Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Slik vil KI endre psykisk helsevern

robothånd og menneskehånd
KI vil gi om kort tid gi dyptgripende endringer i helsetjenestene for psykisk syke, mener artikkelforfatterne. Ill. foto: Colourbox.

En ny og fritt tilgjengelig kommentarartikkel i et av verdens fremste psykiatri-tidsskrifter oppsummerer status for kunstig intelligens (KI) i psykisk helsevern og -arbeid. De gir også anbefalinger om veien videre.

– Klinikere trenger ikke bli eksperter på generativ KI, men bør sette seg inn i hva teknologien er i stand til, og de fordeler og den risiko KI har. Dette er første skritt i retning av mer informerte beslutninger om hvilken rolle KI kan og bør ha i psykisk helsevern, skriver de.

Kan diagnostisere og finne behandling

Forskning har vist at KI kan:

1. Diagnostisere. KI kan diagnostisere psykisk sykdom gjennom enkle spørreskjemaer.

– Det fremtidige målet for KI i diagnostikk bør være å integrere informasjon fra klinisk undersøkelse med pasientens egen fortelling, genetikk, billeddiagnostikk og klinisk vurdering. Dermed kan man komme frem til nye diagnostiske kategorier som i større grad enn nå reflekterer den underliggende lidelsen, og gir praktisk veiledning i hvordan sykdommen effektivt kan behandles.

2. Finne behandling. KI kan bidra til å velge riktig legemiddel, men studiene ligger langt fra den kliniske virkeligheten og har også andre svakheter. I tillegg er ChatGPT vist å gjøre feil som var vanskelige å oppdage selv for eksperter.

– Målet med KI i behandling bør være å gi bedre behandlingsresultater, understreker forskerne.

De første endringene

De første endringene vil komme på andre områder enn diagnostikk og behandling:

  • rutinemessig kontorarbeid, eksempelvis fakturering
  • klinisk dokumentasjon
  • medisinsk utdanning
  • rutinemessig overvåking av symptomer

Endringene vil være dyptgripende, og de vil trolig skje raskt. Sommeren 2023 kunngjorde den største elektroniske journalleverandøren i USA, Epic Systems, at de samarbeider med OpenAI for å integrere ChatGPT-teknologi.

Tre store utfordringer

De tre største utfordringene rundt KI er i øyeblikket:

  • Mangel på personvern. Dagens KI-samtaleroboter (chatbots) er ikke i stand til å beskytte personlige helseopplysninger. I fjor gikk den amerikanske psykiatriforeningen (APA) ut og rådet leger til aldri å legge pasientinformasjon inn i en samtalerobot. Det vil bli opp til helsemyndighetene å vurdere når samtalerobotene oppfyller kravene til personvern.
  • Manglende engasjement. Folk bruker i liten grad helseapper, og dette kan vi lære av. Utfordringen gjelder ikke bare pasientene ettersom klinikerne er en vel så stor barriere. Den må møtes med opplæring, takster og hensyn til arbeidsflyten i klinikerens hverdag.
  • Manglende integrasjon. KI må integreres med helsetjenestene. Selvhjelpsprogrammer som ikke er integrerte er raskt på vei ut, ettersom en har sett at de ofte gir fragmentert hjelp, ikke enkelt kan brukes i større målestokk, og bare sjelden er bærekraftige. Vi må vite hvordan KI virker inn på og påvirkes av alle aspekter av helsetjenesten. Dette må klinikere, pasienter, pårørende og helseadministrasjonen samarbeide om.

Må tenke nytt

Artikkelforfatterne er ikke overbevist om at KI vil bli et universalmiddel, og de viser til tjenester som så langt ikke har gitt overveldende resultater:

  • Selvhjelpsbøker har vært tilgengelige i over hundre år
  • Samtaleroboter (Chatbots) i over 60 år
  • Gratis kognitiv atferdsterapi og chatterom  i nesten 30 år
  • Smarttelefonbaserte helseapper innen psykisk helse i over ti år

Forskerne konkluderer med at målene med å ta i bruk KI i forebygging ikke bør være å gjenskape tidligere arbeid. I stedet bør en utvikle nye modeller, som er:

  • personlig tilpasset
  • følsomme for miljø og kultur
  • skalerbar (kan nå mange)
  • effektiv for brukere i alle land og regioner

Les hele artikkelen: Generative artificial intelligence in mental health care: potential benefits and current challenges (World Psychiatry)

To nye modeller for personlighetsvurderinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

To fotballspillere
I nyere modeller blir personlighetskategorier erstattet med en mer detaljert beskrivelse av funksjonssvikt og personlighetstrekk.. Ill. foto: Colourbox.

