Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

1. september 2025

Nyttige ressurser for kommunalt rusarbeid

I arbeidet med rusavhengige er tilbud om bolig sentralt. Ill. foto: Colourbox.

I Helsebibliotekets nye portal for kommunehelsetjenesten er det en egen side for kommunalt rusarbeid. Der finner du nyttige redskaper i det daglige arbeidet og generell informasjon. 

Generelt om rus og avhengighet

Helsedirektoratets temaside for rus og avhengighet er en nyttig inngang til sentrale dokumenter som retningslinjer, faglige råd og lovfortolkning. Den nasjonale retningslinjen for rusproblemer og avhengighet  er kanskje det viktigste dokumentet her.

Snakk om ROP for kommuner er en praktisk håndbok i kartlegging av samtidig rus- og psykiatrisk lidelse. Kommunen har plikt til å kartlegge ROP-problemer. Dette er regulert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. En utdyping av ansvaret finnes i Kommunalt rusarbeid på Regjeringen.no

Oslo universitetssykehus har utgitt en håndbok i integrert behandling av ROP-lidelser.

Bolig til rusmisbrukere

Bolig er en viktig del av behandlingstilbudet. Housing first er en brukerstyrt metode for å tilby bolig og tjenester til bostedsløse personer med et rusmiddelproblem og/eller psykiske lidelser. Det er laget en egen Metodehåndbok for Housing first i Norge.

Overdose og avrusning

Overdose og avrusning har fått et eget kapittel. Her er både forebygging, førstehjelp og akutt behandling tatt med. Den nasjonale retningslinjen spesifiserer avrusning fra de enkelte rusmidlene.

Skåringsverktøy

På Skåringsverktøy ved rus og avhengighet er det en oversikt over de viktigste skåringsverktøyene, i tillegg til en mer komplett liste.

Andre sider for deg som arbeider med rusproblematikk

Kommunehelsetjeneste-portalen har flere sider som kan være aktuelle for ansatte som arbeider med rusproblematikk.

På siden Arbeid, aktiviteter og sosiale arenaer finner du tiltak som Gatelag i fotball, BUA og Friskus.

På Oppsøkende arbeid finner du det du trenger å vite om ACT og FACT-team, og under Forebygging og lavterskeltilbud er det også ressurser som kan være nyttige i arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk.

Relevante søkeord: rus, avhengighet, ROP-lidelser, kommunehelsetjenesten, bolig til rusmisbrukere

 

 

På s

0

Oppsummert forskning om depresjon og mani

trist kvinne ved pc
Enkeltstudier gir sjelden hele bildet. Ill. foto: Colourbox.

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til slike soppsummeringer om depresjon og andre stemningslidelser nederst i artikkelen.

Enkeltstudier om effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.

Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Sykdom og behandling>Psykisk helse>Depresjon>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjoner med modeller. 

Relevante søkeord: depresjon, bipolar lidelse, stemningslidelser, dysthymi

0

Nytt nummer av The Nordic Psychiatrist: Lost in translation (Norsk psykiatrisk forening)

Kvinnelig lege med ung pasient
Temanummeret handler om språk og kommunikasjon i bred forstand. Ill. foto: Colourbox.

I det nye nummeret av The Nordic Psychiatrist, det felles tidsskriftet for de nordiske psykiatriske foreningene, har vi valgt å rette søkelyset mot utfordringer i mellommenneskelig kommunikasjon. Utfordringene er mange, men det finnes også en rekke muligheter til å bygge bro over vanskelighetene. En grunnleggende forutsetning for å lykkes er ydmykhet i møtet med utfordringene og ikke å ta for gitt at budskapet er mottatt slik vi mente det, bare fordi vi selv tror det. Det finnes en rik kunnskap om tematikken blant kolleger i de nordiske landene, og de deler raust av sin innsikt i dette nummeret. God lesning!

Anne Kristine Bergem

Lost in translation

I The Nordic Psychiatrists redaksjonsmøte I februar i år ble temaet «Lost in translation» valgt som tittel. Det er stor bredde i artiklene i utgaven, og vi håper leserne vil ha glede og nytte av bidragene. Redakasjonen ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere som har delt av sin sin erfaring og kunnskap gjennom tekster og intervjuer.

