Det er en klar sammenheng mellom betalingsvansker og redusert livskvalitet, psykiske helseplager, særlig depresjon, og også selvmord. Ill.foto: Colourbox.
Det er utrolig at man ikke gjør mer for å forhindre uhelse og død blant personer med uhåndterlig gjeld, mener professor emeritus og helsepsykolog, Arne Holte.
Marte Goplen
Holte har jobbet med samfunnsrettet forebygging av psykiske helseproblemer i en årrekke og engasjerer seg nå spesielt for temaer knyttet til økonomi og helse. Han er tydelig på at det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, og at dette er et område hvor det fortsatt gjøres for lite.
– Vi vet at det er en klar sammenheng mellom betalingsvansker og redusert livskvalitet, psykiske helseplager, særlig depresjon, og også selvmord. Dette er kunnskap man burde benyttet aktivt i det forebyggende arbeidet.
– I Norge har vi en forebyggingsplan mot selvmord bestående av 61 tiltak. Ingen av dem nevner fattigdom, betalingsvansker eller gjeld. Heldigvis har Stortinget nå bedt regjeringen om å gjøre noe med dette, sier Holte.
Dupliserte utfordringer
Forskning viser at effekten av gjeld på psykisk helse kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer som for eksempel arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt. Mennesker med uhåndterbar gjeld kan derfor ha flere store samtidige livsutfordringer. Samtidig finner man økt sykelighet blant personer med omfattende betalingsvansker.
– Sammenhengen mellom betalingsvansker og psykiske helseplager er lineær i et dose-responsforhold. Jo flere økonomiske pressfaktorer, desto høyere risiko for psykiske helseplager, sier Holte.
Han presiserer at det er den uhåndterbare gjelden som er problemet. Jo flere kilder til gjeld eller høyere uhåndterbar gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.
– Det er særlig usikret gjeld, spesielt kredittkortgjeld og forbrukslån som øker risiko for psykiske helseutfordringer, men også restanser på boliglån kan være en risikofaktor. Studier har vist at usikret gjeld mangedobler risiko for selvmord, i enkelte studier så mye som tidobler.
En ny studie antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder har økt risiko for å få en demensdiagnose. Ill.foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New har de siste månedene hatt flere nyheter innen psykiatrifaget. Nyhetene spenner fra rus til ADHD og demens.
ADHD-symptomer et tidlig tegn på demens?
Nyhetstjenesten melder om en prospektiv studie som antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder hadde økt risiko for å få en demensdiagnose. Personer med ADHD-debut i voksen alder kan ha vanskeligheter med å kompensere for skader fra nevrodegenerative eller cerebrovaskulære prosesser, men en sammenheng med demens har hittil ikke blitt dokumentert.
I en prospektiv studie som inkluderte over 100 000 voksne uten ADHD ved baseline, hadde de som seinere fikk diagnosen ADHD, større risiko for å bli diagnostisert med demens. Om symptomer som resulterte i ADHD-diagnosen var tidlige eller prodromale demens-symptomer, er usikkert. Likevel antyder funnene at behandlere bør være oppmerksomme på tegn på demens hos personer med ADHD som har debutert i voksen alder.
Selv om esketamin har vist seg effektivt mot behandlingsresistent depresjon, er det gjennomført få direkte sammenlikninger med andre legemidler. I et nylig ublindet randomisert forsøk med 676 voksne deltakere med behandlingsresistent depresjon som ved baseline fikk antidepressiver, ga tillegg av esketamin nesespray i 32 uker høyere remisjonsrater enn et tillegg av kvetiapin (49 prosent mot 33 prosent). Frafall på grunn av bivirkninger var lavere enn frafallet med kvetiapin. Klinikere og pasienter må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, skriver forfatterne. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Initial approach’)
Det psykedeliske stoffet psilocybin har blitt vurdert for behandlingsresistent depresjon, og det er mulig at det brukt som legemiddel kan gi rask og varig respons. I et forsøk med 104 pasienter resulterte en enkelt dose med psilocybin større bedring i depressive symptomer enn en enkelt dose med niacin (aktiv placebo-kontroll). Denne bedringen inntraff så tidlig som dag 8 og bestod frem til slutten av forsøket, seks uker senere. I tillegg ble angstsymptomer, psykososial fungering og livskvalitet bedre med psilocybin. Psilocybin ga samtidig hyppigere bivirkninger enn placebo. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Psilocybin’).