Mye tyder på at personlighetsfungering blir viktigere enn personlighetstrekk i valg av tiltak og behandling.

Tor Erik Nysæter og Tore Buer Christensen

Vi ønsker å gi en kort oppdatering om funn fra «Norsk multisenterstudie for studie av den alternative modellen i DSM-5» – NorAMP. Bakgrunnen er at ICD-11 har valgt en lignende modell som den alternative modellen i DSM-5 (Alternative Model for Personality Disorders, AMPD), noe som betyr at diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i Norge vil endres radikalt. En sentral målsetting med både AMPD og ICD-11 er at systemene ikke bare skal brukes for diagnostikk, men også hjelpe i planlegging og gjennomføring av behandling. AMPD sin relevans for planlegging og gjennomføring av behandling er nå et tema for NorAMP sin pågående longitudinelle oppfølgingsstudie av tidligere pasienter.

Ny modell

For ti år siden ble den alternative modellen for personlighetsforstyrrelse i DSM-5 (AMPD) vurdert som lovende, men uten tilstrekkelig empirisk støtte til å erstatte den kategoriske modellen for diagnostisering av personlighetsforstyrrelse (se Nysæter et al., 2018).

En lignende modell for ICD-11 ble vedtatt i 2018 (se Buer Christensen & Nysaeter, 2023). Begge modeller innebærer en trinnvis diagnostisk tilnærming til personlighetsforstyrrelse.

Første trinn er å kartlegge grad av personlighetsfungering, som er definert som kjernen i personlighetspatologi. Alvorlighetsgrad graderes på en dimensjonal skala fra 0 til 4, der 2 er terskel for tilstedeværelse av personlighetsforstyrrelse.

Neste trinn innebærer en mer detaljert beskrivelse av personlighetsfungeringens fire domener. Man gjør også en kartlegging av personlighetstrekk organisert i fem domener, ikke ulikt dem man finner i femfaktormodellen. Personlighetstrekk anses i AMPD å beskrive en persons relativt stabile egenart over tid, mens personlighetsfungering er mer dynamisk og derfor målet for endringsorientert terapi.

I ICD-11 har man fjernet alle de spesifikke diagnosene bortsett fra «borderline mønster», mens AMPD har beholdt seks av de tradisjonelle kategoriene, pga. hensyn til kontinuitet. Felles for modellene er at kategorier erstattes med en mer detaljert beskrivelse av funksjonssvikt og personlighetstrekk.

Les hele artikkelen: To nye modeller for personlighetsvurderinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skåringsverktøy for eldres psykiske helse – samlet

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter. 

Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.11.2020

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Forlenget sorglidelse – overveielser fra dansk praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne som sitter alene på molo.
Sorglidelser er i den amerikanske diagnosemanualen blitt til en potensiell psykisk lidelse. Ill. foto: Colourbox.

Den nye sorgdiagnosen reiser spørsmål om klinisk nytteverdi og underliggende samfunnsforhold.

De fleste som opplever dødsfall i nære relasjoner, vil kjenne på sorg. Sorg er en naturlig, betydningsfull reaksjon og dessuten umiskjennelig og allmennmenneskelig. Likevel har det gjennom de seneste årene blitt vanligere å anse at sorg både kan være sykelig og utløse behov for behandling.

Med den ellevte utgaven av International Classification of Diseases (ICD-11; World Health Organization, 2022) og den femte av Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5-TR; American Psychiatric Association, 2022) er sorgreaksjoner blitt til potensiell psykisk lidelse gjennom den nylig innførte psykiatriske diagnosen forlenget sorglidelse («prolonged grief disorder»). Psykologer skal hermed være eksperter på sorg.

Innføring av diagnosen forlenget sorglidelse har gitt tilløp til faglige diskusjoner om på den ene siden: hvorvidt vi sykeliggjør normale reaksjoner, og på den andre siden: diagnosens antatte kliniske nytteverdi. Vi mener det ligger mange viktige innsikter i debatten, både om forlenget sorglidelse og diagnoser generelt. Samtidig opplever vi selve debatten som uoversiktlig, og mener viktige overveielser går tapt. Dette har vi drøftet utførlig i artikkelen «Which considerations are lost when debating the prolonged grief disorder» i tidsskriftet Theory & Psychology (Bergsmark & Ramsing, 2023).

