Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Bokanmeldelse: Klinikknær følelseshåndbok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er skrevet av norske EFT-terapeuter, de fleste ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning.

Omfangsrik håndbok i emosjonsfokusert terapi for enhver terapeut som jobber med følelser.

Anmeldt av Fredrik Dreyer Moe

Mennesker er alltid i et humør. Emosjoner er noe av det mest avgjørende for kvaliteten og meningen i livet vårt; de gjør livet verdt å leve og noen ganger verdt å avslutte. Ifølge emosjonsfokusert terapi (EFT) gir følelser oss informasjon og er knyttet til en handlingstendens. For å bruke informasjonen på en god måte, understreker Nadia Ansar, «må vi kunne være i opplevelsesmessig kontakt med dem» (s. 578).

Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi er en omfangsrik antologi skrevet av en rekke norske EFT-terapeuter, hovedsakelig ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR). Målet med boken er å skape et oppslagsverk hvor terapeuten kan slå opp temaene hen trenger til enhver tid – og det er også slik jeg har lest boken. Boken er på hele 608 sider, fordelt på 27 kapitler, som igjen er inndelt i fem deler. I bokens første del – Emosjonsfokusert terapi – presenteres grunnlaget for, og utviklingen av, terapiretningen.

Et gjennomgående kjennetegn er de konkrete beskrivelsene av terapeutiske prosesser, inklusiv hva terapeuten kan gjøre i en gitt setting. I kapittelet «Grunnbetingelser i emosjonsfokusert terapi» skriver Jan Reidar Stiegler blant annet godt om å være der pasienten er, og hvordan vise dette gjennom «metaforisk holding»: «Et typisk eksempel er når klienten kommer i kontakt med en sterk og vond emosjonell smerte. Da lener jeg meg litt fremover og formidler at: ‘jeg ser hvor vondt det gjør, og jeg er her med deg’, og tillater klienten å være i smerten» (s. 42).

Forfatterne er ærlige på at dette ikke alltid går like smidig, og skriver også om hvordan man kan reparere alliansen på en innsiktsfull og nær måte. Hyppige terapivignetter gjør kapitlene mer levende, slik at det blir lettere for leseren å forestille seg hva som skjer.

I kapittelet «Empatisk inntoning på affekt» presenteres ni ulike empatiske intervensjoner, som empatisk validering og utforskning. Validering eksemplifiseres slik: «[…] det er ikke rart du føler [slik du føler] fordi [du har opplevd det du har opplevd, eller lever i den konteksten du gjør]» (s. 82). Empati er en terapeutisk dyd som er svært viktig for positive utfall i psykoterapi – dette er felles for alle terapiretninger. Etter å ha lest kapittelet er det likevel enda tydeligere for meg hvordan jeg kan intervenere empatisk i ulike situasjoner.

Les hele anmeldelsen: Klinikknær følelseshåndbok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi REDAKTØRER Anne Hilde Vassbø Hagen & Jan Reidar Stiegler ÅR 2024 FORLAG Empty Chair Publisher SIDER 608

Mye nytt om psykiatri i UpToDate

lege som blar i oppslagsvekr
Du kan bruke UpToDate både på jobben og hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate, som Helsebiblioteket har kjøpt fri for norske brukere, har en tjeneste som heter What’s New. Under Psychiatry er det nå flere interessante nyheter.

Du kommer til What’s New ved å klikke på Contents fra www.uptodate.com. Du kan få tilgang til UpToDate fra jobben og hjemmefra.

Behandling for fødselsdepresjon utført av ikke-spesialister (januar 2025)

Selv om kognitiv atferdsterapi (CBT) er en etablert behandling for fødselsdepresjon, kan tilgangen være begrenset fordi det er for få spesialister som kan gi behandlingen. Nå har en fersk studie der over 700 kvinner med fødselsdepresjon deltok funnet at sannsynligheten for bedring var dobbelt så høy med CBT gitt av ikke-spesialiserte helsearbeidere sammenlignet med vanlig omsorg. UpToDate anbefaler standard psykoterapier som CBT, administrert av spesialister eller ikke-spesialister, for alle pasienter med mild til moderat fødselsdepresjon, for å forbedre resultatene både for kvinnene og barna. (Se «Mild to moderate postpartum unipolar major depression: Treatment», section on ‘Evidence of efficacy’.)

