Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

11. juni 2023

Faktorer som påvirker omsorgspersoners psykiske helse (BMC Geriatrics)

eldre par som diskuterer med hjemmesykepleier
Overgangen til omsorgsbolig eller sykehjem kan være vanskelig både for den som skal flytte og familien. Ill.foto: Colourbox.

Åpenhet, god informasjonsflyt, involvering og støtte til endring av roller er viktig for å ivareta den psykiske helsen og livskvaliteten til omsorgspersonen til pasienter som overføres til omsorgsbolig eller sykehjem.

Overgangen for et eldre familiemedlem til omsorgsbolig eller sykehjem er ofte vanskelig både for den som skal flytte og for omsorgspersoner i familien. BMC Geriatrics har publisert en oversiktsartikkel som identifiserer beskyttende faktorer, og faktorer som bidrar til negative psykiske helseutfall hos omsorgspersoner etter beslutningen om å flytte et familiemedlem til omsorgsbolig eller sykehjem.

Forskerne søkte etter empiriske artikler i databasene CINAHL, PubMed og PsycINFO, publisert på engelsk mellom 2004 og 2019. Artiklene måtte handle om den mentale helsen eller livskvaliteten til pårørende til dem som nylig er flyttet, eller vurdert flyttet, til omsorgsbolig eller sykehjem. To personer vurderte om studiene skulle inkluderes  i oversikten. 23 studier oppfylte inklusjonskriteriene.

Depressive symptomer og selvrapportert dårlig helse hos omsorgspersonen viste seg å være relatert til negative psykiske helseutfall etter overføring til omsorgsbolig eller sykehjem. God informasjonsflyt og støtte til å endre omsorgspersonenes roller var beskyttende faktorer.

Forskerne konkluderte med at helsetjenesten bør vurdere disse faktorene før og etter flytting av en eldre person til omsorgsbolig eller sykehjem.

Les hele artikkelen: Factors contributing to the mental health outcomes of carers during the transition of their family member to residential aged care: a systematic search and narrative review ((BMC Geriatrics)

0

Alle skåringsverktøy gjennomgått og oppdatert

mannlig psykolog med kvinnelig pasient
Skåringsverktøy kan være en god hjelp i arbeidet med pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket lenker nå til 200 fritt tilgjengelige skåringsverktøy, både på undersidene og på en samleside.

Verktøyene ligger lagret på en rekke forskjellige nettsteder, og over tid var noen av dem blitt flyttet eller fjernet fra nettet.

Nå har redaksjonen gått gjennom alle skåringsverktøyene, slik at alle lenker stemmer. Du finner hele samlingen på psykisk helse-siden.

For hvert underområde under psykisk helse finner du de skåringsverktøyene som er relevante, for eksempel er skåringsverktøyene for depresjon og mani å finne på depresjon og mani-sidene.

0

1 av 3 opplever uro eller nervøsitet på grunn av økonomien (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som bekymrer seg over økonomien
Flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Ill.foto: Colourbox.

En tredjedel av nordmenn opplever indre uro eller nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon, ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Frelsesarmeen.

Ole Gunnar Onsøien

– Det viser at økonomisk press ikke bare skaper materielle utfordringer, men også bidrar til stress og bekymring, skriver Frelsesarmeen i en pressemelding.

– Siste tids undersøkelser viser at flertallet i befolkningen har fått det verre økonomisk. Det er trist å se hva den økonomiske situasjonen gjør med folk i en tid på året som burde være knyttet til ferie, glede og samhold sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, ifølge pressemeldingen.

28 prosent av befolkningen har slitt med nedstemthet i ulik grad, og 20 prosent har slitt med søvnløshet på grunn av sin nåværende økonomiske situasjon, kommer det fram i undersøkelsen.

Les hele saken: 1 av 3 opplever uro eller nervøsitet på grunn av økonomien (Dagens medisin)

0

Debatt: Vi må bry oss om delirium (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre pasient i sykehusseng
Norske sykehus mangler ressurser, bemanning og kompetanse for å håndtere delirium, konkluderer forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Andelen eldre i befolkningen øker, og mange av disse har høy risiko for utvikling av delirium ved sykehusinnleggelse. Vi bør i større grad ta i bruk de nasjonale retningslinjene for delirium.

Mathias Nikolai Petersen Hella, Hogne Sønnesyn, Anne Katrine Bergland, Dag Årsland, Ane Djuv, Audun Osland Vik-Mo, Erling Holen, Paal Naalsund, Bjørn Erik Neerland, Leiv Otto Watne

Den 5. desember 2022 ble en invitert lederkommentar, «Delirium: Who cares?», publisert i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica. I denne fremhevet man at Storbritannia mangler en nasjonal strategi for delirium, og at det er lite kunnskap om tilstanden hos befolkningen. Til tross for at delirium er en stor utfordring for helsetjenesten, har det vært lite forsket og fokusert på før i de senere år.