Med utgangspunkt i den skal vi i fagessayet her se nærmere på – og invitere til videre refleksjon omkring – det at psykologer nå skal bli eksperter i sorg. Vi arbeider som psykologer i Danmark. På nåværende tidspunkt er debatten rundt sorgdiagnosen mer aktiv i Danmark enn i Norge. Vi mener perspektiver på sorgdiagnosen kan være nyttig også for norske kliniske psykologer, som står i mange av de samme avveiningene.

Les hele essayet: Forlenget sorglidelse – overveielser fra dansk praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk (Oslo universitetssykehus)

kvinne med maske i samtale med psykolog
Den norske oversettelsen av SCID-5-AMPD som inntil nylig bare var tillatt for bruk i forskning, er nå tilgjengelig også for klinikere, mot betaling. Ill. foto: Colourbox.

Utredning av personlighetsfungering gir et godt fundament for allianse og tilrettelegging av individualisert behandling. Klinikere anbefales å bruke SCID-5-AMPD for å gjøre en grundig utredning av personlighetsfungering.

Åse-Line Baltzersen

Lanseringen av SCID-5-AMPD på norsk er et viktig steg mot forbedret diagnostikk og tilpasset behandling for mennesker med personlighetsforstyrrelser. Dette representerer det pågående skiftet fra en kategorisk til en dimensjonal forståelse. Gyldendal har sørget for at den norske oversettelsen som inntil nylig bare var tillatt for bruk i forskning, nå er tilgjengelig for alle.

Dette semistrukturerte intervjuet, utarbeidet av arkitektene bak den alternative modellen, fanger opp endringsensitive aspekter ved personlighetsfungering.

– Benyttet sammen med kjennskap til pasientens historie, gir den et godt grunnlag for alliansebygging og videre terapeutisk arbeid, forteller Tore Buer Christensen.

Han har doktorgrad i personlighetspsykiatri, er overlege på akuttseksjonen ved Sørlandet sykehus og en del av forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. Han deltar i NorAMP-prosjektet, som han var med å initiere. Der forskes det på den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser, og særlig på bruken av SCID-5-AMPD. 

Les hele saken: SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk (Oslo universitetssykehus)

Red. anm. Intervjuet er ikke fritt tilgjengelig, men til salgs gjennom lenke nederst i artikkelen.

Nye sykefraværstall: En av fem sykemeldte sykepleiere har en psykisk lidelse (Sykepleien)

Kvinne med smerter i skulderen
Før var det muskel- og skjelettlidelser som dominerte, men nå er psykiske lidelser den hyppigste årsaken til sykefraværet. Ill. foto: Colourbox.

Nær 20 prosent av sykefraværstilfellene for sykepleiere i 4. kvartal i 2023 skyldtes psykisk lidelse. Det er det høyeste tallet på seks år.

Nils Kristian Reppen

Sykefraværsprosenten for sykepleiere lå på 9 prosent i 4. kvartal i 2023. Det er bare 0,4 prosentpoeng lavere enn under pandemien i 4. kvartal i 2021.

Kvinnelige sykepleiere hadde en sykefraværsprosent på 9,5 prosent og mannlige sykepleiere på 5,3 prosent. For de mannlige sykepleierne er dette samme sykefraværsprosent som i 4. kvartal i pandemiårene 2020 og 2021.

Før: Mest muskel- og skjelettlidelser

De sykepleierne som får en psykisk lidelse, står for nær en tredjedel av de tapte dagsverkene. Ser vi på tallene tilbake i tid, før 2020, var muskel- og skjelettlidelser årsak til flest tapte dagsverk. Tallene kan du se i grafen under.

Les hele saken: Nye sykefraværstall: En av fem sykemeldte sykepleiere har en psykisk lidelse (Sykepleien)

Born som blir flytta ut av heimen: Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (Helsedirektoratet)

kvinnelig lege i samtale med jente
Målet er at helsekartlegginga skal bidra til meir stabilitet rundt borna, gjennom å leggje til rette for meir treffsikker helsehjelp og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (THK) skal bidra til å sikre helsehjelp til born som blir flytta ut av heimen. Retningslinja skal også bidra til eit likeverdig tilbod i heile landet, og er utarbeidd i eit samarbeid mellom Helsedirektoratet og Bufdir.