Nalokson nesespray kan nå fås uten resept i USA. Nalokson blir brukt som antidot ved opioid-overdose. Opioid-overdoser er et stort folkehelseproblem, og på verdensbasis var opioider involvert i neste 80 prosent av alle 600 000 overdosedødsfall i 2019, skriver UpToDate.
RELIS har undersøkt om våre nabolands retningslinjer for behandling av depresjon kan være til nytte for oss i Norge. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet valgte den 20. april 2023 å avpublisere Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (2009). Bakgrunnen for avpubliseringen er at den var utdatert.
Det er i dag usikkert om det vil bli laget nye nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon. Vi ønsket derfor å undersøke om det er gjeldende retningslinjer for behandling av depresjon hos våre naboland som kan være til nytte for oss i Norge. Vi vil også trekke frem kilder vi selv bruker.
For behandling av voksne lenkes det til Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse, Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) og Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner og bipolar lidelse. For behandling av barn lenkes det til Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Nederst på siden er det i tillegg lenker til søkestrenger for alle retningslinjer som er tilgjengelig via Helsebiblioteket for både depresjon og mani, samt psykisk helse generelt.
Helsebiblioteket viser i tillegg til oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate, som er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). BMJ Best Practice er et britisk oppslagsverk først og fremst beregnet på allmennleger. UpToDate er et amerikansk oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Dette er oppslagsverk vi selv bruker og har gode erfaringer med. Det kan være nyttig å vite at oppslagsverkene har behandlingsalgoritmer for blant annet depresjon og at man kan finne behandlingsalgoritmer for ulike pasientgrupper og komorbiditeter. Ettersom UpToDate er et amerikansk oppslagsverk kan terapitradisjon og legemiddelvalg skille seg fra skandinaviske og europeiske kilder.
Andre kilder
Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et generelt medisinsk oppslagsverk for leger og annet helsepersonell (4). Under «Kliniske kapitler» finnes kategorien «Psykiatri», hvor alle kapitlene om psykiatriske tilstander og sykdommer er samlet. Det finnes for eksempel et generelt kapittel om depresjon, i tillegg til kapitler om bipolar affektiv lidelse, svangerskaps- og barseldepresjon, samt depresjon hos eldre. Psychiatrienet er en nederlandsk nettside som har tabeller med nyttig informasjon om bytte mellom ulike antidepressiva og antipsykotika (5). Tabellene er tiltenkt å være et hjelpemiddel for leger og farmasøyter, og inneholder de legemidlene som er mest brukt i Nederland.
Danske retningslinjer
Danmark har per dags dato ikke gjeldende retningslinjer for behandling av depresjon hos voksne (6). I Danmark kategoriserer Sundhedsstyrelsen eldre nasjonale kliniske retningslinjer og anbefalinger som ikke gjeldende, når litteratursøket er mer enn tre år gammelt, eller det ikke er foretatt en faglig vurdering av anbefalingene innenfor de siste tre årene. Både Sverige og England har retningslinjer av nyere dato, og refereres til under.
Svenske retningslinjer
«Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom» ble oppdatert i 2021, og henvender seg i all hovedsak til beslutningstagere i helsevesenet som bestemmer tilbud og ressurser, som politikere og virksomhetsledere (7). De svenske retningslinjene sier derfor lite om medikamentell behandling av depresjon, men omtaler bruk av ketamin som vi vil komme tilbake til senere.
