Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Legemidler

Dette sier oppslagsverkene om angstlidelser

engstelig tenåringsjente sjekker mobilen
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.

Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler om generalisert angstlidelse, panikklidelse og fobier.

Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Legemiddelhåndboken

Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

0

Mildere enn fryktet når pasienter slutter med antidepressiva

eldre deprimert mann som tar piller
Forskergruppen konkluderer med at selv om det er vanlig å oppleve plager etter seponering, er det gjennomsnittlige symptombildet mildt. Ill. foto: Colourbox.

En stor systematisk oversikt og meta-analyse publisert i JAMA Psychiatry kaster nytt lys over hva som skjer når pasienter avslutter behandling med antidepressiva. Forskningen viser at selv om mange opplever enkelte kroppslige og psykiske symptomer, er disse som regel milde og ligger under terskelen for det som defineres som et klinisk betydningsfullt seponeringssyndrom.

Forskernes konklusjon var at personer som sluttet med antidepressiva, i gjennomsnitt opplevde ett ekstra symptom sammenlignet med dem som fortsatte med behandlingen, eller som seponerte placebo.

Det vanligste symptomet i de første to ukene etter avslutning var svimmelhet, fulgt av plager som kvalme, vertigo og nervøsitet. Likevel var det ingen tydelig økning i depressive symptomer i tiden rett etter seponeringen.

Viktig skille mellom abstinens og tilbakefall

Forskerne understreker at depressive symptomer ikke var mer utbredt hos dem som sluttet med medisinen. Det betyr at dersom depresjon utvikler seg på et senere tidspunkt, er det sannsynligvis snakk om et tilbakefall av selve sykdommen – ikke en direkte følge av seponeringen.

Grundig datagrunnlag

Analysen baserte seg på gjennomgang av store medisinske databaser som Embase, PsycINFO, Ovid MEDLINE og Cochrane Library og inkluderte data fra 50 kliniske studier med til sammen 17828 deltakere. Oppfølgingstiden strakte seg fra én dag til nesten et år, og både ulike typer antidepressiva og pasientgrupper ble analysert.

Resultatene viste en økt risiko for svimmelhet (odds ratio 5,52), samt en tydelig, men mindre markert økning i kvalme, vertigo og nervøsitet.

Klinisk betydning

Forskergruppen konkluderer med at selv om det er vanlig å oppleve plager etter seponering, er det gjennomsnittlige symptombildet mildt. Den viktigste kliniske implikasjonen er derfor behovet for å skille mellom kortvarige og forbigående seponeringssymptomer og ekte tilbakefall av depresjon, som krever behandling.

Studien gir dermed et mer nyansert bilde av fryktede abstinensliknende symptomer, og kan bidra til bedre pasientinformasjon og tryggere nedtrapping av antidepressiva i klinisk praksis.

Dette sammendraget ble laget med støtte av KI-tjenesten Perplexity, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Incidence and Nature of Antidepressant Discontinuation SymptomsA Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Psychiatry)

Relevante søkeord: depresjon, antidepressiv, SSRI, seponering

0

Hva skriver oppslagsverkene og retningslinjene om utvikling av ADHD-behandling?

Foreldre med bråkete barn
Både voksne og barn kan rammes av ADHD. Ill.foto: Colourbox.

ADHD og behandlingen av den har vært gjenstand for intens debatt. De siste fem årene har det vært en betydelig utvikling innen behandling av ADHD.

I de forskjellige kildene er ulike behandlinger vektlagt. I den norske retningslinjen står det at det  alltid må vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har forskjellige anbefalinger for barn og voksne. I kapittelet om behandling av barn beskrives behandling som er under utvikling (emerging). Ingen av preparatene som beskrives der (serdexmethylfenidat og viloksazin) er i dag (05.09.2025) tilgjengelig i Norge. Behandlingsalgoritmen for barn er inndelt i barn 4-6 år og barn i alderen 6-18 år.