Metylfenidat-sikkerhet under graviditet (januar 2025)

Sentralstimulerende midler er den foretrukne legemiddelklassen for farmakologisk behandling av ADHD hos voksne. Sikkerheten under graviditet er imidlertid ikke sikkert fastslått. I en metaanalyse som evaluerte utfall for fosteret hos over 30 000 gravide med ADHD, var eksponering for metylfenidat under graviditeten ikke forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser eller spontanabort. Disse dataene bidrar til den voksende litteraturen om sikkerheten ved bruk av metylfenidat under graviditet, skriver UpToDate. Dataene diskuteres gjerne med pasienter ved samvalg om bruk av sentralstimulerende midler for ADHD under graviditet. (Se «Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview», section on ‘Pregnancy.)

Screening for angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi (november 2024)

Nye konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi er tilgjengelige fra International League Against Epilepsy (ILAE). Disse anbefalingene inkluderer screening for angst og depresjon hos alle barn og ungdommer med epilepsi fra sju års alder og deretter årlig. I tillegg anbefaler foreningen bruk av et formelt screeningspørreskjema for å vurdere symptomer på angst og depresjon, og tettere overvåking av grupper med høyere risiko (eksempelvis barn og unge med selvmordsrelatert atferd). Screeningintervjuer bør inkludere barnet med epilepsi og deres foreldre eller andre omsorgspersoner. De foresatte bør informeres om potensielle negative atferdsmessige effekter av antiepileptiske medikamenter. UpToDate er enige i ILAEs anbefalinger, inkludert henvisning av pasienter med moderat til alvorlig depresjon eller angst til en helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse. (Se «Epilepsy in children and adolescents: Comorbidities, complications, and outcomes», section on ‘Anxiety and depression).

Semaglutid for alkoholbrukslidelse (februar 2025)

Foreløpige funn fra kohortstudier antyder at semaglutid, en glukagonlignende peptid-1-reseptoragonist, kan redusere alkoholsug og alkoholbruk. I en randomisert studie med 48 deltakere med alkoholbrukslidelse så en på effekten av ni uker med subkutan semaglutid, i  doser fra 0,25 mg til 1 mg ukentlig. Forskerne konkluderer med at ukentlig alkoholsug og antall dager med høyt alkoholinntak gikk ned med omtrent én dag mindre per uke, sammenlignet med placebo. Disse resultatene antyder en potensiell rolle for semaglutid i behandlingen av alkoholbrukslidelse og viser behovet for større, randomiserte studier. (Se «Alcohol use disorder: Pharmacologic management», section on ‘Therapies with unclear efficacy.)

Relevante søkeord: oppslagsverk, Helsebiblioteket, UpToDate, What’s New, nyhetstjeneste, medisinske nyheter

Redaksjonen har brukt KI-tjenesten Perplexity.ai til oversettelse av disse utdragene fra UpToDate. Oversettelsene har blitt gjennomgått og redigert manuelt.

Kommunal selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

trist eldre kvinne sitter på seng
Å involvere pårørende og skape et mer inkluderende lokalmiljø for eldre kan motvirke ensomhet. Ill.foto: Colourbox.

Forsker Lars Hammarström, som er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, har stått i bresjen for en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebygging.

28 studier, de fleste fra Norden

Oppsummeringen, som kan lastes ned her, identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, og de fleste av dem beskriver arbeid i Norge.

Fakta

I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge, en økning på 70 sammenlignet med 2022. 495 av disse var menn, og 28 % av disse ble begått av personer på 60 år eller mer.

