Både Legevakthåndboken og Håndbok for psykiatrisk legevakt kan være nyttige i aktutpsykiatrien. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på tre viktige medisinske oppslagsverk: BMJ Best Practice, UpToDate og Legevakthåndboken. I tillegg har vi tilgang til Psykiatrisk legevakthåndbok.
Legevakthåndboken
Legevakthåndboken er skrevet for leger på legevakt, og bare det viktigste og mest akutte er med. Legevakthåndboken er kortfattet og lett å bruke. Psykiske lidelser-kapittelet inneholder det antatt mest nødvendige på legevakt. Her er det også viktig stoff om akutt innleggelse i psykiatrisk avdeling, sjekkliste før innleggelse, tvang og bistand fra politiet.
Håndbok psykiatrisk legevakt
Håndbok psykiatrisk legevakt er utgitt av Oslo universitetssykehus (2020) og publisert på Helsebiblioteket. Selv om denne håndboken primært er skrevet for Oslo universitetssykehus kan den være nyttig også for andre akuttavdelinger.
BMJ Best Practice
Dette anerkjente oppslagsverket har ikke noe eget akuttpsykiatrikapittel, men inneholder kapitler om de enkelte lidelsene som kan kreve akutt behandling. Velg specialty Psychiatry og derfra den lidelsen som er aktuell.
UpToDate
Heller ikke i UpToDate er det et generelt akuttpsykiatrikapittel, men du kan søke på akuttpsykiatri og får da blant annet opp kapitler om «The acutely agitated or violent adult».
Du finner mer om akuttpsykiatri på Helsebibliotekets sider for akuttpsykiatri.
Hvilke pasienter kan overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold? Ill.foto: Colourbox.
Er pasienten som er innlagt på tvang utskrivningsklar eller ikke? Hvilket ansvar hviler på hvilket tjenestenivå? Det skal vi prøve å svare ut her.
Greta Helen Evensen, Hanne Wilhelmsen Giske
Det er ikke mange personer på landsbasis problemstillingen omfatter: pasienter som er dømt til behandling og potensielt skal overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold og som har atferd som utfordrer samfunnssikkerheten. Til tross for at pasientgruppen er liten, er det likevel vesentlig å ha gode avklaringer mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten omkring problemstillingen. For det første:
Kommuner kan ikke utøve kontroll- og overvåkingstiltak
Kommuner kan ikke etablere tjenester med omfattende kontrolltiltak, og om faglig ansvarlig eller påtalemyndigheten ser behov for fotfølging eller andre kontroll- og overvåkningstiltak av en pasient som skal overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold, kan vedkommende mest sannsynlig ikke kunne anses som utskrivningsklar etter forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter § 9. Dette omfatter inngripende tiltak som kommunen sannsynligvis ikke kan gjennomføre lovlig. Kommunen kan derfor ikke forplikte seg til slike tiltak, og pasienten kan ikke samtykke til dem (Kilde: Brev fra Helsedirektoratet til Oslo kommune, 2022). Og som Marius Storvik, jurist og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, sier:
– Overvåkning er over terskelen for tvang. Kontroll er også over terskelen for tvang. Besøk er ikke tvang, og observasjon er ikke tvang.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har publisert en omfattende ressursside for overgrepsmottak: www.overgrepsmottak.net
Kurs
På siden finner du blant annet kurs i sporsikring, kurs i rettsmedisinsk sakkyndighet for overgrepsmottak, lederseminar, nettkurs i voldshåndtering og overgrepshåndtering.
Verktøykasse
På nettsiden ligger også en verktøykasse der du blant annet finner Veileder for legevakt og legevaktsentral og tilleggsmateriale til veilederen som forslag til bemanning, opplæring, oversikt over utstyr og legemidler som bør finnes på legevakt. Du finner også prosedyrer, hjelp til å lage brukerundersøkelser, samt viktige oppslagsverk som Legevakthåndboken (kjøpt fri av Helsebiblioteket) og Legevaktindeks.
Helsepersonell kan ha behov for politibistand i mange ulike situasjoner. Ill.foto: Colourbox.
Et rundskriv fra Helsedirektoratet og Politidirektoratet beskriver hvordan det praktiske samarbeidet bør være i situasjoner hvor noen er til fare for seg selv eller andre.
Turid Møller Olsø
Politiet og helsetjenestene har ulike samfunnsoppdrag, men samarbeider tett. For å få samarbeidet til å flyte lettere er det nødvendig at alle kjenner til hverandres ansvar og oppgaver, og hva man kan og skal utveksle av opplysninger.
Rundskrivet inneholder utdypende beskrivelser om hva som gjelder, og hvordan det konkrete og praktiske samarbeidet bør være. Både under etablering, og oppfølging, av tvunget psykisk helsevern, og i andre situasjoner hvor helsepersonell og politiet er avhengig av et godt samarbeid. I denne artikkelen oppsummerer vi hva som står i rundskrivet, men vi vil samtidig oppfordre både helsepersonell og politi til å lese rundskrivet og å ta e-læringen som er basert på rundskrivet.
Nødvendig informasjon i henvendelsen til politiet
Helsepersonell kan ha behov for politibistand i mange ulike situasjoner. For eksempel der noen har forskanset seg, det foreligger en fare for selvmord, eller der det er utagering eller ordensforstyrrelser. I henvendelsen til politiet skal behovet for bistand begrunnes, og nødvendig informasjon må deles.
