Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Diagnostikk og utredning

Fra Schizofrenidagene: – Emosjoner bygges, de er ikke innebygget

Elisa Barrett på Schizofrenidagene 2024
Lisa Feldman Barrett (innfelt) talte til en nesten fullsatt sal om emosjoner på Schizofrenidagene. Foto: Runar Eggen.

Den amerikanske hjerneforskeren Lisa Feldman Barrett presenterte sin teori om konstruerte emosjoner i et foredrag på Schizofrenidagene nylig. Hva er egentlig følelser, og hvordan blir de til?

Basert på 25 års forskning har Dr Feldman Barrett lansert en ny teori om hvordan hjernen skaper emosjoner.

På Schizofrenidagene startet hun foredraget med noen av hennes hovedpunkter:

  • Emosjoner uttrykkes ikke i ansiktet. Ingen kan lese andres emosjoner ut fra ansiktet
  • De samme emosjonene uttrykkes på forskjellige måter
  • De samme uttrykkene brukes i mange emosjoner

Hjernen vår gjetter på hvilke følelser andre mennesker har. Den husker ikke emosjoner, men konstruerer dem i et samspill mellom en kjerne-affekt (core affect), og konseptuell kunnskap formet av kultur, erfaring og kontekst.

Kroppens reaksjon på emosjoner kan også variere, ja variasjon er faktisk normen, ifølge Barrett. Blodtrykket kan både gå opp og ned ved frykt, angst og spenning.

 

Signaler blir meningsfylte som emosjoner

Kroppen har mange sensoriske overflater, og hjernen gjør signalene fra disse meningsfylte som emosjoner. Kortisol er ikke et stresshormon, men et hormon som frigjør glukose. Det er mønsteret som vi har lært som er emosjonelt – en husket fortid.

Skapingen av betydning begynner allerede før signalene når hjernen. Det skapes konseptuelle forutsigelses-signaler. Emosjoner «bor» ikke i kroppen, de blir satt sammen.

Vi er selv ansvarlige for emosjonene

Barrett hevder videre at det er ikke dedikerte emosjons-kretser i hjernen. Hjernen ble ikke utviklet lagvis, slik det ofte hevdes. Det finnes med andre ord ingen reptilhjerne hos mennesker. Reptilhjernen finnes bare hos reptiler, ifølge Barrett.

Hun fortsatte: – Hjernens viktigste oppgave er Body Budgeting, det vil si økonomisering med kroppens ressurser. Og vi regulerer hverandres «body budgets».

Hovedpoenget til Barrett er at emosjoner ikke er innebygget, men at de bygges. Men de kan  også påvirkes av oss selv, noe som betyr at vi selv er ansvarlige for våre emosjoner.

Kritikk

Konstruerte emosjoner-teorien står i kontrast til teorier som antar at visse emosjoner er grunnleggende (basic emotion theories), og den er omdiskutert. Både Feldman Barretts konklusjoner basert på egne forskningsfunn og hennes tolkning av andres funn er blitt kritisert.

Lisa Feldman Barrett har en video på Ted om temaet: https://www.ted.com/speakers/lisa_feldman_barrett

 

 

0

Praktisk og sosial fungering ved alvorlig psykisk sykdom – nytt skåringsverktøy på Helsebiblioteket

ungdommer med mobiltelefoner
Blant spørsmålene i PSF er om man har venner, kan lytte til andre og føre normale samtaler. ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har fått et nytt skåringsverktøy til publisering fra forfatteren, Hanne Kristin Clausen. Verktøyet måler hvor godt personer med alvorlig psykisk sykdom fungerer praktisk og sosialt.

PSF er validert i artikkelen

The Practical and Social Functioning (PSF) scale: development and measurement properties of an instrument for assessing activity and social participation among people with serious mental illness (BMC Psychiatry)

I artikkelen går det fram at:

Praktisk og sosial funksjonsskala (PSF) ble utviklet og validert på norsk for å være et lett administrerbart instrument til vurdering av praktisk og sosial fungering blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse i ulike kliniske settinger. PSF ble utviklet og revidert ved bruk av data fra ulike norske studier. Data fra totalt 562 pasienter med alvorlig psykisk lidelse i ulike kliniske settinger ble inkludert.

Den endelige versjonen av PSF består av syv underskalaer, hver bestående av fire elementer, noe som resulterer i totalt 28 elementer.