Risikofaktorer

Til NTNU.no sier Lars Hammarström at følgende faktorer øker risikoen for selvmord hos eldre:

  • Forverret fysisk og psykisk helse
  • Sosial isolasjon og ensomhet
  • Uttalt livstretthet eller ønske om å dø
  • Økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet
  • Risikofylt levesett
  • Tidligere selvmordsatferd
  • Sosiokulturelle faktorer

Han sier også at det ikke er enkelt å si noe generelt og sikkert om hvem disse eldre menneskene som ikke vil leve lenger er, men at særlig depresjon, alkohol- og annen substansmisbruk, en livssituasjon preget av tap og og ensomhet, er risikofaktorer.

Fysisk og psykisk uhelse, igjen

De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske  forhold. Publikasjonen understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte.

Gode tiltak

For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell.  Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet.

Kilde: Selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

Lovende resultater for hjemmebasert behandling av alvorlig depresjon

To kvinner, en mann
Det var over dobbelt så mange kvinner som menn blant forsøkspersonene. Ill. foto: Colourbox.

En ny studie har vist at hjemmebasert transkraniell likestrømsstimulering (tDCS) kan være en effektiv behandlingsmetode for alvorlig depressiv lidelse (MDD). Studien, som ble gjennomført i både Storbritannia og USA, involverte 174 deltakere med moderat til alvorlig depresjon.

Studiens design

Forskerne gjennomførte en dobbeltblindet, placebokontrollert studie over 10 uker. Deretter var det en åpen (ublindet) fase i 10 uker. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper:

  • 87 personer mottok aktiv tDCS-behandling
  • 87 personer mottok placebo (sham) behandling

Behandlingen bestod av hjemmebaserte tDCS-økter, med fem økter per uke i de første tre ukene, etterfulgt av tre økter per uke i de resterende syv ukene. Det var 120 kvinner og 54 menn som deltok i studien, og gjennomsnittalderen var 37 år for den aktive gruppen og 38 år for kontrollgruppen.

Resultater

Resultatene viste en signifikant forbedring i depressive symptomer målt med Hamilton Depression Rating Scale:

  • Aktiv tDCS-gruppe: 9,41 ± 6,25 poengs forbedring
  • Placebo-gruppe: 7,14 ± 6,10 poengs forbedring

Forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant (P = 0,012)

Implikasjoner for behandling av depresjon

Denne studien er særlig interessant fordi den demonstrerer effektiviteten av hjemmebasert tDCS-behandling med fjernveiledning. Dette kan potensielt øke tilgjengeligheten av behandlingen for mange pasienter.

En svakhet ved studien er at den ble sponset av Flow Neuroscience, en leverandør av utstyr for transkraniell likestrømsstimulering (tDCS).

Studien er publisert i Nature Medicine:  Home-based transcranial direct current stimulation treatment for major depressive disorder: a fully remote phase 2 randomized sham-controlled trial

og omtalt i The Guardian: People with depression could administer brain stimulation at home, trial shows og Is a brain stimulation headset the answer to depression

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

 

Avpubliserer bipolar-retningslinje (Helsedirektoratet)

bipolar kvinne
Retningslinjen er avpublisert, men her er en gjennomgang av forskningen. Ill. foto: Colourbox.

Fra og med 29.11.24 gjelder ikke Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar (IS-1925) lengre.

Det har skjedd en utvikling i fagfeltet siden utgivelsen i 2012.  Retningslinjen er ikke faglig oppdatert, og kan ikke videreføres som et normerende produkt fra Helsedirektoratet. Derfor har vi valgt å avpublisere den.

Det er foreløpig ikke besluttet om det skal utvikles en ny retningslinje for bipolar lidelse.

Faglig gjennomgang

Helsedirektoratet har gjort en gjennomgang av  de publiserte produktene på rus- og psykisk helsefeltet. I forbindelse med dette har Helsedirektoratet fått bistand fra en gruppe med fagpersoner til å gå gjennom nyere forskning på bipolare lidelser. Gruppen har bestått av spesialister i psykiatri og psykologi fra Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest.

