Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nylig har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
Sammenhenger mellom symptomer kan predikere resultatene av behandlingen. Ill. foto: Colourbox.
En banebrytende studie åpner for nye muligheter innen behandling av kronisk depresjon. Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet World Psychiatry, undersøkte effekten av persontilpasset behandling basert på pasientenes unike symptommønstre.
Forskerne fulgte 254 pasienter med kronisk depresjon over en periode på 48 uker. Deltakerne ble behandlet med enten lidelsespesifikk eller ikke-spesifikk psykoterapi. Det innovative ved studien var bruken av såkalte «personspesifikke symptomnettverk» for å forutsi behandlingsutfall.
Sammenheng mellom symptomer
Forskerne fant at informasjon om disse nettverkene sterkt forbedret nøyaktigheten i prediksjonen av depresjonsalvorlighet ved behandlingsavslutning. Dette gjaldt også for langtidseffekter ett og to år etter behandlingen.
Metoden innebærer å analysere hvordan ulike depresjonssymptomer påvirker hverandre over tid hos hver enkelt pasient. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder og maskinlæring kunne forskerne identifisere mønstre som var særlig viktige for behandlingsutfallet. Spesielt interessant var at styrken på forbindelsene mellom par av symptomer var en bedre prediktor for behandlingsresultatet enn mer tradisjonelle mål på symptomers sentralitet i nettverket.
Selv om resultatene er lovende, understreker forskerne behovet for videre studier før metoden kan implementeres i klinisk praksis. – Vi trenger replikasjon og ekstern validering av funnene våre, skriver de.
Nettverksteorien kort forklart
Nettverksteorien for psykopatologi antar at psykiske lidelser oppstår og opprettholdes fordi symptomer påvirker hverandre kausalt. Det antas at forekomsten av ett symptom forårsaker forekomsten av flere symptomer, og gjensidige interaksjoner mellom symptomer gjør at psykiske helseproblemer vedvarer.
Fra dette perspektivet bør behandling rette seg mot spesifikke symptomer eller faktorer som forårsaker disse, eller forbindelser mellom symptomer. Det har blitt foreslått at et personspesifikt symptomnettverk kan indikere hvilke spesifikke symptomer eller symptomforbindelser som behandling av et individ bør rettes mot. Sentralitetshypotesen antyder at de symptomene som er mest sentrale i nettverket, det vil si som har flest eller sterkest forbindelser med andre symptomer, bør behandles, fordi en forbedring av disse symptomene vil føre til forbedring av mange andre symptomer.
I tillegg foreslår teorien at behandling bør redusere (sterke) forbindelser mellom symptomer, slik at forekomsten av ett symptom slutter å fremkalle andre symptomer.
Dettee artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler retningslinjer og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse.
De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:
Det finnes ingen spesifikke nasjonale retningslinjer for kontroll med EKG ved bruk av antidepressiver, ut over informasjon i SPC. Ill. foto: Colourbox.
Det er kjent at flere antidepressiver kan forlenge QT-tiden i ulik grad. RELIS har mottatt spørsmål fra leger om når det er anbefalt å kontrollere EKG før og under behandling med antidepressiver.
Eivor Kristin Hoff, Tone Westergren
Flere antidepressiver inkludert blant annet trisykliske antidepressiva (TCA), SSRI og mirtazapin, kan forlenge QT-tiden. Dette øker risikoen for Torsades de Pointes (TdP), en type ventrikkeltakykardi som kan ha fatale følger (1-3).
Det er variasjoner i hvor stor grad ulike antidepressiver kan påvirke QT-tiden og risikoen for TdP. I databasen CredibleMeds (www.crediblemeds.org) finnes en oppdatert liste over legemidler som kan forlenge QT-tiden og gi risiko for TdP, hvor legemidlene er delt inn i grupper basert på graden av risiko for TdP (2). Generelt er TCA og de to SSRI’ene citalopram og escitalopram assosiert med den største risikoen for QT-forlengelse (1,2,5,6). Imidlertid finnes det ingen spesifikke nasjonale retningslinjer som gir klare anbefalinger for kontroll med elektrokardiogram (EKG) ved bruk av antidepressiver, utover det som er angitt i preparatomtalen (SPC) for hvert enkelt legemiddel.
