Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Les gratis: tidsskrifter om innvandring og minoritetsspørsmål

Helsebiblioteket har en del tidsskrifter for dem som jobber med minoritetsspørsmål. Ill.foto: LeeTorrens, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter om innvandring og flyktninger. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Noen av tidsskriftene har en forsinkelse på inntil et år. Det betyr at tidsskriftet må være eldre enn 12 måneder for at du skal kunne lese det i fulltekst. Tidsskriftene dekker emner som kulturkonflikt, minoritetspsykologi, innvandreres helse og en rekke andre områder. Du finner tidsskriftene på emnesidene for flyktninger og innvandrere.

Her er noen eksempler:

Cross Cultural Management. Tilgjengelig fra 2001 til i dag. Forsinkelse: 180 dager.

Cultures & conflits. Tilgjengelig fra 1990 til i dag.

Journal of Comparative Family Studies. Tilgjengelig fra 1994 til i dag.

Journal of Immigrant and Minority Health. Tilgjengelig fra 1999 til i dag. Forsinkelse: 365 dager

Aktuelle lenker:
Tidsskrifter om innvandrere og flyktninger
Helsebibliotekets sider om innvandrere og flyktninger

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. 

Mer alvorlige psykose-symptomer hos innvandrere (Dagens Medisin)

Afrikanske innvandrere opplever diskriminering i større grad enn innvandrere fra andre deler av verden. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Innvandrere med schizofreni og psykoselidelser har flere alvorlige symptomer enn etniske nordmenn. Miljøfaktorer kan være årsaken til denne sammenhengen, ifølge et nytt doktorgradsarbeid.

Psykolog og stipendiat Akiah Ottesen Berg ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo fant i tillegg at innvandrere har mer positive symptomer, det vil si vrangforestillinger og hallusinasjoner, i tillegg til mer depresjon enn etniske nordmenn.

Videre undersøkelser av de aktuelle pasientene viste at alvorlighetsgraden av disse symptomene hadde sammenheng med en grad av opplevd diskriminering.

Afrikanske innvandrere opplevde i større grad å bli diskriminert enn immigranter fra Asia og Europa. Det ble samtidig funnet større grad av symptomer hos afrikanere.

Berg fant en mulig sammenheng mellom vitamin D-mangel og psykose. Over 80 prosent av innvandrere og over halvparten av etniske nordmenn med psykose, hadde en mangeltilstand av vitaminet.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Innvandererungdom trenger noen som lytter (Sykepleien.no)

- En egen psykisk helsetjeneste for innvandrerungdom kan virke dobbelt stigmatiserende. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Innvandrerungdom har ikke behov for egen psykiatritjeneste, men trenger trolig at skolehelsetjenesten opprettholdes, særlig på videregående skole.

Man hører ofte at innvandrerungdom kan ha behov for andre psykiske helsetjenester på grunn av økt sykelighet eller mindre forbruk av tilgjengelige helsetjenester. Stemmer det?

Når det gjelder det første punktet kan ungdomsdelen av helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) gi noen svar. I den undersøkelsen målte vi den psykiske helsen hos ungdom i 10. klasse da de var 15-16 år gamle, på alle ungdomsskoler. Det var 7 300 deltakere hvorav en firedel var innvandrere. Det var små forskjeller mellom norske og ungdom med innvandrerbakgrunn, mens kjønnsforskjellene er betydelige. Dette er i tråd med en rekke andre nasjonale og internasjonale studier.

Om vi derimot går inn og ser på ulike grupper, ser vi at det er store forskjeller avhengig av foreldres opprinnelsesland. Det er ungdom fra Øst-Asia som skiller seg mest markant ut, sammen med gutter fra Øst-Europa og gutter og jenter fra Midtøsten/Nord-Afrika. Men det er også store interne forskjeller blant «norsk» ungdom. Ser vi på selvrapportert økonomisk situasjon i familien og psykisk helse, er det store forskjeller mellom de med dårlig, god og svært god råd.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Hvordan håndterer helsepersonell språklige barrierer? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

En rekke studier har vist at språklige barrierer som ikke håndteres på en god måte, reduserer kvaliteten på og tilgangen til helsetjenester. Ill.foto: iStockphoto

Tiltak for å overvinne språkbarrierer i offentlig sektor er helt nødvendig for å sikre minoritetsspråkliges grunnleggende rettigheter. En undersøkelse blant helsepersonell viser imidlertid at det hersker stor usikkerhet om når det skal benyttes tolk, og det er få rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.

