Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Nytt nummer

Digitale kartleggingspakker tilgjengelige for alle ACT/FACT- og FACT ung-team (NAPHA)

De digitale pakkene skal forenkle arbeidet med kartlegging og oppfølging av brukere. Ill. foto: Colourbox.

Sykehuset Innlandet, ved forskningsmiljøet ROPforsk, har gjort de digitale kartleggingspakkene for FACT og FACT ung tilgjengelige for bruk i team over hele landet.

Torbjørn Mohn-Haugen

Kartleggingspakkene, som tidligere ble utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK-ROP), er nå videreført og forvaltet av ROPforsk.

Kartleggingspakkene er tilgjengelige via det digitale systemet Checkware, som benyttes av en rekke helseforetak og kommuner. For FACT-teamene innebærer dette en enkel og strukturert måte å gjennomføre kartlegginger som er i tråd med modellens krav til faglig kvalitet og dokumentasjon. For FACT ung-teamene tilbyr pakkene et tilsvarende opplegg, tilpasset kartlegging av barn og unge.

Målet med de digitale pakkene er å forenkle arbeidet med systematisk kartlegging og oppfølging av brukere, samtidig som det gir teamene et felles rammeverk for vurdering av funksjon, livssituasjon og behov. Bruken av kartleggingsverktøyene er en viktig del av å sikre at FACT og FACT ung-team jobber i tråd med modellens intensjoner.

Team som ønsker å ta i bruk pakkene, bestiller dem direkte via Checkware. Det anbefales å sikre god tilgangsstyring og gjennomføre intern opplæring for at verktøyene skal bli godt integrert i det daglige arbeidet. Kartleggingene bør gjennomføres regelmessig, og ROPforsk har ansvar for at innholdet i pakkene holdes oppdatert og faglig kvalitetssikret.

De digitale kartleggingspakkene er et nyttig verktøy for team som ønsker struktur og forutsigbarhet i sitt arbeid med brukerne. Ved å ta dem i bruk legger man til rette for god oppfølging, kontinuerlig forbedring og styrket dokumentasjon av resultater.

Les mer om innholdet i pakkene her.

Kilde: Digitale kartleggingspakker tilgjengelige for alle ACT/FACT- og FACT ung-team (NAPHA)

0

Ny handlingsplan for å øke levealderen (Erfaringskompetanse.no)

eldre mann som drikker alkohol
Planen skal bidra til bedre helse hos en utsatt gruppe i samfunnet. Ill. foto: Colourbox.

Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan for å øke levealderen blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblem.

Eskil Skjeldal

Redusere forskjeller i forventet levealder

Handlingsplanen «Bedre helsehjelp – flere gode år» har som mål å redusere forskjellene i forventet levealder blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblem. Dette er første gangen en slik plan er laget, og den skal bidra til bedre helse og livskvalitet til en utsatt gruppe i samfunnet.

– Vi som samfunn kan ikkje akseptere at nokre grupper har betydelig lågare forventa levealder når vi har effektive tiltak som kan iverksetjast raskt, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, til regjeringen.no.

Trening i behandlingen

Planen inkluderer tiltak som å implementere nasjonale pasientforløp for somatisk helse, utarbeide retningslinjer for behandling av angst og depresjon med fysisk aktivitet og etablere treningstilbud i kommunene. Trening skal bli en integrert del av behandlingstilbudet i alle helseforetak.

Ikke diagnosespesifikk

Planen retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med andre helse- og livsutfordringer. Det som kjennetegner målgruppen, er betydelig og langvarig nedsatt funksjonsevne, og behov for sammensatte tjenester over tid – uavhengig av diagnose. Mange har behov for hjelp fra både helsetjenesten og andre deler av velferdssystemet. Det kan være personer som strever med å mestre hverdagen, har lav livskvalitet og opplever store belastninger – psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk.

Selv om enkelte diagnoser som psykoselidelser, bipolar lidelse og rusmiddelavhengighet er vanlige i denne gruppen, er ikke denne planen begrenset til spesifikke diagnoser. Den tar utgangspunkt i funksjon, livssituasjon og behov for tjenester – ikke bare sykdomsklassifikasjon.

Les hele saken: Ny handlingsplan for å øke levealderen – Erfaringskompetanse.no

0

Betydningen av skam og åpenhet for å søke hjelp for pengespillproblematikk (Tidsskrift for velferdsforskning)

enarmet banditt
Sosial støtte bidrar til åpenhet og tilgang til hjelp. ll. foto: Colourbox.