For de yngste barna anbefaler BMJ Best Practice foreldretrening i atferdsregulerende tiltak, klasseromstiltak og psykoedukasjon. Metylfenidat og guanfacin anbefales som henholdsvis 2. og 3. linje-tiltak.

For barn i alderen 6-18 år anbefaler BMJ Best Practice psykoedukasjon og atferdsterapi som førstelinjetiltak, samt å vurdere stimulerende medisiner (metylfenidat eller amfetamin). Som andrelinjetiltak anbefaler BMJ Best Practice å starte behandling med stimulerende medisiner med tillegg av atferdsterapi.

Også kapittelet om behandling av voksne har et avsnitt om emerging treatments.

Der beskrives guanfacin som et kommende medikament, men det er, ifølge RELIS i 2023, ikke godkjent for behandling av ADHD hos voksne, kun til barn i alderen 7-17 år. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.

I Felleskatalogen står det om guanfacin depottabletter: Til behandling av ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)​/​hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og ungdom 6-17 år hvor bruk av stimulantia ikke har vist seg egnet, ikke tolerert eller er ineffektive. Skal brukes som del av et omfattende behandlingsprogram for ADHD som vanligvis omfatter psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak.

UpToDate

Oppslagsverket UpToDate skriver blant annet at oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er en kronisk tilstand, og at opplæring av pasienter, pårørende og lærere om diagnosen er en viktig del av behandlingen. Pasientens og pårørendes verdier og preferanser er avgjørende faktorer når man skal vurdere om man skal starte medikamentell behandling.

UpToDate skriver videre at behandlingen av barn med ADHD bør sette mål som er realistiske, oppnåelige og målbare. Spesifikke mål kan endres i løpet av behandlingen og bør bestemmes i samråd med omsorgspersoner, barnet og skolen.

For de fleste skolebarn og ungdommer som oppfyller de diagnostiske kriteriene for ADHD og  spesifikke kriterier for medikamentell behandling, foreslår UpToDate innledende behandling med sentralstimulerende legemidler kombinert med atferdsterapi for å forbedre kjernesymptomer og målrettede utfall. Imidlertid kan ikke‑stimulerende medikamenter være mer hensiktsmessige for enkelte barn.

Retningslinjer

I den norske faglige retningslinjen (sist oppdatert 2022) står det at det må alltid vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av. Psykoedukasjon med informasjon om diagnosen er det første trinnet i behandlingen. Opplæringen bør inkludere informasjon til nære familiemedlemmer, som foreldre, ektefelle, søsken, barn og andre, personell i barnehage og skole og andre dersom det gis tillatelse til dette.

Tiltakshåndboka

Tiltakshåndboka, utgis av RBUP og går jevnlig gjennom dokumentasjonen av tiltak for barn og unge. I dagens utgave (05.09.2025) er det en oversikt over hvilke tiltak som anbefales i behandling av ADHD hos barn og unge under 18 år. Tiltakene er vurdert ved hjelp av GRADE. Psykoedukasjon og foreldreveiledning har fått spesielt høy skåre der.

Cochrane Library

Cochrane Library har publisert flere relevante oversikter, særlig på medikamentell behandling, foreldreopplæring og sammenligning av forskjellige behandlingsformer for barn med ADHD. Helsebiblioteket har en oversikt over systematiske oversikter om ADHD fra Cochrane. Den nyeste er fra 2023 og gjelder metylfenidat. Konklusjonen der er at metylfenidat, sammenlignet med placebo eller ingen intervensjon, kan forbedre lærervurderte ADHD-symptomer og generell atferd hos barn og ungdom med ADHD. Det kan være ingen effekt på alvorlige bivirkninger og livskvalitet. Videre står det at på grunn av hyppigheten av ikke-alvorlige bivirkninger knyttet til metylfenidat er blinding av deltakere og de som vurderer utfallene særlig utfordrende.