Redaksjonen har bestått av sjefsredaktør Hans-Peter Mofors, Sverige, Marianne Kastrup, Danmark, Goda Tikniūtė, Litauen, Páll Matthíasson, Island og Anne Kristine Bergem, Norge.

Redaksjonen vil også benytte anledningen til å takke Marianne Kastrup for mange års engasjement, da dette er hennes siste utgave. Fra høsten ønsker vi Nicolai Gundtoft Uhrenholt velkommen som dansk redaktør. Han er lege i spesialisering I psykiatri, og fullfører i disse dager sin phd.

God lesning!

Hele utgaven kan leses her: https://www.thenordicpsychiatrist.com/

Vi tilbyr også en innholdsoversikt for dem som ønsker å gå rett til enkeltsaker:

Theme: Editorials

Main theme: Lost in translation

Theme: Education

Theme: Nordic Journal of Psychiatry

0

Kartleggingsverktøy og etikk (Erfaringskompetanse.no)

Psykolog med pasient
Etikkutvalget peker på flere prinsipper som kan bidra til etisk og forsvarlig bruk av kartleggingsverktøy. Ill. foto: Colourbox.

Må standardisering nødvendigvis oppleves fremmedgjørende og belastende, ja, kanskje uetisk? Etikkutvalget i Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NKTF) har drøftet hva som kan bidra til etisk forsvarlig praksis ved bruk av kartleggingsverktøy.

Eskil Skjeldal

På kognitiv.no, hjemmesiden til NKTF, finnes en oversikt for helsepersonell, med kartleggingsverktøy som er i bruk i klinikk og forskning, ulike informasjonsfilmer, nyttige lenker og manualer. Her er også filmer som tilbyr selvhjelp og en stor oversikt over videreutdanning for ulike yrker innen helse.

Standardisering og etikk

Bruken av kartleggingsverktøy, som spørreskjemaer og semistrukturerte intervjuer, er en integrert del av diagnostikk og behandlingsplanlegging. Bruken reiser samtidig etiske spørsmål. For er det riktig å belaste alle pasienter med omfattende skjemaer i en sårbar livssituasjon? Eller kan det være uetisk å la være å bruke disse verktøyene?

Risiko, sårbarhet og objektiv forståelse

I en tekst forfattet av etikkutvalget drøftes problemfeltet som oppstår når standardisering møter sårbarhet: «Det finnes en reell risiko for at kartlegging kan oppleves som fremmedgjørende og belastende, noe som igjen kan svekke behandlingsalliansen og føre til unøyaktige svar. Dette gjelder ikke bare voksne pasienter, men også barn og ungdom og deres foresatte. Samtidig finnes det gode faglige og etiske argumenter for kartlegging. Standardiserte verktøy kan bidra til en mer objektiv forståelse av pasientens situasjon, styrke mulighetene for målrettet behandling og fungere som grunnlag for evaluering av tiltak. Spørsmålet blir derfor hvordan vi kan bruke kartleggingsverktøy på en måte som ivaretar både pasientens verdighet og behov for skreddersydd behandling.»

Viktige prinsipper:

Etikkutvalget peker på flere prinsipper som kan bidra til etisk og forsvarlig bruk av kartleggingsverktøy:

  • Klinikere må ha god opplæring i bruk, og tolkning, av verktøyene.
  • Pasienter og pårørende må få tydelig informasjon om hensikten med kartleggingen og hvordan dataene brukes.
  • Resultater må kommuniseres tilbake på en meningsfull måte, også når informasjonen hentes inn digitalt.
  • Behandleren må være åpen om verktøyenes begrensninger.
  • Det må tas hensyn til pasientens alder, språk, kognitive forutsetninger og eventuelt andre begrensninger.
  • Behandlere må bruke verktøy også for å vurdere egen strategi og evaluere at de tiltakene de tilbyr faktisk gir ønsket effekt.

Kilde: Kartleggingsverktøy og etikk – Erfaringskompetanse.no

0

Ny rapport fra Pårørendealliansen (Erfaringskompetanse.no)

Barn og far
30 prosent av pårørende er barn. Ill. foto: Colourbox.

Den nye perspektivrapporten fra Pårørendealliansen (skrevet av Menon Economics) har regnet på samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendes innsats i Norge.

Eskil Skjeldal

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Organisasjonen er en aktiv pådriver i utformingen av pårørendepolitikk i Norge på vegne av alle pårørendegrupper.

Vestre: Viktig ressurs

I forbindelse med lanseringen av rapporten, deltok helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Han fortalte at regjeringen følger opp pårørendestrategien (2021-2025) og handlingsplanen med tre hovedmål for pårørendearbeidet:

  • Anerkjenne pårørende som en viktig ressurs.
  • Gi god og helhetlig støtte.
  • Hindre at barn må ta omsorgsansvar.

Ifølge saken til Pårørendealliansen slo Vestre fast at selv om mye er gjort, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Samtidig ser han fremgang ved at pårørende blir identifisert og inkludert tidligere, ved at arbeidet med pasienter og pårørende er blitt bedre flere steder og at barnekoordinator-ordningen er innført.

Noen tall fra meldingen:

  • 63 mrd.: Pårørendes innsats er anslått å koste 63 milliarder kroner i 2024, noe som tilsvarer 100 000 sykepleierstillinger.
  • 800 000: Til enhver tid er det 800 000 voksne pårørende i Norge.
  • 3/10: Om lag 30 % av pårørende er barn.
  • 29,1: Antall timer pårørende til barn/unge bruker på pårørendearbeid.
  • 26,3 mrd.: Kostnad av varig utenforskap for barn som er pårørende.

Les hele saken: Ny rapport fra Pårørendealliansen (Erfaringskompetanse.no)

0

Fra innlagt til psykolog (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Sentralt i boken er beskrivelser, heller enn diagnoser.

Rogndal formidler at makt må brukes varsomt, og at språket må være forståelig.

Anmeldt av Theo Aske Holskil

I boken Instukid – mine år på ungdomsavdeling forteller psykolog Johanne Rogndal en ærlig historie om sitt møte med psykisk helsevern som ungdom. Sentralt i boken er beskrivelser, heller enn diagnoser. Rogndal minner oss på viktigheten av å forstå heller enn å definere, og at systemet har en vei å gå for å ha en forstående holdning heller enn en dømmende.

Boken følger Rogndal både på ungdomsavdelingen UK og i nåtid, og hun gir et viktig innblikk i hvordan det er å både leve inne på avdeling og å leve med det hun har opplevd, i ettertid. Hun beskriver sterkt hvordan det er å leve med opplevelser få andre har, og om veien både inn på UK og ut av den.

Språk og makt

I det moderne psykologifaget er vi blitt opptatt av å bruke faglige termer, ord og begreper som skal kunne beskrive noe presist. Ordene og uttrykkene vi bruker, gjør det lettere å kommunisere «oss fagfolk imellom».

Samtidig skal man ikke underspille verdien det kan ha for pasientene å få ord for det som er vanskelig, for ord gir mulighet til forståelse og aksept. Det vi ikke har ord for, kan heller ikke eksistere og dermed ikke aksepteres.

Vi kan lære fra denne historien at det er vårt ansvar å forsøke å bruke ord som skaper rom for aksept. Psykologer jobber med ord og uttrykk for å skape en forståelse av verden som kan gi mening, selv i alvorlige og akutte situasjoner. Definisjonsmakten vi besitter, henger over oss i alle møter vi har med mennesker.

Rogndal minner oss på hvor viktig det er at vi bruker makten varsomt, og at vi bruker forståelige ord. Fagspråket kan også risikere å psykologisere normal atferd, og gjøre det vanskeligere å forstå ulike uttrykk for smerte.

Som psykolog selv har Johanne Rogndal et unikt perspektiv som hun bruker på en respektfull måte i møte med ydmykende opplevelser. Hun utforsker hvordan man kan forstå systemet og de valgene som ble tatt, uten å dømme, hun skriver om ungdommelig smerte med visdommen til en voksen psykolog.

Som psykolog med erfaring fra å møte ungdom i krise gjør disse ordene inntrykk på meg: «Jeg trengte en voksen som ikke ble redd.» Frykt i møte med andres smerteuttrykk skaper gjensidig frykt og uro. Denne boken er et soleklart eksempel på hvordan usikkerhet kan bre seg i et helt system når barn og unge viser hvor vondt de har det.

Les hele anmeldelsen: Fra innlagt til psykolog (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Instukid – mine år på ungdomsavdeling. FORFATTER Johanne Rogndal. ÅR 2025. FORLAG Cappelen Damm. SIDER 205

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