Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Kropp og sinn

Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien (FHI)

Ventende pasienter med munnbind
Den første virusvarianten ga høyere risiko for senfølger etter covid-19. Ill.foto: Colourbox.

Andelen som oppsøkte lege for senfølger etter covid-19 var høyere blant smittede som før pandemien hadde psykiske- eller respiratoriske helseplager. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Videre viser studien en økt risiko blant kvinner, middelaldrende og de som ble smittet med Wuhan-viruset. Forskerne fant at man med god presisjon kunne beregne hvem som ville ha behov for legehjelp på grunn av langvarige plager.

Studien: Predictors of the post-COVID condition following mild SARS-CoV-2 infection | Nature Communications

Demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige risikofaktorer Studien er basert på data fra beredskapsregisteret (BeredtC19), og inkluderer 214 667 personer i alderen 30-70 år, registrert smittet med SARS-CoV-2 med PCR test i perioden mellom juli 2020 og januar 2022. Alle deltakerne ble fulgt i 180 dager etter smitte. I tråd med WHOs definisjon av senfølger etter covid-19, ble senfølger etter covid-19 registrert på dem som i perioden fra tre måneder til seks måneder etter smitte besøkte fastlegen for problemer knyttet til tretthet, respirasjonsproblemer som tung pust eller andre kjente symptomer på senfølger etter covid-19.

— Vi fant at helsetjenestebruk knyttet til psykologiske, respiratoriske og uspesifikke helseplager i årene før pandemien var forbundet med en forhøyet risiko for legediagnostisert senfølger etter covid-19-tilstand etter smitte. Vi fant også at individer smittet med den første virusvarianten hadde en høyere risiko for senfølger etter covid-19, forteller seniorrådgiver Bjørn-Atle Reme ved FHI. — Mens risikoen var høyere blant kvinner og middelaldrende, fant vi ingen tydelig forskjell i utbredelsen av senfølger etter covid-19 på kryss av sosial bakgrunn knyttet til utdanningsnivå eller inntekt, forsetter han.

Les hele saken: Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien (FHI)

0

Debatt: Den digitale omsorgstjenesten er viktig, og helsepersonellet må håndtere konsekvensene (Dagens Medisin)

sykepleier som ser på klokka og sitter med laptop pc
Fremtiden er nå. Ill.foto: Colourbox.

DIGITALISERING AV OMSORGSTJENESTENE gir økt fleksibilitet og standardiserte registreringer. Likevel må helsepersonell forstå teknologienes innvirkning på helsehjelpen, fordi de møter utfordringer knyttet til faglige verdier, roller og arbeidsfordeling.

Aud Uhlen Obstfelder m.fl.

Digitalisering blir ofte forbundet med framtiden og videre planer, men omsorgstjenestene digitaliseres nå. Helsepersonell bruker digitale journalsystemer, oppslagstavler og meldingssystemer til å planlegge og gjennomføre pasientarbeidet. Via apper på jobbmobilen kommuniserer de med pasienter, pårørende og andre ansatte. De registrerer og dokumenterer hendelser og oppgaver og de følger opp alarmer fra trygghetssensorer.

Fordelene er mange:

  • Nå slipper de å dra innom pasientenes hjem (de kan bruke digital hjemmeoppfølging).
  • De behøver ikke å gå innom pasientrommene (trygghetssensorer sørger for dette).
  • Det er ikke behov for å skrive løpende rapport (standardiserte registreringer er blitt normen).
  • De trenger ikke å møte kollegaene i vaktskiftet (digitale rapporter tar seg av det).

Noen av systemene og teknologiene er så innvevd i arbeidet at de ikke lenger omtales som teknologier, men som arbeidsoppgaver som må gjøres – som å skrive en rapport.

Les hele innlegget: Den digitale omsorgstjenesten er viktig, og helsepersonellet må håndtere konsekvensene (Dagens medisin)

1

Manglende somatisk oppfølging hos pasienter med psykiske lidelser (ROP)

mann som har brystsmerter
Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har mottatt flere meldinger om manglende oppfølging av somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser. Dette har ført til at pasienter har fått lite forebyggende helsehjelp eller mangelfull helsehjelp når akutt sykdom oppstår.

MARTE FRIMAND

Den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse er hjerte- og karsykdom. Det er også kjent at disse pasientene lever 15-20 år kortere enn den øvrige befolkningen. Det er somatisk sykdom, ikke selvmord eller andre direkte konsekvenser av deres psykiske lidelse, som hovedsakelig forklarer forskjellen.

Ukom har mottatt flere varsler om mangelfull somatisk helsehjelp til pasienter med psykiske lidelser. Dette har ført til at Ukom nå kommer med rapporten Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Les hele saken: Manglende somatisk oppfølging hos pasienter med psykiske lidelser (ROP)

0

Debatt: God helse og langt liv – også for mennesker med psykisk sykdom (Dagens Medisin)

kvinne som drikker alkohol
Psykisk sykdom og rus øker risikoen for hjerte- kar og kreftsykdommer. Ill.foto: Colourbox.