For medikamentell behandling av depresjon henviser retningslinjene ofte til behandlings-anbefalinger publisert av det svenske legemiddelverket (8). Behandlingsanbefalingene omfatter behandling av depresjon, angst og tvangssyndrom hos barn, ungdom, voksne, gravide og eldre pasienter. De inkluderer altså behandling av flere pasientgrupper enn de avpubliserte norske retningslinjene. Anbefalingene ble publisert i desember 2016 og er fremdeles gjeldende i Sverige. De henvender seg først og fremst til forskrivere innen primærhelsetjenesten, men omtaler også behandling som hører inn under spesialisthelsetjenesten. Disse anbefalingene er dermed mer egnet til bruk i klinikken enn de ovennevnte nasjonale retningslinjene fra 2021.
Engelske retningslinjer
«National Institute for Health and Care Excellence» (NICE) utarbeider evidensbaserte retningslinjer for England. I 2022 publiserte NICE en oppdatert versjon av retningslinjene for behandling av depresjon hos voksne over 18 år (9). Retningslinjene er tiltenkt både helsepersonell, andre profesjoner som tilbyr tjenester til personer med depresjon og personer som har depresjon eller er i familie med noen med depresjon. NICE presiser at retningslinjen er anbefalinger som ikke må hindre individuelle vurderinger.
Retningslinjen omhandler behandling av de første episodene med depresjon og videre behandling, råd for å forebygge tilbakefall, og håndtering av kronisk depresjon, psykotisk depresjon og depresjon ved samtidig personlighetsforstyrrelse. Behandlingsmulighetene er organisert i tabeller og bilder etter hva komiteen tolker som er mest klinisk og kostnadseffektivt, samt andre faktorer ved gjennomføring av behandlingsmetoden.
Ketamin mot depresjon
Vi har de siste årene mottatt flere spørsmål om bruk av ketamin ved depresjon, og inkluderer derfor litt mer om denne behandlingsformen. Blant legemidler mot depresjon skiller ketamin seg ut både med tanke på virkningsmekanisme og bivirkningsprofil. Ketamin er opprinnelig et anestesimiddel, men har vært tilgjengelig i Europa siden 2019 som nesespray (Spravato) med depresjon som indikasjon (10). Bruk av ketamin for behandling av alvorlig, behandlingsresistent depresjon var ikke omtalt i de tidligere norske retningslinjene, men har vært mye diskutert i norske fagmiljø (11, 12).
I Sverige åpner «Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom» opp for bruk av Spravato i unntakstilfeller til pasienter med behandlingsresistent depresjon. Det presiseres at legemiddelet trolig har liten effekt, at pasientene skal observeres av helsepersonell hver gang de tar legemiddelet, og at behandlere skal være bevisst risikoen for utvikling av avhengighet (7). I de engelske retningslinjene fremheves det at datagrunnlaget er for lite til å kunne estimere kostnadseffektiviteten, og at det sannsynligvis ikke vil være en fornuftig bruk av ressurser (13).
I Norge skal Spravato kun utleveres etter rekvisisjon fra sykehus og beslutning om forskrivning skal tas av en psykiater (10). Indikasjonen behandlingsresistent depresjon fikk avslag i Beslutningsforum i oktober 2022 og tilbys derfor ikke i den offentlige helsetjenesten (14).* Bruk ved akutt korttidsbehandling i psykiatrisk nødsituasjon forutsetter forhåndsgodkjenning via fagdirektør i aktuelt helseforetak i henhold til Unntaksordningen i Nye Metoder, så lenge metodevurdering er pågående (15, 16).* Pasienten skal observeres av helsepersonell både under og etter administrasjon av hver dose. Prisen per dags dato som oppgis i Felleskatalogen er på over 2500 kroner per dose (10).
Det er i dag flere private klinikker i Norge som tilbyr behandling med ketamin-infusjon mot depresjon, uten krav om henvisning (11, 12). I 2024 kommer en metodevurdering for intravenøs ketamin for behandlingsresistent depresjon og akutt selvmordsfare/-tanker (2, 14).
Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Ill.foto: Colourbox.