Gjennomgangen av forskningen  er oppsummert i en veileder i behandling av bipolar lidelse:

Kilde: Avpubliserer bipolar-retningslinje (Helsedirektoratet)

BMJ Best Practice: Hvordan skille depresjon fra hypotyreose og demens

Deprimert eldre dame
Flere av sykdommene som kan forveksles med depresjon, er reversible. Ill. foto: Colourbox.

Depresjon kan forveksles med flere andre sykdommer, og bare ut fra symptomene kan det være vanskelig å stille en sikker diagnose. BMJ Best Practice har enkle oversikter om differensialdiagnostikk. 

Oppslagsverket BMJ Best Practice har en oversikt over differensialdiagnoser for depresjon. Diffensialdiagnosekapittelet for depresjon lister opp følgende diagnoser:

  • Tilpasningsforstyrrelse med depressivt stemningsleie
  • Substans-/medikament- eller sykdoms-assosierte og andre depressive lidelser
  • Bipolar lidelse
  • Premenstruell dysfori (PMDD)
  • Sorg/tap
  • Demens
  • Angstlidelser
  • Alkoholmisbruk
  • Anoreksi
  • Hypotyreose/hypotyroidisme/lavt stoffskifte
  • Bivirkninger av legemidler
  • Cushings sykdom
  • Vitamin B12-mangel
  • Obstruktiv søvnapné (OSA)

Enkelte legemidler og misbruk av rusmidler kan også gi depresjonssymptomer.

Hypotyreose

For å skille depresjon fra hypotyreose anbefaler Best Practice å teste for økt tyroidea-stimulerende hormon i serum. Ved depresjon er konsentrasjonen av dette hormonet normal.

Andre symptomer å være oppmerksom på ved hypotyreose er vektøkning, forstoppelse og utmattelse.

I kapittelet om differensialdiagnoser for primær hypotyroidisme  gjøres det oppmerksom på:

  • Sentral eller sekundær hypotyreose
  • Depresjon
  • Alzheimers sykdom
  • Anemi

Demens

Depresjon kan noen ganger forveksles med demens hos eldre, og det er flere tester som bør gjøres i tillegg til de psykiske testene for å avdekke demens- eller depresjonssymptomer. BMJ Best Practice skriver at både tyroideastimulerende hormon-nivå og vitamin B12-nivå, bør testes. Hos Legeforeningen finnes denne gjennomgangen: Depresjon vs. demens. Tidsskriftet har oversiktsartikkelen Depresjon eller demens av Alzheimers type? fra 2014.

Cushings sykdom

Cushings sykdom, eller Cushings syndrom, er en annen alvorlig somatisk sykdom som kan gi depresjonssymptomer. En 24-timers måling av fritt kortisol-nivå vil kunne avdekke om pasienten har Cushings sykdom, skriver BMJ Best Practice.

Relevante søkeord: depresjon, differensialdiagnoser, hypotyreose, demens, Alzheimers sykdom, Cushings sykdom

 

 

Ny systematisk oversikt: Disse treningsformene er mest effektive ved alvorlig depresjon

eldre par som jogger
Effekten av trening på depresjon ser ut til å være intensitets-avhengig. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende ny studie konkluderer med at visse treningsformer, og høy intensitet, kan være effektivt ved alvorlig depresjon. Det hefter fortsatt usikkerhet ved resultatene.

Forskerne konkluderer også med at trening kan være like effektivt som psykoterapi og antidepressiva. Bakgrunnen er en systematisk gjennomgang og nettverks metaanalyse av 218 unike studier med over 14 000 deltakere for å identifisere den optimale dosen og typen trening for å behandle depresjon.

Studien fant at gåing eller jogging, yoga og styrketrening var spesielt effektive i å redusere depressive symptomer, særlig når øvelsene var intense. Sammenlignet med vanlig omsorg eller placebo, viste disse treningsformene moderate reduksjoner i depresjon.