Møte på en døgnavdeling på et psykiatrisk sykehus. Flere er innkalt til møte. Pasienten snakker ikke norsk, og mannen hennes påtar seg rollen som oversetter. De ansatte på avdelingen har ikke innkalt tolk, fordi de mener det blir altfor mange på møtet, og fordi mannen til pasienten stiller opp som «tolk». Forfatteren, som er innkalt som fagperson og kan pasientens morsmål, erfarer at oversettelsen mannen utfører, er av svært dårlig kvalitet og tidvis helt feil. Mannen ser ut til å streve med å forstå selv, men later som han forstår, kanskje for stolt til å innrømme at han ikke har tilstrekkelige språkkunnskaper.

Les mer: Hvordan håndterer helsepersonell språklige barrierer? En undersøkelse av tolkebruk i helsevesenet

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Pasientinformasjon på mange språk

Helsebiblioteket har en del tidsskrifter for dem som jobber med minoritetsspørsmål. Ill.foto: LeeTorrens, iStockphoto

Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå.

Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon.

Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for innvandrere, men lenker til andre portaler.

En av dem er Helsedirektoratet, men også Deichmanske bibliotek har en stor samling. Helsebiblioteket har ikke gjennomført en formell kvalitetsvurdering av innholdet.

Aktuelle lenker:

For engelsk og spansk informasjon:

MedlinePlus

Hvis disse ikke fører fram, kan du prøve Wikipedia. Norskspråklig Wikipedia har ujevn kvalitet, men det finnes unntak, og enkelte artikler har sågar merkelappen «Utmerket». Start med å søke i den norske wikipedia eller den engelske wikipedia og velg språk i venstremargen. Wikipedia vil ofte ha lenker til gode kilder.

Google har dessuten en tjeneste for oversettelse av søk:  www.google.translate. Der kan du søke på norsk og få treff på det språket du ønsker. Når du søker i Google og Wikipedia er det selvfølgelig viktig å være kritisk til det du finner. Men noen ganger er det den raskeste veien til målet.

– Uvisshet en stor psykisk belastning for papirløse (Norsk Psykologforening)

- Å måtte møte opp hos politiet hver dag med ferdig pakket koffert, er ikke bare potensielt psykologisk skadelig. Det kan også til en viss grad også betraktes som en metode for å kunne undertrykke. Foto: dapetheape, iStockphoto

Hvilke psykologiske konsekvenser kan følge av myndighetenes behandling av papirløse migranter?

Vi har spurt stipendiat i klinisk voksenpsykologi Joar Øveraas Halvorsen ved Psykologisk institutt, NTNU. Halvorsen er medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg.

– Vi vet at stressende forhold i omgivelsene som er uforutsigbare og utenfor vår kontroll, kan ha stor innvirkning på utvikling av psykiske helseplager, sier han.

Han sier at vedvarende uvisshet om eller når man kan bli uttransportert av landet, kan innebære belastninger som kan medføre alvorlige psykiske helseplager. Det samme kan mangel på kontroll over egen fremtid eller skjebne.

Halvorsen viser til regimet utlendingsmyndighetene pålegger Marie Amelie og andre som venter på uttransportering.

Les mer: Uvisshet en stor psykisk belastning for papirløse

Psykiatrien svikter asylsøkere

Ill.foto: sxc.hu.com

– Alvorlig psykisk syke asylsøkere gis urimelige avslag på behandling av psykisk helseverns spesialisthelsetjeneste, hevder psykolog Anne Cecilie Johnsen.

Noen av de dårligste asylsøkerne ved Vestfold Migrasjonshelsesenter fikk først hjelp når symptomene hadde utviklet seg slik at akutt tvangsinnleggelse ble nødvendig.

Før tvangsinnleggelsen hadde spesialist i klinisk psykologi, Anne Cecilie Johnsen ved Vestfold Migrasjonshelsesenter, henvist dem til spesialisthelsetjenesten, som vegret seg for å ta imot dem.

Les mer: Dagens Medisin: Psykiatrien svikter asylsøkere.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Jobber du med asylsøkere og flyktninger? Finn svar i ny veileder.

Jobber du av og til med tolk? Følger du opp barn av asylsøkere og flyktninger? Har du pasienter som har opplevd tortur eller annen traumatisering? Les Helsedirektoratets nye veileder: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