Nødvendig informasjon ved anmodning om bistand fra politiet:
personalia
personens tilstand
hvorfor bistand er nødvendig
hvilke tiltak helsetjenesten har forsøkt og hvorfor tiltakene ikke har ført frem
tidligere adferd og kjente risikofaktorer
personens tidligere erfaringer med politiet, eller ikke
ev. barn og unge som kan berøres
ev. planlagt transportmåte og følge fra helsepersonell
ev. hente- og avleveringssted
Anmodningen kan være enten skriftlig eller muntlig. Ved bistand knyttet til tvunget psykisk helsevern skal anmodningen være skriftlig.
Samarbeid i situasjoner som skaper forstyrrelser i offentligheten, eller i farlige situasjoner
Helsepersonell kan ha behov for bistand i situasjoner som kan være farlige. Politiets hovedoppgave er å opprettholde ro og orden og ivareta sikkerheten til både enkeltpersoner og allmennheten. De har plikt til å bistå i situasjoner som skaper forstyrrelser i offentligheten, eller i farlige situasjoner.
Ved behov for bistand, skal helsepersonellet som hovedregel være til stede under hele oppdraget. Det skal tilstrebes god informasjonsflyt og felles situasjonsforståelse. Hvordan et slikt oppdrag skal gjennomføres vurderes og besluttes av politiet. Politiets maktbruk skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, ut ifra situasjonens alvor, formål og omstendighetene rundt.
Samarbeid om helsehjelp
Politiet skal selv bistå, eller sørge for hjelp til, personer som ikke er i stand til å ivareta seg selv og som ikke kan ivaretas av andre. De skal varsle helsetjenestene øyeblikkelig der det er grunn til å anta at legehjelp er nødvendig. Helsetjenestene har plikt til å bistå i situasjoner som krever nødvendig helsehjelp. Ved fare for liv eller alvorlig forverring, skal øyeblikkelig hjelp gis uavhengig av samtykke. Ø-hjelpeplikten skiller seg fra annen type hjelp og gjelder inntil personen har fått hjelp og/eller faren er over.
Risikoen for å skade seg må alltid vurderes opp imot risikoen for personen i situasjonen.
Samarbeid om tvunget psykisk helsevern
Helsetjenestene har et hovedansvar for personer under tvunget psykisk helsevern, men samarbeider med politiet i situasjoner hvor det er nødvendig.
Behandling mot personens vilje etter Lov om psykisk helsevern iverksettes sjeldent, og kun etter svært strenge kriterier. Loven kan kun anvendes overfor personer med alvorlige psykiske lidelser, som har et slikt vedtak. De kommunale helsetjenestene har ikke anledning til å anvende inngripende tiltak og tvang overfor personer med psykisk helse- og/eller rusproblem.
Politiet skal yte nødvendig bistand i forbindelse med å hente personer, eller bringe tilbake personer, i forbindelse med tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern. De skal bistå når personen motsetter seg fysisk å bli med, der det er fare for utagering underveis, eller der det kan bli nødvendig å utøve fysisk makt utenfor institusjon. Rene transportoppdrag til og fra institusjon inngår ikke i politiets oppdrag.
Håndteringen skal være mest mulig skånsom
Politiets håndtering av personer med antatt psykisk lidelse skal skje på en mest mulig skånsom måte. Mindre inngripende midler skal vurderes før sterkere midler tas i bruk. Det skal vurderes om det er mulig, og mer hensiktsmessig, å gjennomføre oppdraget i sivilt antrekk og med bil uten politimerking.
Politiet skal varsle helsetjenestene om personer som antas å være alvorlig psykisk syke, hjelpetrengende og ikke selv søker behandling. De kan fremme begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern. Kommunelege eller den som har delegert myndighet skal vurdere om det er grunnlag for dette.
Hvis du ønsker å få mer innsikt i rundskrivet kan du se opptak av en konferanse hvor rundskrivet ble lansert eller ved å ta e-læringskurset om rundskrivet.
Psykose og delir, samt situasjoner som omsorgspersonene til mindreårige ikke kan mestre, er vanlige årsaker til akutt innleggelse. Ill. foto: Colourbox.
Samlingen omfatter norske retningslinjer og veiledere, pluss noen svenske og danske. Ved behov lenker vi også til engelskspråklige retningslinjer og veiledere.
Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.
En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig og som er på norsk.
Pasienter som blir lagt inn til akutt, psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.
Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Du finner dem på siden for akuttpsykiatri. Skriv gjerne ut!
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene nevner vi:
BVC – Brøset Violence Checklist
4AT – et screeningverktøy for delirium og kognitiv svikt
MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale
I listen har vi også et verktøy for pasientens opplevelse av tvang: ECS Experience of Coercion Scale.
Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.01.2022.
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.
Se alle skåringsverktøy for schizofreni og psykose her.
Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.
BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.
CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.
HONOS– Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.
AUDITAlcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.
Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.
En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig og som er på norsk.
Pasienter som blir lagt inn til akutt, psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.
Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Her er de: skåringsverktøy – akuttpsykiatri. Skriv gjerne ut!
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene nevner vi:
BVC – Brøset Violence Checklist
4AT – et screeningverktøy for delirium og kognitiv svikt
MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale
I listen har vi også et verktøy for pasientens opplevelse av tvang: ECS Experience of Coercion Scale.
Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.01.2022.