Vi i RELIS har flere ganger tidligere svart på henvendelser om ulike antidepressiver og QT-forlengelse, samt fått spørsmål om når det er anbefalt med kontroll av EKG før og under behandling med antidepressiver.
Det er stor forskjell i bivirkninger og effekten på depresjon av de forskjellige ketamin-enantiomerene. Ill.foto: Colourbox.
Ketamin har blitt rapportert å gi en rask, men kortvarig effekt mot depressive symptomer, ikke minst på grunn av den mye raskere og mer dramatiske effekten enn konvensjonelle antidepressiva. Fordi ketamin også har et misbrukspotensial, har dette vært viet stor interesse med motstridende meninger.
Pål-Didrik Hoff Roland og Michael Andresen
Den ene av ketamins enantiomerer, (S)-ketamin, er godkjent for behandling av depresjon i et preparat som nesespray i både USA og Europa. Dyrestudier har vist en mulig bedre effekt av (R)-formen og en farmakokinetisk interaksjon mellom de to formene som fører til forlenget effektvarighet av racematet.
Kiraliteten til ketamin og dens mulige betydning blir derfor diskutert i denne artikkelen.
Fra et forebyggingsperspektiv er det svært uheldig at lavterskeltilbud som RPH i så liten grad når ut til menn, skriver forfatterne. Ill. foto: Colourbox.
Norske menn oppsøker sjeldnere helsehjelp for psykiske plager enn kvinner. For eksempel utgjør menn bare en tredjedel av brukerne av tilbudet Rask psykisk helsehjelp (Knapstad et al., 2020, s. 97). Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et lavterskeltilbud på kommunalt nivå, der målet er å gi hjelp uten lang ventetid, slik at problemer ikke skal utvikle seg (NAPHA, 2023).
Camilla Winterstø og Knut Oftung
Menns underforbruk av slike tilbud er et likestillingsproblem. For det første er det et problem i seg selv hvis det offentlige tjenestetilbudet innen psykisk helse, som er ment å dekke hele den voksne befolkningen, ikke oppleves som like relevant og nyttig for menn som gruppe. For det andre er dette en del av en større kontekst, der menns underforbruk av tjenestetilbudet innen psykisk helse må ses i sammenheng med selvmordsratene. To av tre selvmord i Norge begås av menn (FHI, 2022), og sett fra et forebyggingsperspektiv er det derfor svært uheldig at lavterskeltilbud som RPH i så liten grad når ut til menn.
Hjelpesøking må forstås som et kjønnet fenomen, og hjelpetilbudene må utformes på en måte som gjør at flere menn tar dem i bruk. På bakgrunn av dette har Likestillings og diskrimineringsombudet gjennomført en undersøkelse av hva som finnes av kommunale tilbud som er spesielt rettet mot menn innen psykisk helsehjelp. Konklusjonen fra undersøkelsen er for det første at det finnes svært få tilbud som særlig retter seg mot menn, og for det andre at de svært få tilbudene som retter seg mot menn, er lite synlige på kommunenes hjemmesider.
I denne artikkelen redegjør vi for undersøkelsen og diskuterer funnene fra denne. Vi trekker frem noen elementer som bør vurderes for å forbedre det kommunale tilbudet, slik at det er mer synlig og forhåpentligvis mer attraktivt for menn å bruke.Har psykisk helsehjelp gitt opp å nå menn?
Barn med diagnosen atferdsforstyrrelse gir økt risiko for blant annet ADHD og schizofreni. Ill. foto: Colourbox.
En studie fra Folkehelseinstituttet viser at barn med atferdsforstyrrelse kan ha økt genetisk risiko for andre psykiske lidelser.
I en ny artikkel i Psychiatry Research fant forskerne at barn med diagnosen atferdsforstyrrelse, på gruppenivå hadde en økt genetisk risiko for psykiske lidelser som ADHD og autisme. Disse lidelsene starter ofte i barndommen.
– De hadde også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, som vanligvis utvikles i voksen alder, forteller Martin Steen Tesli, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Fra tidligere forskning vet man at aggressive og voldelige barn kan ha psykiske lidelser. I denne studien har forskerne undersøkt dette nærmere. De studerte barn med atferdsforstyrrelse, en diagnose som vanligvis gis til barn som er utagerende og aggressive. For å få denne diagnosen må barnet ha oppført seg sosialt uakseptabelt, ofte voldelig, i minst et halvt år.
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.