Relevante søkeord: ADHD, behandling, metylfenidat, ritalin, atferd, foreldreopplæring, psykoedukasjon

0

Debatt: Antipsykotika virker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung kvinne som holder seg for ørene
Effektene er moderate, men viktige, da det dreier seg om svært alvorlig sykdom. Ill. foto: Colourbox.

Det kommer stadig innspill i media der antipsykotika fremstilles som ineffektive, unødvendige og skadelige. Disse fremstillingene er ikke bare faglig ubalanserte, men også ofte potensielt skadelig for pasientene våre og for behandlingsklimaet.

Lars Lien, Niclas Halvorsen, Ulrika Larsson, Jan Ivar Røssberg, Shahram Shaygani, Melissa Weibell, Marianne Smetop, Kristina Norheim Lorentzen, Solveig Reitan

Påstander som at effekten av antipsykotika ved akutte psykosetilstander er så svak at medikamentene knapt fortjener sitt navn, er ikke i tråd med den samlede forskningslitteraturen, klinisk erfaring eller internasjonale anbefalinger. Vi i styret i Norsk psykiatrisk forening finner det nødvendig å kommentere på noen av disse innspillene for å sikre at norske leger behandler pasienter med psykiatriske sykdommer kunnskapsbasert.

De som står bak slike påstander, benytter seg ofte av «kirsebærplukking», det vil si selektiv utvelgelse av data som støtter egne synspunkter, mens motstridende funn ignoreres. Et nylig eksempel er en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Her fremheves svakere funn med metodiske svakheter, mens den samlede evidensen og hovedstrømmen i psykiatrisk forskning utelates.

Antipsykotika har i flere tiår vært en sentral del av behandlingen av psykoselidelser. Store metaanalyser dokumenterer at medikamentene gir signifikant reduksjon i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo (2). Effektstørrelsene er gjennomgående moderate, men klinisk meningsfulle, da det dreier seg om svært alvorlig sykdom.

Les hele debattinnlegget: Antipsykotika virker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

Mann med hårtap
DMP skjerper oppmerksomheten rundt bivirkninger ved behandling av hårtap. Ill. foto: Colourbox.

Menn som bruker finasterid for behandling av hårtap skal få bedre informasjon om mulige psykiske bivirkninger, inkludert risiko for selvmordstanker. Pakningsvedlegget blir oppdatert, og pakningene vil inneholde et pasientkort som minner om risikoen.

Finasteride 1 mg brukes mot hårtap hos menn og finasteride 5 mg mot forstørret prostata. I 2024 var det over 22 000 menn i Norge som fikk behandling med finasterid.

DMP har totalt mottatt 5 meldinger om mistenkte bivirkninger som handler om selvmordstanker. Meldingene gjelder menn som har vært behandlet for hårtap.

– Det blir en skjerpet oppmerksomhet rundt psykiske bivirkninger ved bruk av finasterid i behandling av hårtap. Vi oppfordrer pasienter som opplever humørsvingninger, seksuelle problemer, depresjon og selvmordstanker til å ta kontakt med lege, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved DMP.

Les hele saken: Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

0

Kronikk: Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? (Tidsskrift for den norske legeforening)

psykose
Bruk i tvangsbehandling stiller ekstra høge krav til kunnskapsgrunnlaget. Ill. foto: Colourbox.

Den vitskaplege evidensen tyder på at effekten av antipsykotika ved akutte psykosar er så svak at midla knapt kan forsvare namnet sitt.

Trond F. Aarre

I januar 2025 publiserte Helsedirektoratet retningsliner for medikamentell behandling ved psykosar (1). Direktoratet skriv: «Erfaring viser at det oppleves uforsvarlig å ikke tilby antipsykotika». Når det står «oppleves uforsvarlig» og ikkje «er uforsvarlig», kan forklaringa vere at evidensen for behandlinga er svakare enn ein skulle tru. Sjølv om antipsykotika vert sett på som ein sjølvsagt, for ikkje å seie obligatorisk, behandling for akutte psykosar, viser forskinga at det er få som har avgjerande nytte av midla (2–6).

