Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

8. september 2025

Hva skriver oppslagsverkene og retningslinjene om utvikling av ADHD-behandling?

Foreldre med bråkete barn
Både voksne og barn kan rammes av ADHD. Ill.foto: Colourbox.

ADHD og behandlingen av den har vært gjenstand for intens debatt. De siste fem årene har det vært en betydelig utvikling innen behandling av ADHD.

I de forskjellige kildene er ulike behandlinger vektlagt. I den norske retningslinjen står det at det  alltid må vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har forskjellige anbefalinger for barn og voksne. I kapittelet om behandling av barn beskrives behandling som er under utvikling (emerging). Ingen av preparatene som beskrives der (serdexmethylfenidat og viloksazin) er i dag (05.09.2025) tilgjengelig i Norge. Behandlingsalgoritmen for barn er inndelt i barn 4-6 år og barn i alderen 6-18 år.

For de yngste barna anbefaler BMJ Best Practice foreldretrening i atferdsregulerende tiltak, klasseromstiltak og psykoedukasjon. Metylfenidat og guanfacin anbefales som henholdsvis 2. og 3. linje-tiltak.

For barn i alderen 6-18 år anbefaler BMJ Best Practice psykoedukasjon og atferdsterapi som førstelinjetiltak, samt å vurdere stimulerende medisiner (metylfenidat eller amfetamin). Som andrelinjetiltak anbefaler BMJ Best Practice å starte behandling med stimulerende medisiner med tillegg av atferdsterapi.

Også kapittelet om behandling av voksne har et avsnitt om emerging treatments.

Der beskrives guanfacin som et kommende medikament, men det er, ifølge RELIS i 2023, ikke godkjent for behandling av ADHD hos voksne, kun til barn i alderen 7-17 år. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.

I Felleskatalogen står det om guanfacin depottabletter: Til behandling av ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)​/​hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og ungdom 6-17 år hvor bruk av stimulantia ikke har vist seg egnet, ikke tolerert eller er ineffektive. Skal brukes som del av et omfattende behandlingsprogram for ADHD som vanligvis omfatter psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak.

UpToDate

Oppslagsverket UpToDate skriver blant annet at oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er en kronisk tilstand, og at opplæring av pasienter, pårørende og lærere om diagnosen er en viktig del av behandlingen. Pasientens og pårørendes verdier og preferanser er avgjørende faktorer når man skal vurdere om man skal starte medikamentell behandling.

UpToDate skriver videre at behandlingen av barn med ADHD bør sette mål som er realistiske, oppnåelige og målbare. Spesifikke mål kan endres i løpet av behandlingen og bør bestemmes i samråd med omsorgspersoner, barnet og skolen.

For de fleste skolebarn og ungdommer som oppfyller de diagnostiske kriteriene for ADHD og  spesifikke kriterier for medikamentell behandling, foreslår UpToDate innledende behandling med sentralstimulerende legemidler kombinert med atferdsterapi for å forbedre kjernesymptomer og målrettede utfall. Imidlertid kan ikke‑stimulerende medikamenter være mer hensiktsmessige for enkelte barn.

Retningslinjer

I den norske faglige retningslinjen (sist oppdatert 2022) står det at det må alltid vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av. Psykoedukasjon med informasjon om diagnosen er det første trinnet i behandlingen. Opplæringen bør inkludere informasjon til nære familiemedlemmer, som foreldre, ektefelle, søsken, barn og andre, personell i barnehage og skole og andre dersom det gis tillatelse til dette.

Tiltakshåndboka

Tiltakshåndboka, utgis av RBUP og går jevnlig gjennom dokumentasjonen av tiltak for barn og unge. I dagens utgave (05.09.2025) er det en oversikt over hvilke tiltak som anbefales i behandling av ADHD hos barn og unge under 18 år. Tiltakene er vurdert ved hjelp av GRADE. Psykoedukasjon og foreldreveiledning har fått spesielt høy skåre der.

Cochrane Library

Cochrane Library har publisert flere relevante oversikter, særlig på medikamentell behandling, foreldreopplæring og sammenligning av forskjellige behandlingsformer for barn med ADHD. Helsebiblioteket har en oversikt over systematiske oversikter om ADHD fra Cochrane. Den nyeste er fra 2023 og gjelder metylfenidat. Konklusjonen der er at metylfenidat, sammenlignet med placebo eller ingen intervensjon, kan forbedre lærervurderte ADHD-symptomer og generell atferd hos barn og ungdom med ADHD. Det kan være ingen effekt på alvorlige bivirkninger og livskvalitet. Videre står det at på grunn av hyppigheten av ikke-alvorlige bivirkninger knyttet til metylfenidat er blinding av deltakere og de som vurderer utfallene særlig utfordrende.