RELIS har fått spørsmål om det finnes anbefalinger om valg av antidepressiva hos pasienter med long-covid-symptomer og depresjon. Kan fluvoksamin kan være spesielt fordelaktig i denne situasjonen?
Flere publikasjoner diskuterer mulige mekanismer for utvikling av depresjon ved long-covid, men årsakene er ikke fastslått. Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Det er generelt SSRI som omtales og det diskuteres om det er forskjeller på virkestoffene som kan ha betydning.
Evidens for valg av antidepressiva ved long-covid
Vi finner lite konkrete anbefalinger om hvilket antidepressivt middel som bør velges ved langvarig depresjon etter gjennomgått covid-infeksjon. Behandlingsanbefalingene i BMJ Best Practice for komplikasjoner etter covid-infeksjon kommenterer at det mangler evidens for farmakologisk behandling.
Retningslinjene fra WHO kommenterer at enkelte psykofarmaka kan forlenge QT-tiden og være problematiske hos pasienter med symptomer etter covid-infeksjon når det gjelder sedasjon, kardiovaskulær og respiratorisk funksjon, immunologiske forstyrrelser eller koagulasjonsforstyrrelser. Her anbefales i første rekke psykologisk støttebehandling, trening hvis mulig, og andre ikke-medikamentelle tiltak, men det står videre at antidepressiva (her nevnes amitriptylin og fluoksetin) kan vurderes ved depresjon etter en helhetsvurdering. Medikamentvalg er ikke kommentert nærmere.
Behandlingsanbefalingene i UpToDate kommenterer ikke valg av spesifikke antidepressiva i avsnittet om komplikasjoner etter covid-infeksjon, men viser videre til anbefalingene for angst, depresjon og PTSD. For PTSD og alvorlig depresjon foreslås primært et SSRI (her nevnes sertralin og citalopram/escitalopram), alternativt et SNRI eller et atypisk antidepressivt middel. Bivirkningsprofil, spesifikke symptomer, komorbiditet, øvrige medikamenter med mer må tas med i vurderingen ved valg av behandling. Valg av spesifikke virkestoffer ut fra antatt patofysiologi ved long-covid er ikke diskutert.
Samlingen av skåringsverktøy omfatter også tester for barn. Ill.foto: Colourbox.
Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.
Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på Helsebiblioteket.
I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
Anerkjente RELIS fant ikke gode holdepunkter for å advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. Ill.foto: Colourbox.
Vi finner ikke faglige holdepunkter for at man må advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. De generelle rådene om bruk av solkrem og å unngå overdreven soleksponering bør uansett følges, uavhengig av SSRI-bruk.
RELIS er kjent med at en pasient har autoseponert sertralin umiddelbart etter å ha fått informasjon på apoteket om at bruk kunne gi hudforandringer ved soleksponering.
Ved søk i tilgjengelig litteratur framstår ikke fotosensitivitetsreaksjoner som et uttalt problem ved behandling med SSRI. Fotodermatoser utgjør <1 % av alle rapporterte hudbivirkninger av SSRI i kliniske studier, og dette omtales som sjeldent forekommende, tatt i betraktning alle som behandles med SSRI på verdensbasis og fordi det kun er rapporter om enkelte tilfeller (1,2).
Under oversiktstema i UpToDate, et anerkjent medisinsk oppslagsverk, er ikke SSRI på listen over legemidler som vanligvis gir fotosensitivitetsreaksjoner (3). Vi har kun funnet publisert enkeltkasuistikker om dette, samt at lysømfintlighet er nevnt som en «sjelden» bivirkning i preparatomtalen (SPC) til Zoloft (4).
Vi finner ikke faglige holdepunkter for at man må advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. De generelle rådene om bruk av solkrem og å unngå overdreven soleksponering bør uansett følges, uavhengig av SSRI-bruk.