Kunnskap om nytten av antipsykotika er påtrengande viktig. Midla vert jamvel brukte i tvangsbehandling. Skal det vere akseptabelt, må vi stille ekstra høge krav til kunnskapsgrunnlaget og kjennskapen til det.

Les hele kronikken: Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bruk Helsebibliotekets ressurser om psykisk sykdom hos eldre

Eldre mann som spiller gitar for to eldre kvinner
Sykehjemspasienter er en variert gruppe. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir enkel tilgang til oppslagsverk, sjekklister og skåringsverktøy som kan benyttes for bedre utredning og behandling av eldre.

Generelle oppslagsverk som UpToDate har egne kapitler som handler om generell geriatri. Demenskapitlene finner du her under neurologic disease. Depresjon er ganske vanlig hos eldre, og UpToDate har et eget kapittel om unipolar depresjon hos eldre.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du kapitler om alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre. I demenskapittelet er diffensialdiagnostisering viktig.

Eldre og legemidler

Mange eldre bruker flere legemidler og kan være overmedisinerte. Sjekklister for legemidler kan da være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at en ved å klikke på et virkestoff får opp alle preparatene med samme virkestoff. Legemiddelhåndboka har et godt kapittel om Eldre og legemidler. Helsebiblioteket har dessuten laget oversiktlige og brukervennlige sider om Eldre og legemidler. 

Demens

Til utredning av demens vil skåringsverktøy kunne være til hjelp. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Nyeste utgave kom i februar 2025, og den blir stadig oppdatert. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, som inkluderer alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 07.01.2024.

0

Overdoseselvmord fra medisiner på resept (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hånd tabletter bord
Mange overdoseselvmord skjer med medikamenter. Ill. foto: Colourbox.

Overdoseselvmord skyldes i første rekke inntak av reseptbelagte opioider og benzodiazepiner, ikke illegale opioider.

Mari Asphjell Bjørnaas

I USA har man siden 1990-tallet hatt en utstrakt markedsføring og forskrivning av opioider. Etter hvert ble opioider nærmest oppfattet som ufarlige smertestillende, og en eskalering av bruken fulgte (1). Dette førte til en «epidemi» av opioidavhengighet og -dødsfall, i et omfang vi ikke har sett i like stor grad i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke er påvirket av de samme strømningene. Undervurderer vi hvor farlige opioider og andre vanedannende medisiner er når vi forskriver dem? Overvurderer vi kontrollen vi har gjennom Reseptregisteret, e-resepter og universelle helsetjenester?

Nyman og medarbeidere viser i studien som nå publiseres i Tidsskriftet, at 94 % av alle som døde av overdoseselvmord i perioden 2016–21 hadde opioider i blodet (2). De viser også at det ikke er heroin og medikamenter brukt i legemiddelassistert rehabilitering som utgjør hovedproblemet, men heller andre opioider som må forskrives på resept. Vi kan ikke utelukke at noen av legemidlene er kjøpt illegalt og illegalt produsert eller illegalt omsatt ved at noen selger sine forskrevne medisiner. Men vi må ta innover oss at mange overdoseselvmord i Norge ser ut til å bli gjennomført med medisiner forskrevet for å hjelpe pasienten.

Antidepressiver ble også funnet ved 43 % av dødsfallene i denne studien, som kan passe med behandling for depressive lidelser, der økt selvmordsrisiko er kjent. Men hos de aller fleste overdoseselvmordene er det opiater og benzodiazepiner i blodet, og mye av dette er nok også forskrevet av leger: opiater først og fremst som smertelindring, benzodiazepiner mot angst og uro, i noen grad for søvn. Felles for disse medikamentgruppene er at de er avhengighetsskapende. Det finnes motgift mot begge medikamentgruppene. Likevel er det dette de dør av.

Les hele kommentaren: Overdoseselvmord fra medisiner på resept | Tidsskrift for Den norske legeforening

Les originalartikkelen: Toksikologiske funn ved overdoseselvmord 2016–21

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