Pengespillproblematikk har negative konsekvenser – personlig, sosialt og relasjonelt. Samtidig hindrer skam mange i å være åpen om problematikken, og få mottar hjelp fra hjelpeapparatet.

Dagny Adriaenssen Johannessen, Niri Talberg, Stian Overå

Denne narrative studien med elleve intervjudeltakere utforsker hvordan erfaringskunnskap om åpenhet kan gjøre hjelpetilbud mer tilgjengelig for personer med pengespillproblemer. Intervjumaterialet er analysert tematisk i lys av to teoretiske modeller, «Joharis vindu» og «Recovery kapital».

Funn inkluderer «Grader av åpenhet», som omfatter erfaringer med å dele eller skjule problematikken, og «Åpenhet ↔ Kapitalformer», som omfatter erfaringskunnskap om individuelle, sosiale og strukturelle forhold med betydning for åpenhet. Funnene viser at sosial støtte og kompetanse (personlig og strukturelt) bidrar til åpenhet og tilgang til hjelp.

Studien bekrefter tidligere forskning og peker på viktigheten av å utvide hjelpetilbudet for pengespillproblematikk og øke kunnskapen om problematikken og hjelpetilbudet blant både rammede og tjenesteapparatet. Dette vil kunne gi flere tilgang til den hjelpen de har behov for.

Les hele artikkelen: Betydningen av skam og åpenhet for å søke hjelp for pengespillproblematikk. En narrativ intervjustudie (Tidsskrift for velferdsforskning)

0

Eldre menn mest utsatt for selvmord – slik kan helsepersonell forebygge

Eldre mann i rullestol får trøst av pleier
Våg å spørre om selvmordstanker når det er bekymring. Ill. foto: Colourbox.

En artikkel i tidsskriftet Suicidologi gjennomgår status for og mulige årsaker til selvmord hos eldre menn. Den gir gir anbefalinger og også råd om hvilke verktøy helsepersonell kan bruke.

Selvmordsraten blant eldre er høyere enn i befolkningen generelt – og høyest blant menn over 80 år. I 2023 tok 33,9 per 100 000 menn over 80 år sitt eget liv. Bakgrunnen kan være flere forhold: tap av partner og nettverk, kronisk sykdom, rusbruk, og ikke minst maskuline idealer som gjør det vanskeligere å søke hjelp.

Helsepersonell kan gjøre en forskjell

  • Ta opp temaet: Våge å spørre direkte om selvmordstanker når det er bekymring.
  • Screening for depresjon: Bruk Whooley-spørsmål eller MADRS for å avdekke depresjon, og følg opp med behandling eller henvisning.
  • Screening for rus: AUDIT-C er et enkelt verktøy for å avdekke problematisk alkoholbruk, en kjent risikofaktor.
  • Se etter varseltegn: Eksempler er sosial tilbaketrekning, endret søvnmønster, økt alkoholbruk, dramatisk endret stemningsleie, eller at personen rydder opp i økonomien og gir bort eiendeler.
  • Bygg nettverk: Oppmuntre til deltakelse i sosiale aktiviteter og kurs som «Takk, bare bra …» (mestringskurs for personer over 60 år) og kommunale aktivitetstilbud.
  • Bruk teknologi: Verktøy som videosamtaler, KOMP og sosiale medier kan redusere ensomhet og opprettholde kontakt.
  • Oppsøkende tiltak: Kommuner har hatt suksess med «eldreveiviser»-ordninger og oppfølgingssamtaler for nyblitte enker/enkemenn.

Nye ressurser

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Aldring og helse utviklet:

  • To filmer om å ta opp selvmordstanker med eldre pasienter
  • En podkast om menn, ensomhet og selvmordsrisiko
  • Et oppdatert kursopplegg for forebygging og mestring av depresjon («Takk, bare bra …»)
  • En digital undervisningspakke for helsepersonell og undervisning integrert i fagskoleutdanningene.
  • Alt er samlet på nettstedet aldringoghelse.no/forebygging-av-selvmord.

Oppsummering

Selvmordsforebygging blant eldre krever at helsepersonell tør å spørre, bruker enkle kartleggingsverktøy, oppdager risikofaktorer tidlig og legger til rette for sosial støtte. Med nye ressurser tilgjengelig og økt oppmerksomhet på eldre menn, er det mulig å redusere risikoen – og redde liv.

Les hele saken (pdf): Om eldre og selvmord – hva handler det om? (Suicidologi)

Et utkast til saken ble skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT4o for nøyaktighet, feil og mangler. En forbedret versjon ble så gjennomgått av redaksjonen.

