Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Tydeligere rammer for politiets bistand til helsetjenesten (Helsedirektoratet)

Polititjenestemann under utrykning
Når politiet bes om bistand, må det alltid begrunnes godt. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet er enige om rammer for samarbeid om personer med psykiske lidelser. En ny revidering av et rundskriv tydeliggjør viktigheten av at det etableres lokale samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi.

Noen ganger er det nødvendig at politiet bistår helsetjenesten når personer med psykiske lidelser skal legges inn i psykisk helsevern. Politiet må bistå dersom det er nødvendig med fysisk maktutøvelse utenfor institusjon.

Det har tidvis oppstått uenighet og usikkerhet knyttet til helsepersonell og politiets adgang til å utøve fysisk makt utenfor institusjon. Rammer for dette fremgår nå klart av rundskrivet, med praktiske eksempler på ansvarsfordeling i oppgaveløsningen.

– Det er de færreste som mottar psykisk helsehjelp, hvor politiet må bistå med innleggelsen. Når politiet bes om bistand må det alltid begrunnes godt. Det er likevel viktig å understreke at det er svært få personer med psykiske lidelser som utgjør en risiko for andre., sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

Særlig sårbare personer

Helsetjenesten har hovedansvar for personer under tvungent psykisk helsevern, og det er et viktig prinsipp at helsehjelpen som gis skal være forsvarlig og omsorgsfull.

Dette krever blant annet at tjenesten tilrettelegges med tilstrekkelige ressurser og kompetanse, slik at helsepersonellet blir i stand til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver.

Både Helsedirektoratet og Politidirektoratet presiserer at det er viktig å vurdere om det er nødvendig og forholdsmessig med fysisk maktutøvelse i det enkelte tilfelle. Vurderingene må gjøres i lys av at personer med psykisk lidelse anses som særlig sårbare.

Revidert rundskriv

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har nå revidert et rundskriv som beskriver ansvar og samarbeid mellom etatene. Rundskrivet omhandler i hovedsak samarbeid knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. En målsetning i samarbeidet er at oppgavene utføres på en minst mulig inngripende måte og til det beste for pasienten, og at begge etater ivaretar ansvaret for samfunnsvernet.

  • Revisjonen skal bidra til å klargjøre når politiet skal bistå helsetjenesten og hvilke vurderinger som skal ligge bak bistandsanmodninger fra helse (nødvendighetskravet).
  • Rundskrivet omhandler nærmere hjemler og mulighetsrom for informasjonsutveksling mellom helsetjenesten og politiet.
  • Rundskrivet omtaler også politiets rett til å begjære tvungent psykisk helsevern.

Tett samarbeid

Helsedirektoratet og Politidirektoratet understreker viktigheten av at det etableres lokale samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi.

Begge etatene er enige om at det er viktig med godt lokalt samarbeid, med jevnlige møter og faste kontaktpunkter i begge etater. I rundskrivet vedlegges et eksempel på samarbeidsavtale mellom helsetjenesten og politiet.

Videre er det nå ytterligere presisert når politi skal bistå helsetjenesten og når helsepersonell selv skal håndtere psykisk syke pasienter utenfor institusjon.

– Denne presiseringen har reist vanskelige rettslige spørsmål om når politiet har adgang til å bistå helsepersonell, og ble derfor løftet av direktoratene til departementsnivå som avklarte når politiet kan bistå. Likevel er det viktig at politiet kun bes om bistand når dette faktisk er nødvendig. Det er noe rundskrivet presiserer ytterligere, understreker Håkon Skulstad.

Rundskriv: Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid

Kilde: Tydeligere rammer for politiets bistand til helsetjenesten – Helsedirektoratet

Ubenyttet behandlingstilbud ved rusakuttmottak – en kvalitativ studie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ambulansearbeidere
Samarbeidet mellom ambulansetjeneste og rusakuttmottak ble vanskelig fordi behandlingstilbudet var uklart utformet, konkluderer forskerne. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Nasjonalt pasientforløp (tidligere kalt pakkeforløp) for oppfølging etter rusmiddeloverdose er en viktig del av nasjonal overdosestrategi og trådte i kraft 1. januar 2022.

Eline Borger Rognli, Martine Kihle Dalsrud, Linda Elise Couëssurel Wüsthoff, Espen Ajo Arnevik

Fire år forut for dette ble det innledet et samarbeid mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus, for å gjøre det samme som nå beskrives i nasjonalt pasientforløp: å gi et akutt oppfølgingstilbud i spesialisthelsetjenesten etter overdose. Tilbudet ble lite benyttet, og hensikten med denne studien var å undersøke hvorfor.

