Der har vi samlet aktuelt-artikler, retningslinjer, oppsummert forskning fra Cochrane Library, tidsskrifter, pasientinformasjon og rapporter. I tillegg finner du organisasjoner og andre ressurser for fagfolk som arbeider med personer utsatt for selvmordsrisiko eller selvskading.
For voksne som allerede lever med psykiske lidelser, var konsekvensene av pandemien ikke entydige. Ill.foto: Colourbox.
Det anerkjente tidsskriftet Lancet Psychiatry publiserte i juni en fritt tilgjengelig systematisk oversikt over psykisk helse under korona-pandemien.
COVID-19-pandemien forårsaket umiddelbare og vidtrekkende forstyrrelser for samfunnet, økonomien og helsetjenestene. Forskerne undersøkte effekten av pandemien på mental helse og psykisk helsevern i europeiske land med høy inntekt. De inkluderte 177 longitudinelle og gjentatte tverrsnittstudier som sammenliknet prevalens eller forekomst av psykiske helseproblemer, alvorlighetsgrad av psykiske helsesymptomer hos personer med allerede eksisterende psykiske helsetilstander, eller bruk av psykisk helsetjeneste før versus under pandemien, eller mellom ulike tidspunkter under pandemien.
Prevalens og bruk av helsetjenester svingte
Epidemiologiske studier rapporterte høyere forekomst av enkelte psykiske problemer under pandemien sammenlignet med før, men denne økningen ble i de fleste tilfeller redusert over tid. Omvendt viste studier av helsejournaler redusert forekomst av nye diagnoser ved starten av pandemien, som gikk ytterligere ned i løpet av 2020. Bruken av psykisk helsetjenester gikk også ned ved utbruddet av pandemien, men økte senere i 2020 og gjennom 2021, selv om bruksraten ikke kom tilbake til pre-pandeminivåer for enkelte tjenester. Forskerne fant ulike effekter av pandemien på mental helse og sosiale utfallsmål for voksne som allerede lever med psykiske lidelser.
Opptrappingsplanen skal blant anna sikre meir tilgjengelegheit. Ill.foto: Colourbox.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023 – 2033) skal bidra til at fleire får oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at sosiale forskjellar i psykisk helse vert redusert.
9. juni lanserte Helse og omsorgsdepartementet den nye planen som omfattar heile det psykiske helsefeltet. Planen har tre innsatsområde. Den skal dekkje både det helsefremjande og førebyggjande arbeidet, sikre meir tilgjengelegheit og hjelp der folk bur, og gi tilbod til dei med alvorlege og samansette utfordringar.
Mål for planperioden:
Barn og unges sjølvrapporterte helseplager er redusert med 25 prosent
Redusert andel av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidingar
Innbyggjarar i alle kommunar har tilgang til kunnskapsbaserte lågterskeltilbod innan psykisk helse og rus
Barn og unge som blir vist til psykisk helsevern får tilbod om ein vurderingssamtale for å avklare vidare oppfølging i spesialisthelsetenesta eller den kommunale helse- og omsorgstenesta
Gjennomsnittleg ventetid til psykisk helsevern skal reduserast
Hindre nedbygging av sengeplassar og sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern er på eit nivå som møter behovet for å vareta barn, unge og vaksne med alvorleg psykisk liding som har behov for døgnbehandling
Menneske med alvorlege psykiske lidingar og/eller rusmiddelproblem har auka levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppa og befolkninga elles er redusert
Bruk av tvang har ikke gått ned. Ill.foto: Colourbox.
Terskelen for å bruke tvang innenfor psykisk helsevern bør ikke bli lavere. Det mener ekspertutvalget som nylig leverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Marte Goplen
Ingen nedgang i bruk av tvang
Det har oppstått en debatt om nivået for bruk av tvang i etterkant av at lov om psykisk helsevern ble endret i 2017. Hensikten med endringen var å harmonisere loven med annen helselovgivning, som vektlegger eget samtykke.
Lovrevisjonen var omfattende. Særlig har konsekvensene av kravet om manglende samtykkekompetanse blitt diskutert.