Mennesker med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet har som gruppe gjennomsnittlig 20 år kortere levealder enn befolkningen ellers. Er denne ulikheten i livsutsikter noe vi bare skal akseptere, eller er tiden inne for målrettede tiltak som kan bidra til å utjevne forskjeller?

Anne-Karin Rime, president i legeforeningen, Ole Marius Minde Johnsen landsleder i Mental helse.

NESTEN 60 PROSENT av overdødeligheten skyldes i all hovedsak somatiske sykdommer. Denne gruppen har blant annet høyere forekomst av en rekke sykdommer, som kreft og hjerte- karsykdom, infeksjoner og tannhelseproblemer. For mange med psykisk sykdom sitter det langt inne å søke hjelp for både psykiske og fysiske helseutfordringer.

Ulikhetene i leveutsikter har ikke endret seg på mange tiår tross utallige løfter fra skiftende regjeringer om økt satsing på psykiatrien og på forebyggende tiltak. Skal vi godta at det faktisk er slik eller skal vi endelig få gjort noe med det? Regjeringen lanserte før sommeren en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Gir det håp?

Les hele innlegget: God helse og langt liv – også for mennesker med psykisk sykdom

0

Sammenheng mellom PTSD og somatisk helse (ROP)

fortvilet kvinne
Mens de psykiske virkningene av PTSD er velkjent, har det vært mindre fokus på somatiske tilstander hos pasientgruppen.. Ill.foto: Colourbox.

En ny studie viser at personer som lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Helsepersonell bør være ekstra oppmerksomme på pasienter med PTSD, som i tillegg har lav sosioøkonomisk status og psykiske lidelser.

Marte Goplen

Nye perspektiver

NKROP-stipendiat Grethe Emilie Roer, og hennes medforskere, står bak den nye studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Psychiatry.

Les forskningsartikkelen: The impact of PTSD on risk of cardiometabolic diseases: a national patient cohort study in Norway

Den psykiske påvirkningen av PTSD er velkjent, mens mindre oppmerksomhet har vært viet til somatiske tilstander hos pasientgruppen. I denne studien har forskerne derfor sett nærmere på risikoen for utvikling av kardiometabolske sykdommer hos PTSD-pasienter.

Kardiometabolske sykdommer inkluderer blant annet hjerte- og karsykdommer, som hypertensjon (høyt blodtrykk), fedme og type 2 diabetes mellitus.

Disse somatiske sykdommene utgjør en betydelig helseutfordring og kan ha alvorlige konsekvenser for individets velvære, livskvalitet og levetid.

Studert data fra vanlige folk

Roer forklarer at det de siste tiårene er blitt økt bevissthet rundt sammenhengen mellom PTSD og kardiometabolske sykdommer. Like fullt er mye av forskningen som er gjennomført, foretatt blant krigsveteraner og ikke i sivile befolkninger.

Denne studien er derfor en av de første i sitt slag, hvor forskerne har utført en retrospektiv registerbasert kohortstudie i den sivile befolkningen. Data for 7 800 voksne norske PTSD-pasienter, ble sammenlignet med den generelle befolkningen over en seksårsperiode.

Resultatene i studien viste at personer med PTSD hadde en markant høyere risiko for å utvikle kardiometabolske sykdommer, sammenlignet med de uten PTSD.

Les hele saken: Sammenheng mellom PTSD og somatisk helse (ROP)

0

SSRI og fotosensitivitet (RELIS)

mann som soler seg
Anerkjente RELIS fant ikke gode holdepunkter for å advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. Ill.foto: Colourbox.

Vi finner ikke faglige holdepunkter for at man må advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. De generelle rådene om bruk av solkrem og å unngå overdreven soleksponering bør uansett følges, uavhengig av SSRI-bruk.

RELIS er kjent med at en pasient har autoseponert sertralin umiddelbart etter å ha fått informasjon på apoteket om at bruk kunne gi hudforandringer ved soleksponering.

Ved søk i tilgjengelig litteratur framstår ikke fotosensitivitetsreaksjoner som et uttalt problem ved behandling med SSRI. Fotodermatoser utgjør <1 % av alle rapporterte hudbivirkninger av SSRI i kliniske studier, og dette omtales som sjeldent forekommende, tatt i betraktning alle som behandles med SSRI på verdensbasis og fordi det kun er rapporter om enkelte tilfeller (1,2).

Under oversiktstema i UpToDate, et anerkjent medisinsk oppslagsverk, er ikke SSRI på listen over legemidler som vanligvis gir fotosensitivitetsreaksjoner (3). Vi har kun funnet publisert enkeltkasuistikker om dette, samt at lysømfintlighet er nevnt som en «sjelden» bivirkning i preparatomtalen (SPC) til Zoloft (4).

Vi finner ikke faglige holdepunkter for at man må advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. De generelle rådene om bruk av solkrem og å unngå overdreven soleksponering bør uansett følges, uavhengig av SSRI-bruk.