Materiale og metode

Vi benyttet et kasusstudiedesign og gjennomførte tolv kvalitative intervjuer med representanter fra ambulansetjenesten, rusakuttmottaket og brukergruppen. Intervjuene ble analysert med tematisk analyse.

Resultater

Analysen avdekket fem tematiske områder med ulike forklaringer på hvorfor tilbudet ikke ble benyttet. Det var utilstrekkelig informasjon om tilbudet, og inntakskriteriene var uklare. Omstendelig kommunikasjon mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket gjorde at tilbudet ikke fungerte som akuttjeneste. Brukernes ønsker etter en overdose var bare delvis sammenfallende med tilbudet, og i tillegg kunne tilbudet være forbundet med sanksjoner.

Fortolkning

Resultatene viser at ting kunne ha vært gjort annerledes lokalt, men også at innholdet i det nasjonale pasientforløpet er uklart, og at overordnede føringer kan gjøre at tilbudet ikke oppleves trygt. Kunnskapen fra denne undersøkelsen vil kunne bidra til å avdekke områder for forbedring av det nasjonale pasientforløpet for oppfølging etter rusmiddeloverdose.

Hovedfunn

Samarbeid mellom ambulansetjeneste og rusakuttmottak ble vanskelig fordi behandlingstilbudet var uklart utformet.

Kommunikasjonslinjene ble for komplekse til at tilbudet kunne fungere som akuttjeneste.

Brukerne hadde delvis andre behov etter en overdose enn det spesialisthelsetjenesten vektla i sitt tilbud.

Les hele artikkelen: Ubenyttet behandlingstilbud ved rusakuttmottak – en kvalitativ studie ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Vurdering av samtykkekompetanse – ikke så objektivt og enkelt som en kunne ønske (Dagens Medisin)

mann som viser tommel opp og tommel ned
Samtykkekompetanse avhenger av forståelse og kunnskap både hos den som vurderer, og den som vurderes. Ill.foto: Colourbox.

REGJERINGEN HAR oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Utvalget skal levere innstillingen innen 15. juni 2023.

Line Kamilla Heimestøl og Egil Solberg

Vi er et legeektepar som i våre jobber begge møter utfordringer rundt kravet om å vurdere samtykke hos pasienter som trenger helsehjelp. Egil jobber som sykehjemslege og som psykiater. Kamilla er fagansvarlig overlege på legevakt og jobber også selv som legevaktlege.

Kunnskap – og forståelse

Vi ser som den største utfordringen at selve begrepet samtykkekompetanse ikke er spesifikt. Det avhenger av forståelse og kunnskap hos både den som vurderer, og den som vurderes.

Den senere tid har kriteriene om manglende forståelsesevne (FARV) blitt kritisert, og temaet har blitt ytterligere problematisert.

Det er andre aspekter enn de rent kognitive som kan kalles «kompetanse»: Det å skjønne at noe er i veien og søke mot personer man har tillit til, har relasjonelle og følelsesmessige komponenter i seg. Dette er i høyeste grad kompetanse, og inndras i kritikken mot FARV-kriteriene som i hovedsak handler om kognitive aspekter.

Les hele kronikken: Vurdering av samtykkekompetanse – ikke så objektivt og enkelt som en kunne ønske (Dagens Medisin)

Fallet mellom stolene (ROP)

seng med remmer
En ny rapport kaster lys over helsehjelp hos pasienter med alvorlig voldsrisiko. Ill.foto: Colourbox.

– Det finnes ikke personer som er for syke for straff og for friske for behandling, da må minst en av vurderingene være feil. Sitatet tilhører rettspsykiater Randi Rosenqvist og er hentet fra Ukom-rapporten “Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko”.

Marte Goplen

I rapporten undersøker Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) hvilken helsehjelp gjerningspersonen fikk i årene før drapene på Kongsberg 13. oktober 2021.

Rapporten belyser ulike sider av saken:

  • Helsehjelpen som kom til kort
  • Hvordan personen kunne gå under radaren og leve i isolasjon
  • Mangelfull ivaretakelse og involvering av de pårørende
  • Svikt i samhandling og ivaretakelse av samfunnsvernet

Les hele saken: Fallet mellom stolene (ROP)

Dømt til behandling (Norsk psykiatrisk forening)

Mann som føres bort med tvang
Det er lange tradisjoner for at «gale» mennesker ikke skal straffes. Ill.foto: Colourbox

Mennesker som har gjort kriminelle handlinger, men som er uten skyldevne, skal ikke ha straff. Når det foreligger behov for å verne samfunnet, kan slike personer idømmes en særreaksjon. Dom til behandling i psykisk helsevern er en slik reaksjon, og personen blir da helsevesenets ansvar.

