Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Kjønnsforskjell i depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert jente og gutt som går langs stranden
Vi vet lite om årsakene  om årsakene til kjønnsforskjeller ved depresjon, skriver forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Jenter reagerer sterkere i form av mer depresjon når de utsettes for stressende livshendelser og mobbing.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene, og en av de hyppigste grunnene til tapte arbeidsår (GBD 2019 Mental Disorders Collaborators, 2022). Depresjon forekommer oftere hos kvinner enn menn, både på tvers av kulturer og aldersgrupper (Salk et al., 2017). Kjønnsforskjellen viser seg allerede fra 12–13-årsalderen, øker gjennom tenårene til en ratio på 2 : 1, og vedvarer gjennom voksenlivet (Salk et al., 2017). Årsakene vet man lite om. I en nylig publisert befolkningsstudie (Morken et al., 2023) undersøkte vi hvorvidt jenter utsettes for flere stressende livshendelser og mer mobbing og derfor blir mer deprimerte, eller om jenter reagerer sterkere på disse belastningene i form av mer depresjon.

Mer utsatt eller sterkere reaksjon?

Forklaringsmodeller for kjønnsforskjellen i depresjon er basert på den klassiske stress-sårbarhets-modellen og samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (f.eks. Hyde & Mezulis, 2020). Grunnleggende i modellene er stress-eksponeringsforklaringen: Jenter utsettes oftere for belastninger enn gutter, og blir derfor mer deprimerte, og stress-reaktivitetsforklaringen: Jenter reagerer sterkere når de utsettes for belastninger, i form av mer depresjon (Hankin et al., 2007).

Vi undersøkte disse to forklaringene, sett i lys av stressende livshendelser og mobbing. Et viktig poeng er at tidligere forskning typisk undersøker 12–13-åringer ved første måletidspunkt (f.eks. Hankin et al., 2007) – alderen der kjønnsforskjellen i depresjon blir etablert (Salk et al., 2017). Men mekanismer som skal forklare hvorfor flere jenter blir deprimerte, må virke i perioden før kjønnsforskjellen i depresjon oppstår. Studien vår hadde en yngre aldersgruppe ved første måling, og kunne undersøke forklaringsmekanismer allerede før 12–13-årsalderen.

Les hele artikkelen: Kjønnsforskjell i depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere går til legen med psykiske problemer (Dagens Medisin)

mann og kvinne hos legen
Menn synes ofte det er vanskeligere å snakke om følelser. Ill.foto: Colourbox.

Antall konsultasjoner hos fastlegene som gjelder psykisk sykdom eller lidelse, har økt med over 40 prosent de siste ti årene.

I fjor var det 1.849.672 konsultasjoner hos fastlegene som gjaldt psykisk sykdom eller lidelse. Det er en nedgang fra koronaåret 2021, men en økning på 41,5 prosent sammenlignet med for ti år siden. Da var antallet konsultasjoner 1.307.246, ifølge tall P4 har hentet inn fra Statistisk sentralbyrå.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse synes det er bekymringsfullt at tallet er såpass høyt. Hun tror forklaringen ligger i en økning av det hun kaller risikofaktorer.

– Nedstengninger, krigsangst og en økning av vold og overgrep har gjort at den psykiske folkehelsen er under press, sier hun.

Det er flere kvinner enn menn som går til legen på grunn av psykiske plager, men ifølge Gundersen betyr ikke det at menn sliter mindre enn kvinner.

– Menn synes ofte det er vanskeligere å snakke om følelser og be om hjelp enn kvinner, sier hun.

Kilde: Flere går til legen med psykiske problemer (Dagens medisin)

1 av 3 opplever uro eller nervøsitet på grunn av økonomien (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som bekymrer seg over økonomien
Flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Ill.foto: Colourbox.

En tredjedel av nordmenn opplever indre uro eller nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon, ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Frelsesarmeen.

