Helsebibliotekets oppslagsverk kan være til stor hjelp i utredningsarbeidet. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på de omfattende engelskpråklige oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate. Begge har en rekke kapitler om diagnostikk og utredning.
Både BMJ Best Practice og UpToDate har mye stoff om psykiatri. BMJ Best Practice har i tillegg egne kapitler om diagnostikk og utredning. For eksempel:
Den internasjonale retningslinjen for bruk av tester/skåringsverktøy er oversatt til norsk.
Hvis du leter etter retningslinjer for diagnostikk av en bestemt lidelse eller for hvordan du skal utrede barn, bør du se på menypunktet under den spesifikke lidelsen eller under Barn og ungdom.
Relevante søkeord: diagnostikk og utredning, oppslagsverk, retningslinjer, veiledere
Konkret informasjon og råd, samt lettfattelig fremstilling var viktig for ungdommene som deltok i undersøkelsen. Ill. foto: Colourbox.
En ny norsk studie viser at unge i større grad foretrekker svar fra ChatGPT fremfor svar fra fagpersoner når de søker informasjon om psykisk helse.
Studien, som omfatter 123 ungdommer i alderen 16–20 år, sammenlignet svar på spørsmål hentet fra informasjonstjenesten ung.no med svar generert av ChatGPT. Deltakerne vurderte svarene ut fra faktorer som anerkjennelse, relevans, forståelighet og nytte.
Resultatene viser at både ChatGPT og fagpersonene fikk gjennomgående positive vurderinger, 52 prosent av deltakerne ville anbefale svar fra ChatGPT, mens kun 19 prosent foretrakk svar fra fagpersonene. Begrunnelsene pekte særlig på tre faktorer: ChatGPTs evne til å gi konkret informasjon og råd, en følelse av å bli sett og anerkjent, og en strukturert og lettfattelig fremstilling.
Funnene har viktige implikasjoner for utvikling av digitale informasjonstjenester for unge. Studien peker på at kunstig intelligens kan spille en nyttig rolle i helseinformasjon, men understreker også behovet for kritisk bruk, kvalitetssikring og samarbeid mellom teknologi og fagpersoner. Forskerne anbefaler å utforske hybride modeller der språkmodeller som ChatGPT brukes som støtteverktøy i offentlige tjenester som ung.no.
Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Ill. foto: Colourbox.
Norsk rettspsykiatri står overfor store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling av sakkyndige, viser ny rapport.
En ny fagartikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening gir et oppdatert bilde av status og utviklingstrekk i norsk rettspsykiatrisk sakkyndighet. Artikkelen bygger på rekvisisjonsdata fra Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) og viser at det fortsatt er betydelig mangel på høykompetente sakkyndige, særlig i enkelte fylker og distrikter.
Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Etter flere alvorlige straffesaker, som Liland-saken, Moen-sakene og 22. juli-saken, har både fagmiljø og myndigheter hatt økt oppmerksomhet på rettssikkerhet og kvalitet i sakkyndighetsarbeidet.
Flere oppdrag, men fortsatt knapphet på kompetanse
Tall fra NERS viser at antallet rekvisisjoner har økt jevnt fra 2015 til 2023, særlig etter at ordningen ble landsdekkende i 2018. Samtidig har antallet sakkyndige økt fra 73 til 171, men behovet for høykompetente fagfolk er fortsatt større enn tilgangen. Mange oppdrag går til såkalte «juniorer», og det er særlig vanskelig å finne erfarne sakkyndige i enkelte politidistrikter og fylker. Ujevn fordeling mellom psykologer og leger forsterker utfordringen.
Geografiske forskjeller og lønnsbetingelser
Rapporten peker på store geografiske forskjeller: De fleste sakkyndige er tilknyttet store sykehusmiljøer i byene, mens distriktene har lav dekning. Enkelte byer mangler helt sakkyndige. Lønns- og reisebetingelser har i tillegg skapt misnøye og gjort det vanskeligere å rekruttere erfarne fagfolk.