Anne Kristine Bergem

Et historisk blikk på fravær av skyldevne

Allerede i Landsloven av 1274 var det slik at «gale» mennesker ikke kunne straffes. I kriminalloven av 1842 ble det gjort en tilføyelse, og fra da av var det «gale og afsindige» som ikke skulle straffes. Fra 1902 lød straffelovens §44 «…sindssyk, bevidsløs eller iøvrigt utilregnelig paa Grund af mangelfuld Udvikling af Sjælsevnerne eller Svækkelse eller sygelig Forstyrrelse af disse…..». I 1929 ble det ytterligere endringer, og straffeloven sa «…psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i stor grad straffes ikke».

Kilde: Dømt til behandling (Norsk psykiatrisk forening)

Kronikk: Når er tvangen tvingende nødvendig? (Dagens Medisin)

seng for tvangsbehandling
Samfunnsvernet er en viktig grunn til at en ny evaluering av tvang er igangsatt. Ill.foto: Colourbox.

Når skal psykisk syke tvinges? Et ekspertutvalg om tvang risikerer å ofre selvbestemmelsen til de mange psykisk syke for å sikre samfunnet mot noen få farlige. Fristen for å gi innspill til utvalget er denne uken.

Håkon Kongsrud Skard

EKSPERTUTVALGET SOM er nedsatt av regjeringen for å evaluere samtykkekompetanse som vilkår for bruk av tvang, har en tøff jobb. Samfunnsvernet står sentralt i hvorfor evalueringen ble igangsatt. Flere har hevdet at mennesker med en psykisk lidelse som utgjør en voldsrisiko, kan unndra seg tvungen behandling for enkelt. Videre blir det hevdet at loven slik den er nå, kan være til hinder for nødvendig og forsvarlig helsehjelp.

Vi mener dette er feil, og at lovverket ikke er problemet, men at praktiseringen må gjennomgås og eventuelt defineres tydeligere.

Ekspertutvalgets mandat er for komplekst – og for enkelt – på samme tid. Dels kan flere punkter ikke besvares ut ifra hva vi nå vet. For det er mulig å bruke mindre tvang overfor psykisk syke uten å gjøre samfunnet farligere.

Les hele kronikken: Når er tvangen tvingende nødvendig? (Dagens Medisin)

Flere kontroller av tvungent psykisk helsevern – få vedtak oppheves (Helsedirektoratet)

Gjennomgang av dokumenter
Antall klager på bruk av tvang øker. Ill.foto: Colourbox.

Antall dokumentkontroller av vedtak i institusjon om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern har økt siden 2017. Kontrollkommisjonene i psykisk helsevern har gjennomført mange kontrollbesøk i institusjoner og opplever økt arbeidsmengde.

Lenke til rapporten

Det er svært få vedtak som oppheves etter kontrollkommisjonenes gjennomgang. Antall klager på bruk av tvang øker noe.

Dette fremgår av en ny rapport fra Helsedirektoratet. Rapporten beskriver kontrollkommisjonenes arbeid knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern i perioden 2016-2021. Rapporten omtaler også statsforvalterens behandling av klager på behandling uten eget samtykke og overprøving av kontrollkommisjonenes vedtak i domstolen.

Les hele saken: Flere kontroller av tvungent psykisk helsevern – få vedtak oppheves (Helsedirektoratet)

Bekymringsfulle mangler ved TUD-vedtak (ROP)

Tvang
Mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Ill.foto: Colourbox.

I sitt doktorgradsarbeid, har Maria Løvsletten sett på oppfølgingen av pasienter med vedtak om tvang uten døgnopphold (TUD). Avhandlingen avdekket flere bekymringsfulle mangler rundt kunnskap og oppfølging av lovverk, samt utfordringer ved samhandling mellom tjenestenivåene.

Marte Frimand

– Jeg ble veldig overrasket over at vi ikke gjør det loven og forskriftene sier. Spesielt var det mangler ved opplysninger om kontaktperson og individuell plan (IP), sier Maria Løvsletten, psykiatrisk sykepleier, divisjon psykisk helse ved Sykehuset Innlandet.

I forskriften står det at mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Denne personen skal være tilgjengelig for pasienten og pårørende.

– Det kan hende det er litt dårlig definert hva en sånn kontaktperson skal være. Kanskje burde myndighetene se på det og definere innholdet, sier Løvsletten.

Hun ser for seg at kontaktpersonen er en i spesialisthelsetjenesten som har litt oversikt over situasjonen, og som kan følge opp pasienten videre en periode etter at TUD-vedtaket er opphevet.

Les hele avhandlingen: Prevalence and management of patients with outpatient commitment in the mental health services

Les mer: Bekymringsfulle mangler ved TUD-vedtak (ROP)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