Ole Gunnar Onsøien

– Det viser at økonomisk press ikke bare skaper materielle utfordringer, men også bidrar til stress og bekymring, skriver Frelsesarmeen i en pressemelding.

– Siste tids undersøkelser viser at flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Det er trist å se hva den økonomiske situasjonen gjør med folk i en tid på året som burde være knyttet til ferie, glede og samhold sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, ifølge pressemeldingen.

28 prosent av befolkningen har slitt med nedstemthet i ulik grad, og 20 prosent har slitt med søvnløshet på grunn av sin nåværende økonomiske situasjon, kommer det fram i undersøkelsen.

Les hele saken: 1 av 3 opplever uro eller nervøsitet på grunn av økonomien (Dagens medisin)

Støtte fra besteforeldre og mødres mentale helse etter fødselen (Human Nature)

Besteforeldre, foreldre og baby
Involvering av besteforeldrene kan være bra for både foreldre, barn og besteforeldrene. Ill.foto: Colourbox.

Tidsskriftet Human Nature publiserte nylig en metaanalyse som viste en liten, men statistisk signifikant positiv assosiasjon mellom god støtte fra besteforeldre og nybakte mødres psykiske helse. Støtte fra mormor var spesielt assosiert med bedre psykisk helse hos de nybakte mødrene.

Funnene kan påvirke hvilke tiltak som bør settes inn for å styrke barselkvinners mentale helse. Depresjon under svangerskapet og etter fødselen er vanlig hos vestlige kvinner, og involvering av besteforeldre er et enkelt tiltak.

Tidligere studier av mødres mentale helse har konsentrert seg mest om involvering av kvinnens partner.

Les hele artikkelen: Grandparental Support and Maternal Postpartum Mental Health: A Review and Meta-Analysia (Human Nature)

Relevante søkeord: fødselsdepresjon, besteforeldre

Fleire jenter enn gutar over 16 år bruker antidepressiva, sovemiddel og antipsykotika (Helsedirektoratet)

deprimert jente trøstes av gutt
Helsedirektoratet har sett i gang fleire tiltak for å auke kunnskapen på området. Ill.foto: Colourbox.

Ifølgje folkehelserapporten for 2022 peikar fleire studiar på ein auke i totalbruken av psykofarmaka i aldersgruppa 0-17 år over den siste ti-årsperioden i Noreg, særleg blant unge jenter.

Under koronapandemien vart det i tillegg observert ein auke i talet på utleverte reseptar for antidepressiva, anksiolytika og hypnotika blant unge i Noreg samanlikna med kva som var forventa basert på trendar i 2015-2019.

Tala uroar Helsedirektoratet.

– Helsedirektoratet har sidan 2017 arbeidd med eit oppdrag som omhandlar bruk av psykofarmaka hos barn og unge. Vi har sett i gang fleire tiltak for å auke kunnskap på området og dessutan andre tiltak for å bidra til riktigare behandling med denne legemiddelgruppa hos barn og unge, seier fungerande divisjonsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet.

No er statusrapporten frå Helsedirektoratet overlevert Helse- og omsorgsdepartementet.

Les hele saken: Fleire jenter enn gutar over 16 år bruker antidepressiva, sovemiddel og antipsykotika (Helsedirektoratet)

Depresjon kan vanskeleg forståast som ei enkeltståande liding (FHI)

ungt par som er syke sammen
Depresjon heng ofte saman med andre psykiske lidingar. Ill.foto: Colourbox.

Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg blant personar med depresjon, viser ny studie.

I eit skandinavisk samarbeidsprosjekt har norske, svenske og danske forskarar slått kreftene saman for å prøve å føreseie kven som kan utvikle alvorlege plager og problem ved depresjon.

Forskarane har publisert ein artikkel i Lancet Regional Health-Europe med brei oversikt over førekomst av depresjon og andre samtidige psykiske lidingar. Artikkelen beskriv også konsekvensar av depresjon, som alvorlege utfall og uførleik, og dessutan behandlingsforløp og grad av arvelighet. Det er første gong ein så omfattande oversiktsstudie har vorte gjennomført.