Kommunikasjon om bivirkninger til pasienter generelt, og brukere av psykofarmaka spesielt, kan være utfordrende, spesielt når man ikke har mulighet til å korrigere eventuelle misforståelser. Unyansert og for generell informasjon kan få uheldige konsekvenser, selv om det gis i beste mening. Vi har ikke vært i kontakt med apotekkjedene for å undersøke om dette er et generelt anbefalt råd, men vil anta at flere pasienter kan komme til å spørre om dette nå i sommerperioden.
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.
I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell.
Viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, skriver forfatterne. Ill.foto: Colourbox.
Det siste tiåret har det blitt vanligere å stå offentlig frem med psykiske problemer, en utvikling som gjerne omtales som «den nye åpenheten» (Madsen, 2017, s. 111). Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik regnes av mange som en pioner i norsk sammenheng, da han i 1998 sto frem med sin depresjon.
Natalie Rolandsgard Christina Kvamme Amengual og Ole Jacob Madsen
For dette mottok han Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse. I tiden etter har åpenhetsberetninger florert. Antall medieoppslag om kjendiser som åpner seg om sine psykiske problemer, har mer enn doblet seg fra 2010 til 2017 (Staude & Elnan, 2017).
Det kommer stadig nye historier i aviser, magasiner, TV-programmer og podkaster. Et eksempel er NRK-serien Jeg mot meg, der ungdom går i gruppeterapi med psykolog Peder Kjøs, som også vant Tabuprisen. Den nye åpenheten er også omfattende på sosiale mediekanaler som blogger, Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok (Montgomery & Kjosbakken, 2017). Samtidig har det kommet frem en mer kritisk forståelse av åpenheten. Undersøkelser av deltakere i programmer som Jeg mot meg og Helene sjekker inn tyder på at åpenheten noen ganger kan tjene organisasjoner eller programskapere i større grad enn deltakerne (Lånkan & Thorbjørnsrud, 2022; Thorbjørnsrud & Lånkan, 2022; Ytreberg & Thorbjørnsrud, 2020).
Etterspørselen etter åpenhet reflekteres ikke bare i mediene og underholdningsindustrien, men også i strategi- og styringsdokumenter. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) ble det innført kampanjer og tiltak for å fremme åpenhet i befolkningen. Dette skulle bidra med mer kunnskap og forebygge fordommer og stigmatisering (Blåka, 2012). I regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) anses åpenhet som grunnlaget for god psykisk helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Det er forsket lite på åpenhet om psykiske problemer, spesielt i norsk sammenheng. Imidlertid ble det på starten av 2000-tallet gjennomført flere kartlegginger av den norske befolkningens engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse som del av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Resultatene tyder på at viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, bosted og alder (Blåka, 2012). Nesten alle respondentene ville vært åpne overfor familie, 7 av 10 overfor venner. Bare halvparten ville vært åpne overfor kollegaer, og denne andelen var mindre blant befolkningen i Oslo enn andre deler i landet. Viljen til åpenhet økte med alderen. Det er mulig at økt trygghet på seg selv og omgivelsene gjør de eldre mer komfortable med å snakke om det som er vanskelig (Blåka, 2012).
En nyere tysk, kvalitativ studie viste at ungdom med psykiske problemer var ambivalente til åpenhet. På den ene siden fryktet de stigmatisering, på den andre ønsket de den emosjonelle støtten åpenhet kan føre med seg. Ungdommene vektla også betydningen av selv å bestemme hvem de skulle åpne seg for (Mulfinger et al., 2019).
En australsk studie fant at det er vanligere å ville fortelle om psykiske problemer til utvalgte venner og familiemedlemmer enn på arenaer som arbeidsplass, studiested og helsevesen (Reavley et al., 2018). Studien fant at åpenhet ofte førte til sosial støtte, men i enkelte tilfeller diskriminering.
Ettersom det stadig deles mer om psykiske problemer, er det viktig å undersøke hvordan generasjonen som har vokst opp i takt med denne utviklingen, forstår åpenheten. I denne studien vil vi derfor undersøke hvordan unge forstår det å åpne seg om psykiske problemer, og belyse forståelsen deres av hvilke konsekvenser åpenheten muligens kan få.