De syv underskalene er:

  • Personlig hygiene
  • Huslige oppgaver
  • Håndtering av økonomi
  • Sosial kontakt
  • Kommunikasjon
  • Arbeid og fritidsaktiviteter
  • Transport og reiser

Elementene og underskalaene vurderer fungering relatert til to nøkkelfaktorer i henhold til ICF-rammeverket: aktivitet og deltakelse.

Artikkelen konkluderer med at PSF er et lett administrerbart instrument som kan være spesielt sensitivt for å oppdage variasjon blant personer med alvorlig nedsatt fungering.

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Psykiateren – en podkast verdt å lytte til

Plakat for podkasten Psykiateren
Psykiateren omtaler mange interessante temaer for deg som jobber innen psykisk helse.

Psykiateren er en podkast som utgis av Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med produksjonsselskapet Moderne Media. Mens kvartalsbladet med samme navn er nedlagt, har  podkasten til nå kommet med rundt ti episoder i semesteret de siste to årene.

Hver episode handler om ett bestemt tema, og temaet belyses ofte ved hjelp av intervjuer med inviterte gjester. I høst har det for eksempel vært episoder med:

  • Støttekollegaordningen for leger og medisinstudenter
  • Lojalitet og kritikk leger i mellom
  • Krasjkurs i psykofarmakologi

Du kan lytte til Psykiateren der du vanligvis hører på podcaster:

Spotify

Apple podcast

Omtale av Psykiateren hos Norsk psykiatrisk forening

 

0

Her finner du skåringsverktøy for stemningslidelser

deprimert far med liten datter
Helsebiblioteket peker til skåringsverktøy som er tilpasset hver enkelt aldersgruppe. Ill. foto: Colourbox.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er mye brukt. Vi har nå gått gjennom og oppdatert skåringsverktøy-samlingen for depresjon og mani.

I samlingen av verktøy finner du populære depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nylig har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester (pdf). Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel publisert i nyhetsbloggen PsykNytt den 13.09.2022.

0

Ny studie viser lovende resultater for persontilpasset depresjonsbehandling

kvinnelig terapeut klapper mannlig pasient på skulderen
Sammenhenger mellom symptomer kan predikere resultatene av behandlingen. Ill. foto: Colourbox.

En banebrytende studie åpner for nye muligheter innen behandling av kronisk depresjon. Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet World Psychiatry, undersøkte effekten av persontilpasset behandling basert på pasientenes unike symptommønstre. 

Forskerne fulgte 254 pasienter med kronisk depresjon over en periode på 48 uker. Deltakerne ble behandlet med enten lidelsespesifikk eller ikke-spesifikk psykoterapi. Det innovative ved studien var bruken av såkalte «personspesifikke symptomnettverk» for å forutsi behandlingsutfall.

Sammenheng mellom symptomer

Forskerne fant at informasjon om disse nettverkene sterkt forbedret nøyaktigheten i prediksjonen av depresjonsalvorlighet ved behandlingsavslutning. Dette gjaldt også for langtidseffekter ett og to år etter behandlingen.

Metoden innebærer å analysere hvordan ulike depresjonssymptomer påvirker hverandre over tid hos hver enkelt pasient. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder og maskinlæring kunne forskerne identifisere mønstre som var særlig viktige for behandlingsutfallet. Spesielt interessant var at styrken på forbindelsene mellom par av symptomer var en bedre prediktor for behandlingsresultatet enn mer tradisjonelle mål på symptomers sentralitet i nettverket.

Selv om resultatene er lovende, understreker forskerne behovet for videre studier før metoden kan implementeres i klinisk praksis. – Vi trenger replikasjon og ekstern validering av funnene våre, skriver de.

Nettverksteorien kort forklart

Nettverksteorien for psykopatologi antar at psykiske lidelser oppstår og opprettholdes fordi symptomer påvirker hverandre kausalt. Det antas at forekomsten av ett symptom forårsaker forekomsten av flere symptomer, og gjensidige interaksjoner mellom symptomer gjør at psykiske helseproblemer vedvarer.

Fra dette perspektivet bør behandling rette seg mot spesifikke symptomer eller faktorer som forårsaker disse, eller forbindelser mellom symptomer. Det har blitt foreslått at et  personspesifikt symptomnettverk kan indikere hvilke spesifikke symptomer eller symptomforbindelser som behandling av et individ bør rettes mot. Sentralitetshypotesen antyder at de symptomene som er mest sentrale i nettverket, det vil si som har flest eller sterkest forbindelser med andre symptomer, bør behandles, fordi en forbedring av disse symptomene vil føre til forbedring av mange andre symptomer.