Den gir tilrådingar om organisering av team som gjennomfører tverrfagleg helsekartlegging, kva kompetanse som er nødvendig for å gjennomføra kartlegginga og om innhaldet i kartlegginga.

Målet med retningslinja

Tidlegare i år vart nye faglege råd for Bufetat lansert. Råda skal støtte Bufetat når dei gjer vurderingar av kva born og unge som skal prioriterast til tverrfagleg helsekartlegging.

– Kvart år blir omtrent 1 500 born flytta ut av heimen til ein institusjon eller fosterfamilie. Det er desse borna helsekartlegginga er laga for. Me veit gjennom ulike rapportar at born i barnevernet har fleire helseutfordringar enn andre born.

–  Målet er at helsekartlegginga skal bidra til meir stabilitet rundt borna, gjennom å leggje til rette for meir treffsikker helsehjelp og oppfølging. Den nye retningslinja vil bidra til både god organisering, kompetanse og kvalitet i kartlegginga, seier Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Målgruppe

Målgruppen for retningslinja er tenestene som har ei rolle i tilbodet tverrfagleg helsekartlegging.

  • Leiarar og tilsette i kommunal barnevernteneste
  • Bufetat
  • Kommunale helse- og omsorgstenester
  • Fylkeskommunal tannhelseteneste
  • Spesialisthelsetenesta.

Retningslinja vil også kunna vere av interesse for born og unge som kan få tverrfagleg helsekartlegging og foreldra deira eller annan omsorgsperson som blir ramma av tilrådingane frå kartleggingane.

Video om tverrfaglig helsekartlegging.

Kilde: Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (Helsedirektoratet)

Kronikk: Autisme hos jenter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som holder hånden opp som avvergende mot kontakt.
Noen kvinner får ikke autismespekterdiagnose før i voksen alder. Ill. foto: Colourbox.

Mange jenter med autisme oppdages ikke av helsevesenet. Manglende diagnose kan ha betydelige negative konsekvenser for helse, utdanning, sysselsetting og selvstendighet. Hvor mange flere autistiske jenter skal vi overse?

I selvbiografien Kunsten å feike arabisk deler Lina Liman sine erfaringer med å ha autismespekterforstyrrelse. Som 31-åring oppdaget hun selv at hun hadde tilstanden etter å ha hørt på et radioprogram som handlet om kvinner med autisme.

Autismespekterforstyrrelse er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse som inkluderer et stort mangfold av individer. Leo Kanner og Hans Asperger spilte viktige roller i beskrivelse av tilstanden. Kanners arbeider ble utgitt i 1943, og Asperger beskrev «Die Autistischen Psychopathen im Kindesalter» i 1944. På 1980-tallet ble definisjonen av autisme utvidet til å omfatte et bredere spekter av kjennetegn, og i 1994 ble Aspergers syndrom, som ansees som en mildere form for autisme, formelt inkludert i diagnosemanualene.

Fra 2013 ble det gjort betydelige endringer i klassifiseringen av autisme i den femte utgaven av diagnosemanualen for mentale sykdommer (DSM-5). Dette er en diagnosemanual utgitt av American Psychiatric Association. I denne revisjonen ble underkategoriene fjernet, og begrepet autismespekterforstyrrelse ble innført i en gradert form. Tilsvarende endringer ble også gjort i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11, som er Verdens helseorganisasjon sin standardklassifikasjon for medisinske tilstander. Manualen er ennå ikke implementert i Norge.

«Forståelsen av autismespekterforstyrrelse har historisk sett vært påvirket av forskning som hovedsakelig har vært sentrert rundt gutter»

Forståelsen av autismespekterforstyrrelse har historisk sett vært påvirket av forskning som hovedsakelig har vært sentrert rundt gutter. I tidligere studier ble forholdet mellom autistiske gutter og jenter rapportert som 4: 1. I en større studie fra 2022 ble dette forholdet justert til å være nærmere 4: 3. Forskerne konkluderte også med at rundt 80 % av jenter med autisme forble udiagnostiserte ved 18 års alder. En norsk studie fra 2019 fastslo at antallet barn med tilstanden varierte betydelig mellom fylkene. Forfatterne konkluderte samtidig med at i fylker med lave diagnostiske tall var det grunn til å tro at spesielt jenter forble udiagnostisert.

Les hele kronikken: Autisme hos jenter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