Kommunikasjon om bivirkninger til pasienter generelt, og brukere av psykofarmaka spesielt, kan være utfordrende, spesielt når man ikke har mulighet til å korrigere eventuelle misforståelser. Unyansert og for generell informasjon kan få uheldige konsekvenser, selv om det gis i beste mening. Vi har ikke vært i kontakt med apotekkjedene for å undersøke om dette er et generelt anbefalt råd, men vil anta at flere pasienter kan komme til å spørre om dette nå i sommerperioden.

Kilde: SSRI og fotosensitivitet (RELIS)

0

Høy forekomst av psykiske lidelser hos unge voksne som bruker sterke smertestillende medisiner (FHI)

ung gutt som har det vondt
Mange som bruker smertestillende på blå resept, er under 44 år. Ill.foto: Colourbox.

Blant personer med langvarige smerter som får smertestillende på blåresept, er forekomsten av psykiske lidelser betydelig høyere enn i den øvrige befolkningen. Særlig høy er forekomsten blant unge voksne som bruker smertestillende medisiner (opioider). Dette viser en stor registerkoplingsstudie.

Smertetilstander som varer tre måneder eller lenger, faller inn under kategorien langvarig smerte. Å leve med slike smerter kan være svært utfordrende. Mange opplever at det går ut over deres livskvalitet og evne til å fungere i hverdagen. Tidligere studier har vist at personer med langvarige smerter oftere har en psykisk lidelse enn de som ikke har langvarige smerter, men det mangler tall fra store, representative studier. Det mangler også kunnskap om hva som kjennetegner de som både har langvarige smerter og psykiske lidelser.

– I denne studien har vi benyttet en kopling mellom flere av de største landsdekkende helseregistrene. Dermed var det mulig å lage en fullstendig oversikt over alle registrerte diagnoser på psykiske lidelser i helsetjenesten hos personer som får medikamentell behandling for langvarig smerte, sier Line C. Gjerde, som er seniorforsker ved FHI og førsteforfatter av studien.

Nasjonal statistikk viser at mellom 16 og 22 prosent av den voksne befolkningen i Norge hadde en psykisk lidelse i løpet av 2018.

I Gjerdes studie var tallene slik:

  • Blant studiens personer som gikk på smertestillende på blåresept, hadde 36 prosent en psykisk lidelse i 2019.
  • Blant personer mellom 18 og 44 år hadde 42 prosent en psykisk lidelse i 2019. Dette var uavhengig av om de gikk på sterke eller andre typer smertestillende medisiner (opioider versus ikke-opioider).
  • I gruppen unge kvinner som brukte opioider på blåresept var forekomsten hele 50 prosent.

– For så godt som alle typer psykiske lidelser fant vi at forekomsten var høyere blant de som brukte opioider sammenlignet med de som brukte andre typer smertestillende. Det som overrasket oss var at forekomsten var så mye høyere hos den yngste aldersgruppen, altså de som var mellom 18 og 44 år, sier Gjerde.

Les hele saken: Høy forekomst av psykiske lidelser hos unge voksne som bruker sterke smertestillende medisiner (FHI)

0

Psykisk helse i Europa under COVID-19 (Lancet Psychiatry)

tre unge damer med munnbind
For voksne som allerede lever med psykiske lidelser, var konsekvensene av pandemien ikke entydige. Ill.foto: Colourbox.

Det anerkjente tidsskriftet Lancet Psychiatry publiserte i juni en fritt tilgjengelig systematisk oversikt over psykisk helse under korona-pandemien.

COVID-19-pandemien forårsaket umiddelbare og vidtrekkende forstyrrelser for samfunnet, økonomien og helsetjenestene. Forskerne undersøkte effekten av pandemien på mental helse og psykisk helsevern i europeiske land med høy inntekt. De inkluderte 177 longitudinelle og gjentatte tverrsnittstudier som sammenliknet prevalens eller forekomst av psykiske helseproblemer, alvorlighetsgrad av psykiske helsesymptomer hos personer med allerede eksisterende psykiske helsetilstander, eller bruk av psykisk helsetjeneste før versus under pandemien, eller mellom ulike tidspunkter under pandemien.

Prevalens og bruk av helsetjenester svingte

Epidemiologiske studier rapporterte høyere forekomst av enkelte psykiske problemer under pandemien sammenlignet med før, men denne økningen ble i de fleste tilfeller redusert over tid. Omvendt viste studier av helsejournaler redusert forekomst av nye diagnoser ved starten av pandemien, som gikk ytterligere ned i løpet av 2020. Bruken av psykisk helsetjenester gikk også ned ved utbruddet av pandemien, men økte senere i 2020 og gjennom 2021, selv om bruksraten ikke kom tilbake til pre-pandeminivåer for enkelte tjenester. Forskerne fant ulike effekter av pandemien på mental helse og sosiale utfallsmål for voksne som allerede lever med psykiske lidelser.

Les mer: Mental health in Europe during the COVID-19 pandemic: a systematic review (Lancet Psychiatry)

Relevante søkeord: covid-19, covid19, psykisk helse, mental helse, Europa

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