I tillegg foreslår teorien at behandling bør redusere (sterke) forbindelser mellom symptomer, slik at forekomsten av ett symptom slutter å fremkalle andre symptomer.

Les hele artikkelen: Predicting the outcome of psychotherapy for chronic depression by person-specific symptom networks (World Psychiatry, open access)

Dettee artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: symptomer, depresjon, diagnostikk, prognose, psykoterapi

 

0

Skåringsverktøy for utredning av barn og unge finner du her

bekymret tenåringsjente
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

0

Slik kan pasienter velge behandlingssted

Jente som venter på sykehus
Oversikten på Helsenorge viser også ventetider. Ill. foto: Colourbox.

Helsenorge har oversikt over behandlingssteder. Den omfatter offentlige sykehus, private med offentlig avtale og avtalespesialister. 

Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling, kan velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med et regionalt helseforetak. Kravet om avtale med et regionalt helseforetak ble innført fra 2023.

Fra https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlingssteder kan pasienter søke etter tjenesten, eller filtrere ved å velge Helseregion, Behandlingstilbud og/eller Behandlingssted. Pasientene trenger henvisning fra fastlegen for å kunne velge behandlingssted. Det er laget en egen veiviser for hvordan man skal gå fram.

For hvert behandlingssted vises det hvor lang ventetid man må regne med for den aktuelle behandlingen. Behandlingsstedene rapporterer inn ventetidene månedlig. Ventetidene skal være maksimale ventetider, og de gjelder når det ikke er behov for øyeblikkelig hjelp.

Et eksempel:

La oss si at pasienten er interessert i rusavvenning i Vestfold, og har fått henvisning fra fastlegen. Pasienten går så inn på https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlingssteder og velger Helseregion: Helse Sør-øst og Behandlingstilbud: Rus og avhengighet. Da fremkommer det av listen at Sykehuset i Vestfold har en avdeling for rus og avhengighet i Larvik med relativt kort ventetid.

Kilder: Helsedirektoratet, Helsenorge og Regjeringen.no

Relevante søkeord: sykehus, behandlingssted, rusavvenning, ventetid, henvisning, pasientinformasjon

 

0

Her er oversikten over avtalespesialister

To unge kvinner søker på nettet
Oversikten viser blant annet hvilke psykologer og spesialister i psykiatri om har driftsavtale med det lokale helseforetaket. Ill. foto: Colourbox.

Helsenorge.no har en oversikt over alle avtalespesialister. Her finner du både psykologer, psykiatere og legespesialister, sortert etter helseforetak.

Fra Helsenorges ressursside om avtalespesialister starter du med å gå til Oversikt over avtalespesialister. For hvert RHF er inndelingen noe forskjellig, derfor må du velge RHF her.

Et eksempel

La oss for eksempel se på Helse Sør-Øst. Fra Helse Sør-Østs startside går du til oversikt over avtalespesialistene. Her finner du generell informasjon. Den egentlige oversikten finner du først ved å klikke på lenken Gå til oversikt over avtalespesialistene​. Oversikten er ordnet etter fylke. Under Helse Sør-Øst finner du fylkene Agder, Akershus, Buskerud, Innlandet, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. For å finne psykologer i Oslo, klikker du på Oslo i kolonnen for psykologer.

Hva er en avtalespesialist?

Avtalespesialister er legespesialister og spesialister innen psykologi som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Avtalespesialistordningen er regulert gjennom Statsavtalen, Rammeavtalen inngått mellom de fire regionale helseforetakene og Den norske legeforening/Norsk Psykologforening, individuell avtale og samarbeidsavtale mellom avtalespesialisten og det aktuelle helseforetak.

Her finner du avtalespesialistene i de enkelte helseforetakene:

Private behandlingssteder

I tillegg til avtaler med avtalespesialister, har RHF-ene også avtaler med private behandlingssteder. Du finner den nasjonale oversikten over private behandlingssteder med offentlig avtale på Helsenorge.

Aktuelle søkeord: psykologer, psykiatere, legespesialister,  psykologspesialister, avtalespesialister

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