0

Fedme og søvnforstyrrelser forsterker hverandre

Overvektig mann som sover
Systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnforstyrrelser bør inngå i utredningen av pasienter med fedme. Ill. foto: Colourbox.

En ny oversiktsartikkel, fritt tilgjengelig i  Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases, beskriver hvordan fedme og søvnforstyrrelser gjensidig forverrer hverandre gjennom en kombinasjon av atferd, hormoner og fysiologiske mekanismer.

Forfatterne peker på at dårlig søvn og kort søvnlengde kan bidra til vektøkning, mens fedme samtidig øker risikoen for flere typer søvnforstyrrelser, blant annet obstruktiv søvnapné, insomni og restless legs-syndrom.

Den narrative oppsummeringer er bred og gir en samlet oversikt. I artikkelen beskriver forfatterne hvordan søvnmangel føre til ubalanse i appetitthormoner, økt kaloriinntak og mindre fysisk aktivitet, noe som samlet sett gir en energibalanse som favoriserer vektøkning. Hos personer som allerede har fedme, kan søvnforstyrrelser igjen forsterke betennelse i kroppen, forstyrre det autonome nervesystemet og forverre insulinresistens og ugunstige fettstoffer i blodet.​

Økt risiko for hjerte- og karsykdom

Pasienter med både fedme og søvnapné har høyere sannsynlighet for blant annet type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, sammenlignet med de som bare har én av tilstandene.​

Samtidig peker nyere epidemiologiske data på at dårlig søvn og fedme ofte inngår i et bredere bilde av flersykelighet, der ulike kroniske sykdommer opptrer samtidig og bidrar til økt dødelighet, høyere helsekostnader og redusert livskvalitet. Dette gjør kombinasjonen til et viktig mål for folkehelsetiltak i både primær- og spesialisthelsetjenesten.​

Behov for helhetlig behandling

Artikkelen konkluderer med at vurdering og behandling av søvn bør integreres som en naturlig del av fedmebehandlingen. Forskerne argumenterer for at tiltak som kombinerer livsstilsendringer, vektreduksjon, målrettet behandling av søvnforstyrrelser og støtte til psykisk helse, kan redusere risikoen for videre sykdomsutvikling og bedre pasientenes livskvalitet.​ For klinikere betyr dette at systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnproblemer bør inngå i utredningen av pasienter med fedme, og at behandling bør planlegges tverrfaglig.

Les hele artikkelen: Obesity and sleep disorders: A bidirectional relationship (Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases)

Dette artikkelsammendraget ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter bearbeidet av redaksjonen.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnapne, fedme, overvekt, utredning, behandling

0

Trapp ned! Et digitalt hjelpemiddel fra SKIL (Erfaringskompetanse.no)

lege og pasient
Trapp ned gir legen et verktøy til å hjelpe pasientene med å gjøre bruken av vanedannende legemidler kortvarig. Ill.foto: Colourbox.

Trapp ned er et nytt hjelpemiddel for nedtrapping av vanedannende legemidler, fra Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL).

Eskil Skjeldal

Pasientsikkerhet og kurs

SKIL har pasientsikkerhet i fokus. De jobber for å heve kvaliteten i fastlegeordningen og andre legetjenester utenfor sykehusene. SKIL skaper kvalitetsforbedring i legetjenester utenfor sykehusene gjennom kurs for leger, kvalitetsseminarer for kommunene, forskning og faglige innspill til myndighetene. Kvalitetsarbeid skal skape en endringskultur som forebygger feilbehandling og pasientskader. SKIL gir leger og kommuner verktøy, data og møteplasser for å bedre kvaliteten i egen praksis. Se her for SKILs kurs til leger og kommuner.

Trapp ned

Trapp ned er et hjelpemiddel som startet som et grasrotprosjekt, men som SKIL etter hvert fikk finansiering for å drifte. Trapp ned skal ikke erstatte egen faglig vurdering og rådgivning, men tilbyr informasjon og anbefalinger basert på tilgjengelige data, uten at det garanterer nøyaktighet eller fullstendighet.

Tre steg, og mange hjelpemidler

Innholdet i veilederen baserer seg på Helsedirektoratets nasjonale veileder for bruk av vanedannende legemidler. Trapp ned er delt inn i tre steg: 1) Forebygging, 2) forberedelse til nedtrapping og 3) nedtrapping. Du får tips og sjekklister, samt verktøy som håndbok i klinisk kommunikasjon, tips til motiverende intervju og nasjonale retningslinjer for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. På siden finner du også fagartikler og en nedtrappingskalkulator.