I dei tre landa fann forskarane relativt lik førekomst av depresjon diagnostisert i spesialisthelsetenesta, rundt 3 til 4 prosent av befolkninga. Ein større del av pasientane blir innlagde i Danmark enn i Sverige.

– Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg, noko som viser at depresjon vanskeleg kan forståast som ei enkeltståande liding, seier Marit Haram, spesialist i psykiatri og postdoktor ved Folkehelseinstituttet.

Andre psykiske lidingar diagnostisert i spesialisthelsetenesta, som angst, bipolar liding og ruslidingar, førekjem hyppig både før og etter depresjon. Blant dei som fekk oppfølging i spesialisthelsetenesta, hadde 9 til 25 prosent av personane som hadde ei anna psykisk liding fått ein depresjonsdiagnose innan 50-års alder. 15 til 44 prosent av personane som hadde depresjon, hadde fått ein angstdiagnose innan 50-års alder. Samsykelighet med angst fanst hyppigast i Sverige.

Funna kan tolkast som at depresjonsdiagnosen ofte ikkje er fullt ut beskrivande for kompleksiteten av plager som individ behandla for depresjon i spesialisthelsetenesta opplever.

Forskarane fann at depresjon var assosiert med fleire sjukedagar, trygdeytingar og lågare inntekt enn resten av befolkninga.

Les hele saken: Depresjon kan vanskeleg forståast som ei enkeltståande liding (FHI)

Retningslinjer og oppslagsverk om depresjon og bipolar lidelse

Deprimert ung kvinne
På Helsebiblioteket.no er det lett å finne gode råd for depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har avpublisert den nasjonale retningslinjen for voksne med depresjon, da den var utdatert. På Helsebibliotekets psykisk helse-sider finner du imidlertid noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og andre norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er norske anbefalinger for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:

Helsedirektoratet avpubliserte 20.04.2023 den nasjonale retningslinjen for voksne med depresjon da den var utdatert (publisert i 2009). Her er noen andre normerende dokumenter:

For barn:

I tillegg til retningslinjer og veiledere, har de medisinske oppslagsverkene kjøpt inn av Helsebiblioteket konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

Oppslagsverk

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression som gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn med mer.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: depresjon, mani, bipolar lidelse, oppslagsverk, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 29.01.2018

Les gratis: – Effekt av antidepressiver kan forutsies i uke 2

deprimert soldat får trøst av psykolog
1522 veteraner deltok i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Slutten av uke 2 er det beste tidspunktet å vurdere om behandling med antidepressiver vil føre til rask bedring, konkluderer en randomisert, enkeltblindet studie publisert i open access-tidsskriftet Psychiatric Research & Clinical Practice.

Studien brukte data fra VAST-D-studien, en multisite, randomisert, enkeltblindet studie med parallell tilordning til ett av tre medikamenttiltak for 1 522 veteraner som ikke hadde blitt bedre av sin alvorlige depressive lidelse etter minst én kur med antidepressiv behandling. Forfatterne beregnet tidlig bedring fra depresjon ved hjelp av Quick Inventory of Depressive Symptomatology- Klinikervurdert (QIDS-c) etter 1, 2, 4 og 6 uker.

Det beste tidspunktet for å evaluere tidlig bedring er på slutten av uke 2 av behandlingen med antidepressiver. Mangel på tidlig bedring ved slutten av uke 2 med antidepressiv behandling indikerer manglende effekt av behandlingen i løpet av de påfølgende 10 ukene.

Nytten av å bruke manglende tidlig bedring til å forutsi manglende remisjon i antidepressiv terapi var ikke avhengig av hvilken behandling veteranene ble tildelt.

Les hele studien her:

Predictability of Nonremitting Depression After First 2 Weeks of Antidepressant Treatment: A VAST-D Trial Report (Psychiatric Research and Clinical Practice)

Relevante søkeord: antidepressiver, depresjon, veteraner, soldater, remisjon, prediksjon

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