Hvordan er så situasjonen i Norge? Er delirium på agendaen i norske sykehus? Covid-19-pandemien minnet oss på at de eldste pasientene våre er særlig sårbare for delirium ved akutt sykdom. Men den viste oss også at vi mangler ressurser, bemanning og kompetanse (4). Vi ønsker å minne om hvorfor delirium er viktig og hvordan tilstanden kan forebygges og håndteres i norske sykehus.

Les hele innlegget: Vi må bry oss om delirium (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Ubenyttet behandlingstilbud ved rusakuttmottak – en kvalitativ studie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ambulansearbeidere
Samarbeidet mellom ambulansetjeneste og rusakuttmottak ble vanskelig fordi behandlingstilbudet var uklart utformet, konkluderer forskerne. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Nasjonalt pasientforløp (tidligere kalt pakkeforløp) for oppfølging etter rusmiddeloverdose er en viktig del av nasjonal overdosestrategi og trådte i kraft 1. januar 2022.

Eline Borger Rognli, Martine Kihle Dalsrud, Linda Elise Couëssurel Wüsthoff, Espen Ajo Arnevik

Fire år forut for dette ble det innledet et samarbeid mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus, for å gjøre det samme som nå beskrives i nasjonalt pasientforløp: å gi et akutt oppfølgingstilbud i spesialisthelsetjenesten etter overdose. Tilbudet ble lite benyttet, og hensikten med denne studien var å undersøke hvorfor.

Materiale og metode

Vi benyttet et kasusstudiedesign og gjennomførte tolv kvalitative intervjuer med representanter fra ambulansetjenesten, rusakuttmottaket og brukergruppen. Intervjuene ble analysert med tematisk analyse.

Resultater

Analysen avdekket fem tematiske områder med ulike forklaringer på hvorfor tilbudet ikke ble benyttet. Det var utilstrekkelig informasjon om tilbudet, og inntakskriteriene var uklare. Omstendelig kommunikasjon mellom ambulansetjenesten og rusakuttmottaket gjorde at tilbudet ikke fungerte som akuttjeneste. Brukernes ønsker etter en overdose var bare delvis sammenfallende med tilbudet, og i tillegg kunne tilbudet være forbundet med sanksjoner.

Fortolkning

Resultatene viser at ting kunne ha vært gjort annerledes lokalt, men også at innholdet i det nasjonale pasientforløpet er uklart, og at overordnede føringer kan gjøre at tilbudet ikke oppleves trygt. Kunnskapen fra denne undersøkelsen vil kunne bidra til å avdekke områder for forbedring av det nasjonale pasientforløpet for oppfølging etter rusmiddeloverdose.

Hovedfunn

Samarbeid mellom ambulansetjeneste og rusakuttmottak ble vanskelig fordi behandlingstilbudet var uklart utformet.

Kommunikasjonslinjene ble for komplekse til at tilbudet kunne fungere som akuttjeneste.

Brukerne hadde delvis andre behov etter en overdose enn det spesialisthelsetjenesten vektla i sitt tilbud.

Les hele artikkelen: Ubenyttet behandlingstilbud ved rusakuttmottak – en kvalitativ studie ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

NY RAPPORT: Erfaringer med erfaringsmedarbeidere (Erfaringskompetanse.no)

folk på skogtur, på rekke og rad
Informantene i en ny rapport var overveiende positive til bruk av erfaringsmedarbeidere. Ill.foto: Colourbox.

Den nye rapporten omhandler pasientenes erfaringer med erfaringsmedarbeidere og kan lastes ned gratis i nettbutikken vår.

Hvordan opplever pasientene erfaringsmedarbeiderne i klinisk praksis?

Anders Skuterud og Arnhild Lauveng står bak denne undersøkelsen, som fikk 59 svar, der 38 av disse var fra personer som selv hadde mottatt oppfølging fra erfaringsmedarbeidere.

Forfatterne skriver: “Den klart største begrensningen ved denne undersøkelsen er at det er få informanter. Det er 59 informanter totalt, og av disse er det 38 som har egen erfaring med å få oppfølging fra erfaringsmedarbeidere. Med så få informanter vil tilfeldige erfaringer og sterke personlige meninger fra enkeltpersoner få stor innvirkning på resultatene. Disse resultatene må derfor anses som tentative, og må følges opp med annen forskning.”

Hovedfunnet er at informantene er overveiende positive til bruk av erfaringsmedarbeidere. Samtidig vet vi for lite om hvordan tilbudet gitt av erfaringsmedarbeidere oppleves av ulike pasientgrupper, og for lite om positive og eventuelt negative effekter. Mer kunnskap er nødvendig for å utnytte potensialet til erfaringsmedarbeiderne på en mest mulig hensiktsmessig måte, og for å få enda større effekt av intervensjonen. Rapporten munner som alltid ut i flere anbefalinger. Den kan lastes ned gratis her.

Kilde: NY RAPPORT: Erfaringer med erfaringsmedarbeidere (Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