Gitt at andre kriterier for etablering av tvang er oppfylt, ble det gjort et unntak fra kravet om manglende samtykkekompetanse, hvis pasienten vurderes å representere en fare for eget liv eller andres liv og helse.
En bekymring i fagfeltet etter lovrevisjonen har vært at mennesker som trenger behandling kan unndra seg denne, eller avslutte behandling de er i behov av.
En overordnet målsetting med revisjonen var redusert bruk av tvang. Statistikken viser imidlertid at lovendringen ikke har hatt ønsket effekt. Bruk av tvang har ikke gått ned, og politiet har de seneste årene opplevd en markant økning i bistandsoppfordringer til helsesektoren.
Vi vet lite om årsakene om årsakene til kjønnsforskjeller ved depresjon, skriver forfatterne. Ill.foto: Colourbox.
Jenter reagerer sterkere i form av mer depresjon når de utsettes for stressende livshendelser og mobbing.
Ida Sund Morken, Kristine Rensvik Viddal, Tilmann von Soest, Lars Wichstrøm
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene, og en av de hyppigste grunnene til tapte arbeidsår (GBD 2019 Mental Disorders Collaborators, 2022). Depresjon forekommer oftere hos kvinner enn menn, både på tvers av kulturer og aldersgrupper (Salk et al., 2017). Kjønnsforskjellen viser seg allerede fra 12–13-årsalderen, øker gjennom tenårene til en ratio på 2 : 1, og vedvarer gjennom voksenlivet (Salk et al., 2017). Årsakene vet man lite om. I en nylig publisert befolkningsstudie (Morken et al., 2023) undersøkte vi hvorvidt jenter utsettes for flere stressende livshendelser og mer mobbing og derfor blir mer deprimerte, eller om jenter reagerer sterkere på disse belastningene i form av mer depresjon.
Mer utsatt eller sterkere reaksjon?
Forklaringsmodeller for kjønnsforskjellen i depresjon er basert på den klassiske stress-sårbarhets-modellen og samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (f.eks. Hyde & Mezulis, 2020). Grunnleggende i modellene er stress-eksponeringsforklaringen: Jenter utsettes oftere for belastninger enn gutter, og blir derfor mer deprimerte, og stress-reaktivitetsforklaringen: Jenter reagerer sterkere når de utsettes for belastninger, i form av mer depresjon (Hankin et al., 2007).
Vi undersøkte disse to forklaringene, sett i lys av stressende livshendelser og mobbing. Et viktig poeng er at tidligere forskning typisk undersøker 12–13-åringer ved første måletidspunkt (f.eks. Hankin et al., 2007) – alderen der kjønnsforskjellen i depresjon blir etablert (Salk et al., 2017). Men mekanismer som skal forklare hvorfor flere jenter blir deprimerte, må virke i perioden før kjønnsforskjellen i depresjon oppstår. Studien vår hadde en yngre aldersgruppe ved første måling, og kunne undersøke forklaringsmekanismer allerede før 12–13-årsalderen.
Forforatterne mener at krise i psykiatrien i stor grad skyldes urealistiske forventninger. Ill.foto: Colourbox.
Hvis forventningene til psykiatrien øker raskere enn ressurstilgangen, vil forventningsgapet bare fortsette å øke. Da blir det krise i psykiatrien. Vi kan håndtere dette gapet ved å redusere forventninger, effektivisere behandlingen eller øke ressursene.
Anders Malkomsen, Carl Tollef Solberg
Tidligere publiserte vi en kronikk hvor vi påsto at krisen i psykiatrien i stor grad er en forventningskrise som skyldes urealistiske forventninger til hva psykiatrien kan utrette (1). Vi opplevde at vår påstand fikk bred støtte, men noen påpekte at vi i for liten grad tok hensyn til ressursbehovet.
Den siste tidens debatt om helsevesenets fremtidige økonomiske utfordringer har ytterligere understreket viktigheten av ressursperspektivet. Derfor ønsker vi å videreutvikle vårt resonnement ved å erstatte begrepet forventningskrise med forventningsgap.
