Innvandrere går sjeldnere til lege med psykiske plager. Ill.foto: istockphoto
Når vi forsøker å hjelpe migranter som kommer til Norge, er det viktig at vi har kunnskap om kultur.
Av Lars Lien
MIGRASJON PÅVIRKER psykisk helse og kulturelle forskjeller har mye å si for hvordan vi forstår psykisk sykdom. Det var sentrale temaer under den store europeiske konferansen om migrasjonshelse i Oslo nylig. Flere av innleggene presenterte ny forskning på disse områdene.
Et godt eksempel er en norsk kvalitativ studie av kvinnelige migranter fra Filipinene. Forskerne undersøkte hva som kan være årsaken til et lavere forbruk av psykiske helsetjenester blant immigranter. Et av svarene de fikk var at mange av kvinnene så på depresjon som noe håndterbart som de kunne komme igjennom uten profesjonell hjelp.
Stigma og mangel på kjennskap og tilgjengelighet av psykisk helsetjeneste på Filippinene bidro til motvilje mot å søke hjelp i Norge. Informantene opplevde også en rekke strukturelle barrierer til helsetjenester som er relatert til deres posisjon som innvandrere og kvinner.
Mange flyktninger sliter med traumer. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.
Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.
Det finnes flere spesialtidsskrifter om flyktningers og innvandreres psykiske helse og forhold til storsamfunnet, men du vil også kunne finne artikler om dette i generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.
Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.
Oppslagsverk
Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.
Helsebiblioteket
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
Det kan ta flere år å utvikle alvorlig psykisk lidelse i forbindelse med migrasjon. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto
Minoritetsstatus, diskriminering og sosialt nederlag øker risikoen for alvorlig psykisk lidelse, sa forsker Akiah Ottesen Berg på Verdensdagen mot selvskading.
Siden 1800-tallet har forskere interessert seg for sammenhengen mellom migrasjon og psykose. Blant annet studerte den norske psykiateren Ørnulf Ødegård forekomsten av alvorlig psykisk lidelse blant norske emigranter til Amerika. Han fant at norske utvandrere til USA hadde markant økt risiko for å utvikle psykose – men ikke med en gang. Latenstiden var 12 år. Flere senere studier har vist samme trend.
Migrasjon øker risikoen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse – på sikt. Latenstiden kan være flere år. Det tyder på at risikoen for psykose henger sammen med hva som skjer i migrantens nye hjemland, påpekte Akiah Ottesen Berg, forsker ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).
Verktøyet skal kunne lette kommunikasjon over kulturgrenser. Ill. foto: adl21, iStockphoto
16.12.15: I dag ble et nytt verktøy for tverrkulturell kommunikasjon lansert. Verktøyet kan brukes av psykologer og psykiatere både i klinisk sammenheng og i forskning.
Av Frøy Lode Wiig
Flyktningkrisen minner oss om at pasienter uttrykker og forstår psykiatriske symptomer på ulikt vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker hvordan vi snakker om sykdom og uttrykker behov for hjelp.
Lansert onsdag 16.12
Nå lanseres Kulturformuleringsintervjuet, den offisielle norske oversettelsen av American Psychiatric Associations (APA) «Cultural Formulation Interview» i DSM-5. Verktøyet lanseres på Nasjonal fagkonferanse om helsetjenesten til asylsøkere i Oslo 16. desember. Intervjuet kan brukes både i behandlingsrommet og i forskning.
Om intervjuet
Kulturformuleringsintervjuet (CFI) består av 16 spørsmål som hjelper terapeuten i å utforske betydningen av kulturelle faktorer. I tillegg til å gi viktig klinisk informasjon, kan intervjuet hjelpe med å bygge en terapeutisk relasjon. Det kan også være et nyttig verktøy til å planlegge behandlingsforløp og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten.
Kan brukes fritt
Det er Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) og Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) som har som har samarbeidet om tilretteleggingen av den norske versjonen. Forskere og klinikere kan fritt reprodusere den norske utgaven uten å innhente tillatelse fra rettighetshaverne.
Kulturbakgrunn kan ha stor betydning for hvor godt man tilpasser seg. Ill. foto: adl21, iStockphoto
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråkligeskåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn men er i norsk oversettelse:
Den rappkjeftede Thomas Hylland Eriksen (1962-) må vel sies allerede å ha oppnådd ikonstatus sin unge alder til tross.
Anmeldt av O G Aasland
Tilfeldig – neppe! Da første utgave av denne boken forelå i 1994, var han bare 32 år, og dette er 6. utgave siden da. Ikke mange fagbokforfattere kan måle seg med det. Sammen med medforfatter Torunn Arntsen Sajjad har han dessuten også revidert boken fire ganger på disse 20 årene.
Thomas Hylland Eriksen, Torunn Arntsen Sajjad Kulturforskjeller i praksis Perspektiver på det flerkulturelle Norge. 6. utg. 283 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 465 ISBN 978-82-05-48177-0
Folk som har opplevd krigshandlinger, sliter ofte i ettertid. Ill.foto: fotorobs, iStockphoto
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy (tester) til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
Helsebibliotekets samler både norske, svenske, danske og engelskspråklige retningslinjer. En egen side med retningslinjer for psykisk helse hos flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.