Relevante søkeord: ADHD, behandling, metylfenidat, ritalin, atferd, foreldreopplæring, psykoedukasjon

0

Her finner du oppsummert forskning om schizofreni og psykose

Trakt som skaper orden i kaos.
Oppsummert forskning gir sikrere informasjon om hvor godt et tiltak virker, sammenlignet med enkeltstudier. Ill.: Colourbox.

Systematiske oversikter på Schizofreni og psykose-sidene er nå gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Det har kommet flere nye systematiske oversikter hos Cochrane Library det siste året:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi. Dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige, så for de nyeste oversiktene lenker vi til disse. Forfatterne av systematiske oversikter kan betale for «gold open access», og da blir disse oversiktene fritt tilgjengelige fra publisering.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Ny ressursside: Psykosekompetanse.no (Erfaringskompetanse.no)

Ung jente hos psykiater
Nettstedet bruker fiktive personas som eksempler for å trene helsepersonell i å forstå og vurdere pasienter klinisk. Ill. foto: Colourbox.

Psykosekompetanse.no er en tverrfaglig læringsarena for fagpersoner i helse- og velferdstjenestene.

Eskil Skjeldal

Støtte for fagpersoner

Hensikten er å støtte fagpersoner i å tilby en helhetlig behandling for personer med psykose, eller psykoserisiko og deres pårørende. Her finnes kvalitetssikret fagstoff, refleksjonsøvelser og kliniske eksempler. Det er 9 personer som forteller sin fiktive historie, og disse kliniske eksemplene skal legge til rette for trening på å forstå og vurdere klinisk. Det er tips til hvordan psykose kan oppdages, hvordan man må samarbeide med pårørende, hvordan psykose kartlegges og utredes, hvordan samhandle på tvers av tjenester og en rekke andre praktiske verktøy.

Målet med siden

Målsetningene med læringsressursen er å:
  1. Gjøre fagpersoner trygge på å oppdage og vurdere psykose og tidlige tegn på psykose.
  2. Gjøre teoretisk og praktisk kunnskap tilgjengelig på ett, kvalitetssikret sted.
  3. Legge til rette for praktisk øvelse gjennom bruk av innovative læringsressurser.
  4. Tilby praktisk veiledning og verktøy for å utføre nødvendige og riktige tiltak gjennom læringsressursen.
  5. Understøtte og motivere til nye former for samarbeid mellom tjenestenivåene​.

Bredt samarbeid

Initiativet til nettstedet er et resultat av et bredt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og private aktører. Det er TIPS Sør-Øst – Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose, Oslo universitetssykehus, som har ansvar for drift og faglig innhold på nettstedet.

Kilde: Ny ressursside: Psykosekompetanse.no (Erfaringskompetanse.no)

0

Psykiske lidelser og rus hos barn og unge: Nytt kurs og nytt webinar (Erfaringskompetanse.no)

kursdeltakere
Målgruppen for kurset er alle som jobber med barn fra 6 til 12 år og deres foreldre. Ill. foto: Colourbox.

RBUP Øst og Sør, Oslo tilbyr i høst et kurs om psykiske lidelser hos barn og hvordan det kan jobbes i førstelinje og i BUP for å gi god hjelp til barnet. Et nytt webinar fra Helsedirektoratet gir kunnskap om effektive samhandlingsmodeller rundt barn og unge som sliter med psykisk uhelse og rusproblemer.

Eskil Skjeldal

Kurs fra RBUP Sør og Øst

Kurset (se informasjon her) går over to dager (én i september og én i oktober), og du kan melde deg på her. Målgruppen er alle som jobber med barn fra 6 til 12 år og deres foreldre, og de som jobber i skole, kommunale helsetjenester og barnevern.

Symptomer kan være annerledes

Symptomer på psykisk helse-utfordringer kan være annerledes hos barn og unge enn hos voksne, og kan ofte vise seg gjennom atferd eller daglig fungering, og uten at årsaken er åpenbar. For å kunne hjelpe er det viktig at tjenesteytere har tilstrekkelig kompetanse til å gjenkjenne tegn på psykiske lidelser, at de vet hva som er god hjelp og hvem som kan gi denne hjelpen.

De vanligste lidelsene hos barn

På kurset vil barne- og ungdomspsykiater Pål Henriksen gi et innblikk i de vanligste psykiske lidelsene hos barn, og hva vi vet om disse. Kurset gir innsikt i tilknytningsvansker hos barn, psykisk utviklingshemming, angsttilstander, depresjon, PTSD, autisme og tvangslidelser m.m. Du får en oversikt over hva Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gjør, hva de som jobber i førstelinjen bør gjøre og når det er viktig å samarbeide, for å kunne gi best mulig hjelp.

Kursets mål

  • Vite om de vanligste psykiske lidelsene hos barn, kjenne til hvordan de oppstår, ofte utvikles og gjenkjennes.
  • Kjenne til rammene for BUPs arbeid med barn og familier.
  • Vite hvordan du kan arbeide med disse barna og deres familier innen rammen av din tjeneste; før, under og etter behandling i BUP.

