemer, men hvordan man håndterer dem. Gjennom strukturerte samtaler og øvelser lærer pasienten nye strategier for å få kontroll over tankestrømmen. Teknikken ble utviklet av Adrian Wells på 1990-tallet.

Mens metakognitiv terapi hjelper pasientene å håndtere vanskelige tanker og redusere overtenking, handlet fokuset på arbeid om å lage konkrete planer for å vende tilbake til jobb. Behandlingen inkluderer også strategier for mestring på arbeidsplassen og god dialog med arbeidsgiver for tilrettelegging.

Dette sammendraget ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og redigert av redaksjonen.

Les nyhetssak hos Diakonhjemmet: Ny behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i jobb – Diakonhjemmet sykehus

Les hele artikkelen: Metacognitive therapy and work-focus for patients with depression, anxiety or comorbid depression and anxiety on sick leave: a single-centre, open-label randomised controlled trial – eClinicalMedicine (open access)

Relevante søkeord: metakognitiv terapi, psykoterapi, depresjon, angst, arbeidsinkludering, arbeidsdeltakelse

0

Traumekompetanse i skole og barnehage (Erfaringskompetanse.no)

Førskolelærer leser for barnehagebarn
Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Ill. foto: Colourbox.

En ny kompetansepakke fra RVTS Vest, «Trygge voksne med traumekompetanse», skal sikre trygge voksne med kunnskap om traumer.

Eskil Skjeldal

Barns sterke reaksjoner

Barn og unge som slår, truer og lager uro i skolen kan kamuflere vanskelige liv og følelser hos de som utagerer. Mange ansatte i barnehage og skole kjenner seg ikke trygge nok, og i møte med dette har RVTS Vest laget en kompetansepakke der voksne skal få hjelp til å forstå hva som aktiverer barn til å ty til sterke reaksjoner. Det er Beate Gauden og Julie Andreassen som har vært initiativtakere til utviklingen av denne kompetansepakken.

Trenger en ramme

Mange barn lever med livsbelastninger og traume, noe som kan komme til uttrykk i klasserommet eller på lekeplassen i barnehagen. I et slikt arbeid trenger man en teoretisk ramme som den ansatte har tillit til og gir mening i praksisen, som kan støtte ansatte når de blir usikre. Denne kompetansepakken skal gi forståelse for hva som kan ligge bak barns ord og handlinger, kunnskap om hva som kan redusere stress og hvordan voksne kan regulere seg selv for å hjelpe barnet med egen regulering.

5 moduler

Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Kompetansepakken inneholder fem moduler, med disse temaene:

  • Utviklingstraumer og barnesyn.
  • Mentalisering, triggere og stressreduksjon.
  • Reguleringsstøtte når det skjer.
  • Den terapeutiske leken/aktiviteten med styrkefokus.
  • Regulerende arbeidsmiljø og kritisk refleksjon

I hver modul er det fagfilmer, refleksjonsoppgaver i lærende fellesskap, øvinger og eksempler.

Testet ut på 3800 i Sandnes

«Trygge voksne med traumekompetanse» er prøvd ut i Sandnes kommune med 3800 ansatte i barnehage, skole og støttetjenester. Tilbakemeldinger fra Sandnes er blant annet at de ansatte har blitt tryggere i møte med barn og unge som har ulike utfordringer. I tillegg blir det løftet frem at kompetansepakkene har vært et fellesløft, både når det gjelder å ha et felles språk og når det gjelder å kjenne seg tryggere.

Meld deg på?

Les mer om «Trygge voksne med traumekompetanse» og meld interesse dersom din arbeidsplass ønsker å gjennomføre kompetansepakken på arbeidsplassen/i kommunen. Her kan du også se smakebiter fra filmene i kompetansepakken.

Passer for alle som arbeider med barn

Kompetansepakken passer godt for alle som jobber med barn, altså de som utgjør «laget rundt barnet»: Oppvekstfeltets støttetjenester som PPT, barnevern, helsesykepleiere, avlastning, barnekoordinatorer, kulturskole, kommunepsykolog, familiehjelp med mer.

Kilde: Traumekompetanse i skole og barnehage (Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