Kilde: Trapp ned! Et digitalt hjelpemiddel fra SKIL (Erfaringskompetanse.no)

0

Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter (Erfaringskompetanse.no)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Det kan være en styrke å dele egen tapserfaring, men det bør gjøres med varsomhet. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

– Studien vår viser nyanser i hvordan og når egenerfaring kan komme pasienten til gode, og når det heller kan bli et hinder, forteller Kaia Maria Tollaksen Nilsen og Anna Tungodden.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handlet om hvordan helsepersonell som selv har opplevd sorg og tap opplever å bruke sine erfaringer i møte med etterlatte pasienter. Vi ønsket å utforske hvordan egenerfaring med sorg påvirker terapeutrollen, og hvilke muligheter og fallgruver som finnes. Vi la særlig vekt på hvordan terapeuter deler sin sorgerfaring med pasientene. Dette er særlig aktuelt fordi forskning viser at en trygg og autentisk terapeutisk relasjon er viktig for god terapi. Videre viser forskning at flere etterlatte uttrykker ønske om terapeuter med egenerfaring. For å utforske dette, intervjuet vi terapeuter som alle hadde opplevd sorg.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi stilte åpne, utforskende spørsmål om terapeutenes egne erfaringer med sorg. Hvert intervju fokuserte derfor først på å bli kjent med deltakerne i studiens egen sorghistorie, og reflektere rundt hvilke aspekter av sin egen tapsopplevelse deltakerne hadde valgt å integrere i sitt terapeutiske virke. Spørsmålene fokuserte på å utforske i dybden hvordan terapeutene eventuelt delte disse sorgerfaringene med pasienter, og hvilke refleksjoner de gjorde seg rundt bruken av egenerfaring i terapi.

– Hva fant dere?

– Vi fant at det å dele sin egen tapserfaring i rollen som terapeut kan være en styrke, men bør gjøres med varsomhet. Sorgerfaringen bør være bearbeidet, og man bør dele sin erfaring med intensjon om å først og fremst hjelpe pasienten, heller enn ved ønske om å dele egen sorg. Videre fant vi at det å dele sin egen erfaring med pasienter kan være med på å styrke den terapeutiske relasjonen, gitt at man vurderer om relasjonen er trygg nok, at det er riktig tidspunkt for å dele erfaringen og at pasienten har emosjonell kapasitet til å ta inn terapeutens erfaring.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Fordi mange terapeuter har egne erfaringer med tap og sorg, men det finnes lite kunnskap om hvordan dette påvirker klinisk praksis. Dette tenker vi er særlig viktig innen sorgfeltet, ettersom vi alle på et punkt i livet vil oppleve sorg og tap. Vi tenker det er viktig også for de etterlatte som søker hjelp, at det kommer mer forskning på hvordan terapien kan skreddersys etter deres behov. I sorgterapi kan terapeutens bruk av egenerfaring, når det gjøres klokt, bidra til å bygge tillit og normalisere sorgreaksjoner. Dette kan gjøre hjelpen mer treffsikker og meningsfull for pasienten.

Les hele saken: Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter ( Erfaringskompetanse.no)

0

Bokanmeldelse: Et verdig punktum (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er til dels hjerteskjærende, og full av livslang kjærlighet.

En av samtaleterapiens nestorer takker av, etter et langt liv i den eksistensielle psykoterapiens tjeneste.

Daniel Willumstad Gunstveit

Hour of the Heart er en samling psykoterapeutiske fortellinger etter samme modell som Kjærlighetens bøddel og Momma, and the Meaning of Life. Likevel er noe annerledes. Irvin Yalom har blitt vesentlig eldre, men viktigere er at han har mistet sin kone og livsvitne, Marilyn. Hun døde av kreft i 2019, en prosess som ble skildret i boka A Matter of Death and Life, hvor Irvin og Marilyn skriver annethvert kapittel frem til døden bryter opp det langvarige ekteskapet. Boka er til dels hjerteskjærende og full av livslang kjærlighet.

A Matter of Death and Life skrev Irvin Yalom om sin begynnende demens som satte begrensninger for den kliniske praksisen hans – han slet rett og slett med å huske enkelte pasienter fra time til time. Likevel følte han at han fremdeles hadde noe å tilby pasientene, og bestemte seg for å gå over til enkeltstående konsultasjoner. Det er her Hour of the Heart plukker opp tråden.

Les hele anmeldelsen: Et verdig punktum (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Hour of the Heart. Connecting in the Here and Now. FORFATTER Irvin D. Yalom & Benjamin Yalom. ÅR 2024. FORLAG SD Books. SIDER 256

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