Interessant nok syntes effekten av trening å være proporsjonal med intensiteten som ble foreskrevet. Styrketrening og yoga ble også godt tolerert av deltakerne sammenlignet med andre behandlingsformer.

Resultatene fremsto robuste mot publiseringsskjevhet, men bare én studie oppfylte Cochrane-kriteriene for lav risiko for skjevhet. Som følge av dette var tilliten «lav» for gåing eller jogging, og «svært lav» for andre behandlinger.

Forskerne konkluderer like fullt med at trening kan være like effektivt for personer med og uten andre helseproblemer, og uavhengig av hvor alvorlig depresjonen var i utgangspunktet. De foreslår at disse treningsformene bør vurderes som kjernebehandlinger for depresjon, på linje med psykoterapi og antidepressiva.

Les hele artikkelen: Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials (BMJ)

Relevante søkeord: depresjon, trening, systematisk oversikt metaanalyse

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Fra Schizofrenidagene: – Emosjoner bygges, de er ikke innebygget

Elisa Barrett på Schizofrenidagene 2024
Lisa Feldman Barrett (innfelt) talte til en nesten fullsatt sal om emosjoner på Schizofrenidagene. Foto: Runar Eggen.

Den amerikanske hjerneforskeren Lisa Feldman Barrett presenterte sin teori om konstruerte emosjoner i et foredrag på Schizofrenidagene nylig. Hva er egentlig følelser, og hvordan blir de til?

Basert på 25 års forskning har Dr Feldman Barrett lansert en ny teori om hvordan hjernen skaper emosjoner.

På Schizofrenidagene startet hun foredraget med noen av hennes hovedpunkter:

  • Emosjoner uttrykkes ikke i ansiktet. Ingen kan lese andres emosjoner ut fra ansiktet
  • De samme emosjonene uttrykkes på forskjellige måter
  • De samme uttrykkene brukes i mange emosjoner

Hjernen vår gjetter på hvilke følelser andre mennesker har. Den husker ikke emosjoner, men konstruerer dem i et samspill mellom en kjerne-affekt (core affect), og konseptuell kunnskap formet av kultur, erfaring og kontekst.

Kroppens reaksjon på emosjoner kan også variere, ja variasjon er faktisk normen, ifølge Barrett. Blodtrykket kan både gå opp og ned ved frykt, angst og spenning.

 

Signaler blir meningsfylte som emosjoner

Kroppen har mange sensoriske overflater, og hjernen gjør signalene fra disse meningsfylte som emosjoner. Kortisol er ikke et stresshormon, men et hormon som frigjør glukose. Det er mønsteret som vi har lært som er emosjonelt – en husket fortid.

Skapingen av betydning begynner allerede før signalene når hjernen. Det skapes konseptuelle forutsigelses-signaler. Emosjoner «bor» ikke i kroppen, de blir satt sammen.

Vi er selv ansvarlige for emosjonene

Barrett hevder videre at det er ikke dedikerte emosjons-kretser i hjernen. Hjernen ble ikke utviklet lagvis, slik det ofte hevdes. Det finnes med andre ord ingen reptilhjerne hos mennesker. Reptilhjernen finnes bare hos reptiler, ifølge Barrett.

Hun fortsatte: – Hjernens viktigste oppgave er Body Budgeting, det vil si økonomisering med kroppens ressurser. Og vi regulerer hverandres «body budgets».

Hovedpoenget til Barrett er at emosjoner ikke er innebygget, men at de bygges. Men de kan  også påvirkes av oss selv, noe som betyr at vi selv er ansvarlige for våre emosjoner.

Kritikk

Konstruerte emosjoner-teorien står i kontrast til teorier som antar at visse emosjoner er grunnleggende (basic emotion theories), og den er omdiskutert. Både Feldman Barretts konklusjoner basert på egne forskningsfunn og hennes tolkning av andres funn er blitt kritisert.

Lisa Feldman Barrett har en video på Ted om temaet: https://www.ted.com/speakers/lisa_feldman_barrett

 

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