Webinar fra Helsedirektoratet, barn og unge og samhandling

Et nytt webinar, om samme pasientgruppe, er nå gjort tilgjengelig som ressurs. Mange barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer og deres foreldre har behov for hjelp både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. I psykisk helsearbeid for barn og unge er det viktig med godt samarbeid både på system- og individnivå.

Gode eksempler og anbefalinger i veileder

I webinaret fra Helsedirektoratet får du presentert eksempler på samarbeidsmodeller mellom kommune og spesialisthelsetjeneste (fra Nord-Trøndelag BUP og fra Haugesund BUP). Målgruppen er ledere på politisk og administrativt nivå i kommuner og sykehus, samt aktuelle fagpersoner i kommuner og psykisk helsevern for barn og unge. Det er Ester Marie Espeset fra Helsedirektoratet som leder webinaret og presenterer anbefalingene fra veilederen.

Kilde: Psykiske lidelser og rus hos barn og unge: Nytt kurs og nytt webinar ( Erfaringskompetanse.no)

0

Debatt: Antipsykotika virker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung kvinne som holder seg for ørene
Effektene er moderate, men viktige, da det dreier seg om svært alvorlig sykdom. Ill. foto: Colourbox.

Det kommer stadig innspill i media der antipsykotika fremstilles som ineffektive, unødvendige og skadelige. Disse fremstillingene er ikke bare faglig ubalanserte, men også ofte potensielt skadelig for pasientene våre og for behandlingsklimaet.

Lars Lien, Niclas Halvorsen, Ulrika Larsson, Jan Ivar Røssberg, Shahram Shaygani, Melissa Weibell, Marianne Smetop, Kristina Norheim Lorentzen, Solveig Reitan

Påstander som at effekten av antipsykotika ved akutte psykosetilstander er så svak at medikamentene knapt fortjener sitt navn, er ikke i tråd med den samlede forskningslitteraturen, klinisk erfaring eller internasjonale anbefalinger. Vi i styret i Norsk psykiatrisk forening finner det nødvendig å kommentere på noen av disse innspillene for å sikre at norske leger behandler pasienter med psykiatriske sykdommer kunnskapsbasert.

De som står bak slike påstander, benytter seg ofte av «kirsebærplukking», det vil si selektiv utvelgelse av data som støtter egne synspunkter, mens motstridende funn ignoreres. Et nylig eksempel er en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Her fremheves svakere funn med metodiske svakheter, mens den samlede evidensen og hovedstrømmen i psykiatrisk forskning utelates.

Antipsykotika har i flere tiår vært en sentral del av behandlingen av psykoselidelser. Store metaanalyser dokumenterer at medikamentene gir signifikant reduksjon i psykotiske symptomer sammenlignet med placebo (2). Effektstørrelsene er gjennomgående moderate, men klinisk meningsfulle, da det dreier seg om svært alvorlig sykdom.

Les hele debattinnlegget: Antipsykotika virker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokanmeldelse: Overgrepsutsattes ansvar for skammen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Skammen oppstår dersom andre får vite om det.

Når den overgrepsutsatte forteller, er det som om personen skaper det skamfulle og pinlige.

Anmeldt av Marit Råbu

I det selvbiografiske essayet Trist tiger (2024) skriver Neige Sinno at «Det som er tabu i vår kultur, er ikke overgrepet i seg selv, som blir begått overalt, men det å snakke om det» (2024, s. 20). Det er den som forteller om overgrep, som gjør at noe blir pinlig.

I en samtale mellom Sinno og Hadia Tajik på Litteraturhuset i Oslo i januar i år, påpekte Tajik hvordan vestlige individorienterte kulturer, akkurat når det gjelder overgrep mot barn, har elementer som minner om æreskultur. I en æreskultur er det ikke nødvendigvis det at en voldtekt har skjedd, som er ille. Skammen oppstår dersom andre får vite om det.

Samfunnet svikter

Den amerikanske psykoanalytikeren Arnold Rachman ga i 2022 ut en bok med den lange og talende tittelen Psychoanalysis and society`s neglect of the sexual abuse of children, youth and adults. Re-adressing Freud`s original theory of sexual abuse and trauma.

I boka tar Rachman for seg utbredelsen av seksuelle overgrep, og omgivelsenes unnvikelse, i en lang rekke kontekster, fra psykoanalyse, via ulike trossamfunn, false memory-bevegelsen og fram til Hollywood og metoo.

Les hele anmeldelsen: Overgrepsutsattes ansvar for skammen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Trist tiger FORFATTER Neige Sinno (Oversatt av Egil Halmøy) ÅR 2024 FORLAG Cappelen Damm SIDER 236

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