Behov for opplæring og spesialisering
NERS har satset på systematisk opplæring og samarbeid med fagmiljøer innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Dette har gjort det lettere for nye sakkyndige å komme inn i feltet, men kravene til spesialisering er høye. Sakkyndige må ha kompetanse på psykose, utviklingshemming, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser og differensialdiagnostikk. Det er også økende behov for sakkyndige med kunnskap om barn, personer med annen kulturell bakgrunn, og habilitering.
Barn og rettssikkerhet
Barns rettsstilling trekkes frem som særlig utsatt. Barneombudet har påpekt at Norge har for få sakkyndige med kompetanse til å vurdere om barn er friske nok til å dømmes for alvorlig kriminalitet. Variasjon i kompetanse på barn og psykiske lidelser forsterker denne utfordringen.
Veien videre
Opprettelsen av NERS har gitt bedre oversikt og tilgang på sakkyndige, og tjenesten får gode tilbakemeldinger fra både jurister og psykologer. Likevel gjenstår store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling. Forfatterne mener at videre satsing på opplæring, bedre lønnsbetingelser og økt integrering mellom juss og helse er nødvendig for å sikre rettssikkerhet og kvalitet i norsk rettspsykiatri fremover.
Taushet mellom trygge partnere kan gi mulighet for vekst og utvikling. Ill. foto: Colourbox.
Å sitte stille, uten ord, er en undervurdert formidlingsmåte i psykoterapi.
Nils Eide-Midtsand
Taushet kan være vanskelig å forholde seg til, spesielt i en virksomhet som gjerne omtales som «samtaleterapi». Også i vanlig sosial omgang forventer vi at samtalepartneren bidrar til å holde samtalen ved like. Uventet taushet gjør oss usikre og forlegne og kan avføde selvbebreidende spekulasjoner om hvorfor den andre er taus.
Førti års erfaring som psykoterapiveileder har etterlatt et inntrykk av at selv erfarne terapeuter kan bringes ut av likevekt og bli rådløse når pasienten «ikke vil snakke». Denne teksten skal handle om taushet i terapirommet, en taushet som kan springe ut av mange forskjellige omstendigheter – ikke minst ut av den psykofysiologiske tilstanden partene befinner seg i.
Jeg skal først rette oppmerksomheten mot situasjoner der taushet oppstår på grunn av utrygghet. Deretter skal jeg med utgangspunkt i to terapiforløp prøve å anskueliggjøre hvordan taushet mellom trygge partnere også kan inneholde potensialer for vekst og utvikling. Ja, i min erfaring er det ofte ut av slik delt taushet at viktige legende øyeblikk oppstår.
Forfatteren ser i dette essayet etter kilder til håp. Ill. foto: Colourbox.
Å svømme med håndjern: Foreldre til barn med alvorlige psykiske lidelser bærer på mye smerte. Hvordan kan de finne håp og styrke til å holde ut?
Torborg Aalen Leenderts
Hvordan kan det oppleves å være foreldre til personer over 18 år som har en alvorlig kronisk psykisk lidelse med høyt lidelsestrykk og omfattende funksjonssvikt? I dette essayet vil jeg lete etter ord for den smerten disse foreldrene kan rammes av og bære på. Jeg vil også se etter kilder til håp og hva det å ha håp kan bety.
Min bakgrunn for å skrive om dette temaet er at min tre år yngre bror fikk en alvorlig psykisk lidelse da han var omkring 17 år, og han levde med den i nesten 50 år til hjertet sluttet å slå senvinteren 2016.
Høsten 2004 ble jeg ansatt som fagansvarlig i et brukerstyrt pårørendeprosjekt i et samarbeid mellom Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) og Voksne for Barn (VfB). Her inkluderte vi en bredde av pårørende, som søsken, voksne barn av psykisk syke, foreldre med felles barn med syk partner. I tillegg til ulike pårørendetilbud er begge foreningene aktive pådrivere for styrking av pårørendes posisjon innen psykisk helsevern.
