Endel søknader avvises ganske direkte, fordi man umiddelbart ser at kriteriene ikke er oppfylt. Ill.foto: Colourbox.
I 2018 søkte 400 om pasientskadeerstatning for innen psykisk helsevern. I 2022 var det 700 søknader. Svært mange søknader avvises eller får avslag.
Fra 2018 til 2022 er antall søknader om pasientskadeerstatning økt med 25 prosent. Det inkluderer en kraftig økning i søknader innen psykiatri – psykisk helsevern – på 76 prosent i femårsperioden, viser tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Psykiatri er nå det fjerde største medisinske området innen søknader om pasientskadeerstatning.
– Alle skal være trygge på at de får erstatning dersom de har krav på det. Samtidig er det viktig å sette seg inn i vilkårene før søknaden sendes. Vi er opptatt av at folk gjør det, slik at de ikke får falske forhåpninger, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE til NTB.
En andel av søknadene avvises ganske direkte, fordi man umiddelbart ser at kriteriene ikke er oppfylt.
– Det er for eksempel et krav at feilen det søkes erstatning for, er begått i helsetjenesten. Et krav om erstatning for feil begått for eksempel i skolen, vil da avvises, sier Cordt-Hansen. En annen vanlig avvisningsgrunn, er at forholdet i søknaden er foreldet.
Pasientforløp (pakkeforløp) sikrer pasienten et forutsigbart forløp og mulighet til å medvirke i egen behandling. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet har opprettet en ny side for videreutvikling av pasientforløp innen psykisk helse og rus. Bakgrunnen er at Helsedirektoratet i fjor fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å videreutvikle forløp innen psykisk helse og rus, og endre navn fra «pakkeforløp» til «nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus».
Navneendringen er allerede gjennomført. Oppdraget skal ses i sammenheng med blant annet:
Opptrappingsplanen for psykisk helse
Forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet
Ny nasjonal helse- og samhandlingsplan
Ekspertutvalg for tematisk organisering, psykisk helsevern (PHV)
Helsedirektoratet har etablert en intern redaksjonsgruppe som i 2023 gjennomgår de tre generelle forløpene:
Forforatterne mener at krise i psykiatrien i stor grad skyldes urealistiske forventninger. Ill.foto: Colourbox.
Hvis forventningene til psykiatrien øker raskere enn ressurstilgangen, vil forventningsgapet bare fortsette å øke. Da blir det krise i psykiatrien. Vi kan håndtere dette gapet ved å redusere forventninger, effektivisere behandlingen eller øke ressursene.
Anders Malkomsen, Carl Tollef Solberg
Tidligere publiserte vi en kronikk hvor vi påsto at krisen i psykiatrien i stor grad er en forventningskrise som skyldes urealistiske forventninger til hva psykiatrien kan utrette (1). Vi opplevde at vår påstand fikk bred støtte, men noen påpekte at vi i for liten grad tok hensyn til ressursbehovet.
Den siste tidens debatt om helsevesenets fremtidige økonomiske utfordringer har ytterligere understreket viktigheten av ressursperspektivet. Derfor ønsker vi å videreutvikle vårt resonnement ved å erstatte begrepet forventningskrise med forventningsgap.
Alt er ikke lystbetont for barn. Ill.foto: Colourbox.
Bakgrunn: Begrepet «tvang» har en vid betydning. Det er vanskelig å vite hva som ligger i begrepet, noe som kan ufarliggjøre og øke bruken. Erfaringsvis benyttes tvang hyppig på barneavdelinger, noe vi undersøker i denne artikkelen.
Tvangshandlinger kan anses som et brudd på barns rettigheter, og det er viktig å undersøke hyppigheten av tvangsbruk og påvirkende faktorer for å kunne redusere bruken av tvang.
Hensikt:
Hensikten med studien var å kartlegge sykepleieres erfaring med tvangsbruk på utvalgte barneavdelinger i Norge. Sekundært undersøkte vi hvilke faktorer som påvirker beslutningen om å benytte tvang, både medvirkende og reduserende faktorer.
Metode:
Studien er en beskrivende tverrsnittsstudie. Alle sykepleiere ved de utvalgte barneavdelingene (n = 250) ble invitert til å delta i studien og fikk tilsendt et spørreskjema. Beskrivende analyse ble benyttet ved hjelp av SPSS versjon 27.1 og Excel versjon 16.47.
Resultat:
Spørreskjemaet ble besvart av 117 sykepleiere (47 prosent). Analysene viser at 96 prosent av studiedeltakerne har benyttet tvang de siste tolv månedene, 47 prosent oppga å ha benyttet tvang noen ganger, mens 43 prosent benyttet tvang ukentlig. Tvang brukes oftest på barn under fire år. Økt tvangsbruk ble hyppigst rapportert ved invasive prosedyrer og dersom prosedyren hastet, men også på små barn og barn med liten evne til forståelse. De hyppigst rapporterte tiltakene for å redusere tvangsbruk er involvering av foresatte, avledning og informasjon.
Konklusjon: Sykepleierne rapporterte at tvang, og da spesielt fysisk tvang, ofte benyttes. Studien viser at sykepleierne arbeider for barnets beste da faktorer som travelhet og underbemanning sjelden påvirker beslutningen om bruken av tvang. Vi undersøkte om deltakerne opplevde at de hadde mulighet til å benytte reduserende faktorer for tvangsbruk, der majoriteten svarte «av og til». Resultatene viser at det er behov for å redusere tvangsbruken generelt, og at det trengs mer oppmerksomhet på å iverksette og bruke faktorer som kan redusere tvang.
Rønningen R, Eilertsen . Tvang på barneavdeling – en kartleggingsstudie. Sykepleien Forskning. 2023; 18(91598):e-91598.DOI: 10.4220/Sykepleienf.2023.91598
Barn med autisme liker forandringer dårlig, noe som kan gjøre sykehusbesøk krevende. Ill.foto: Colourbox.
2. april er verdens autismedag, offisielt kalt FN-dagen for bevissthet rundt autisme. Dagen markeres for å øke bevisstheten rundt autisme og autismespekterdiagnoser.
Personer med autisme liker best å gjøre vante aktiviteter, med lav toleranse for brudd på rutiner. Sykehusbesøk kan være vanskelig å få til, men oppslagsverket UpToDate, fritt tilgjengelig i Norge, har noen tips til helsepersonell om hvordan gjøre besøkene lettere for barn med autisme:
Kommuniser med barnets omsorgspersoner før og under besøket om strategier for å optimalisere pasientens etterlevelse
Arranger et «øvingsbesøk» for å gjøre pasienten kjent med kontormiljøet, personalet og rutinen
La familien bruke en tavle eller lignende for å vise hvordan besøket vil foregå, slik at barnet forstår hva det kan forvente
Gi nok tid til å snakke med forelderen eller omsorgspersonen før undersøkelsen
La barnet ta på instrumenter og materialer
Bruk enkle instruksjoner
Bruk enkelt språk for barn med dårlige språkferdigheter, snakk tydelig og unngå abstrakt språk
Bruk visuelle signaler og støtter
Ha familie og/eller kjente ansatte tilgjengelig
Minimer de delene av undersøkelsen som kan virke overveldende eller skremmende
Det primære utfallsmålet var reinnleggelse på sykehus, men også etterlevelse og pasienttilfredshet ble målt. Ill.foto: Colourbox.
Bedre kommunikasjon reduserte risikoen for reinnleggelse med en tredjedel, ifølge en studie i et JAMA-tidsskrift.
Manglende opplæring av pasienter ved utskrivning fra sykehus er vist å henge sammen med høyere risiko for behandlingssvikt og for reinnleggelse. Om det å forbedre kommunikasjonen ved utskrivning ved hjelp av bestemte tiltak påvirker pasientrelevante utfall, har imidlertid vært uklart.
Målet med den nye oversikten var å kartlegge sammenhengen mellom kommunikasjonstiltak ved utskrivning fra sykehus og hyppigheten av reinnleggelse. Forskerne så også på hvordan kommunikasjonen virket inn på andre pasientrelevante utfall som etterlevelse og pasienttilfredshet.
Forskerne søkte systematisk i PubMed, EMBASE, PsycINFO og CINAHL fra starten av hver database frem til 28. februar 2021.
Inklusjonskriterier: Randomiserte kliniske studier der pasienter enten mottok et utskrivningskommunikasjons-tiltak eller deltok i en kontrollgruppe.
Dataekstraksjon og syntese: To uavhengige vurderere hentet ut data. Risikoen for skjevheter (bias) ble vurdert ved hjelp av Cochrane Risk of Bias Tool. Studien fulgte retningslinjen for rapportering ved systematiske vurderinger og metaanalyser (PRISMA).
Hovedutfall og tiltak: Det primære utfallsmålet var reinnleggelse på sykehus. Sekundære utfall inkluderte etterlevelse av behandling, pasienttilfredshet, dødelighet og nytt oppmøte på akuttmottaket 30 dager etter sykehusutskrivning.
Resultater: Forskerne inkluderte 60 randomiserte, kliniske studier med totalt 16 070 pasienter for den kvalitative syntesen, og 19 studier med totalt 3953 pasienter for den kvantitative syntesen. Av disse hadde 11 studier lav risiko for skjevhet, 6 studier hadde høy risiko for skjevhet, og 2 studier hadde uklar risiko for skjevhet.
Kommunikasjonstiltak ved utskrivning var signifikant assosiert med sjeldnere reinnleggelse. 9,1 prosent av pasientene i intervensjonsgruppen ble lagt inn, mot 13,5 prosent i kontrollgruppen. Videre viste resultatene høyere etterlevelse av behandlingsregimet: 86,1 prosent i intervensjonsgruppen mot 79,0 prosent i kontrollgruppene. Og endelig høyere pasienttilfredshet: 60,9 % i intervensjonsgruppen mot 49,5 prosent i kontrollgruppene.
Med bedre kommunikasjon mente forskerne tiltak som eksempelvis rådgivning eller opplæring om behandling eller diagnose. Pasienter med kroniske lidelser hadde størst nytte av bedre kommunikasjon.
Bedre informasjon gir bedre utfall
Funnene tyder på at kommunikasjonstiltak ved utskrivning er signifikant assosiert med færre reinnleggelser på sykehus, høyere behandlingsetterlevelse og høyere pasienttilfredshet. De er dermed viktige for å lette omsorgsovergangen.
Forskerne fant at pasientopplæring om legemidler, behandlingsregime eller spesifikk opplæring om pasientens sykdom var assosiert med færre reinnleggelser. I de inkluderte studiene var det spesielt personer med kroniske sykdommer som hadde fordel av opplæringen.
Antall klager på bruk av tvang øker. Ill.foto: Colourbox.
Antall dokumentkontroller av vedtak i institusjon om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern har økt siden 2017. Kontrollkommisjonene i psykisk helsevern har gjennomført mange kontrollbesøk i institusjoner og opplever økt arbeidsmengde.
Det er svært få vedtak som oppheves etter kontrollkommisjonenes gjennomgang. Antall klager på bruk av tvang øker noe.
Dette fremgår av en ny rapport fra Helsedirektoratet. Rapporten beskriver kontrollkommisjonenes arbeid knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern i perioden 2016-2021. Rapporten omtaler også statsforvalterens behandling av klager på behandling uten eget samtykke og overprøving av kontrollkommisjonenes vedtak i domstolen.
Helsebiblioteket har egne sider for DPS. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS
Innholdet på DPS-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.
Denne uka er det DPS-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.
DPS er en samleside for dokumenter som er relevante for dem som arbeider ved DPSene. Dette omfatter mange spesialområder, så for retningslinjer og veiledere har vi lenket til alle retningslinjer som er aktuelle for psykisk helse-feltet. Vi vil likevel spesielt framheve Pakkeforløp for psykisk helse og rus (fra Helsedirektoratet) og rapporten Fastlegers vurdering av DPS (fra Helsedirektoratet).
Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og skjemaer. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.
