Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

11. oktober 2021

Helsebiblioteket fjerner M.I.N.I. fra sine sider

overlevering av nøkler
Helsebiblioteket gir tilgang til fritt tilgjengelige verktøy og informasjonsressurser, men mister nå M.I.N.I. Ill.foto: Colourbox.

På grunn av utfordringer rundt rettigheter har Helsebiblioteket fjernet M.I.N.I. nevropsykiatrisk intervju fra sine nettsider. 

MINI-nevropsykiatrisk intervju er et semistrukturert psykiatrisk intervju som brukes for å kartlegge de vanligste psykiske lidelsene hos pasienter, og er i bruk i mange områder av psykisk helsevern.

Det har lenge pågått en diskusjon om rettighetene til den norske versjonen. I dialog med amerikanske rettighetshavere har vi nå sett oss nødt til å avpublisere den digitale versjonen på Helsebiblioteket. Vi har i øyeblikket ikke noen god arvtaker til et generelt verktøy som M.I.N.I. som samtidig er fritt tilgjengelig.

Helsebiblioteket tilstreber transparens i helsetjenestene, også for psykisk helse. Fri tilgang til skåringsverktøy, også for pasienter, kan være av verdi. Sidene for skåringsverktøy er blant de mest brukte innen psykisk helse på Helsebiblioteket.no.

Det er imidlertid fortsatt mange gode skåringsverktøy som fortsatt er fritt tilgjengelige. Helsebiblioteket får jevnlig henvendelser fra forfattere og oversettere om publisering av skåringsverktøy. Du finner Helsebibliotekets samling av fritt tilgjengelige skåringsverktøy ved å gå inn på Psykisk helse og deretter Skåringsverktøy.

Relevante søkeord: MINI, skåringsverktøy, tester, M.I.N.I., screening, psykiske lidelser

0

Psykiatristöd – nyttig svensk nettsted for retningslinjer og skåringsverktøy

Lege trøster tenåringsjente.
Psykiatristöd har blant annet veiledere for behandling av ungdom. Ill.foto: Colourbox

Nettstedet Psykiatristöd gir svenske klinikere støtte i arbeidet innen voksenpsykiatri og avhengighetsomsorg. Vi vurderer at tjenesten har innhold som kan være relevant også for ansatte innen psykisk helse i Norge.

Psykiatristöd har fem hovedinndelinger:

  • Retningslinjer: retningslinjer for psykiatri i Stockholmsregionen, inndelt etter sykdom
  • Veiledere: veiledere for behandling av barn og ungdom
  • Skåringsverktøy
  • Hjelp til å finne frem: hjelp til å finne behandlingssted, registre, databaser, organisasjoner og annet
  • Akuttbehandling: akuttbehandling, alvorlige bivirkninger, alkoholrelaterte akuttsituasjoner, tvangsbehandling, selvmordsnære pasienter

Psykiatristöd likner litt på Helsebiblioteket, men er rettet mot Stockholmsregionen og er ikke en nasjonal tjeneste. Vår vurdering er at nettstedet er lett å finne fram i, klinisk rettet og klart begrenset til psykisk helse.

Samlingen av skåringsverktøy er stor, og tydelig inndelt i anvendelsesområde. Nettstedet har også verktøy som ikke finnes hos Helsebiblioteket i dag, som eksempelvis M.I.N.I.

Vårdprogrammene gir god oversikt over behandling av en rekke psykiske lidelser, og kan være interessante både for å fylle huller i norske samlinger av retningslinjer, og som sammenlikningsgrunnlag.

Ta gjerne en titt på https://psykiatristod.se/ og fortell oss hva du synes.

 

0

Ny behandlingsform vil gi null ruseffekt av opioider (ROP.no)

heroinutstyr
Ruseffekten av opioider blokkeres av naltrekson. Ill.foto: Colourbox.

En ny behandlingsform er på vei inn i norsk rusbehandling. Den vil gi pasientene og behandlingsapparatet helt nye muligheter, og utfordringer.

Av Marte Goplen

Behandlingen vi snakker om er langtidsvirkende injeksjoner av legemiddelet naltrekson. Et preparat som til forskjell fra konvensjonell behandling vil blokkere ruseffekten av opioider. Reseptorene vil rett og slett ikke lenger være mottakelig for de opioidene som brukeren inntar.

På tide med en alternativ behandling

Forskningsleder Lars Tanum har stor tro på den nye rusbehandlingen. (foto: privat) Seniorforsker Lars Tanum ved Akershus Universitetssykehus og professor ved Oslo Met – Storbyuniversitetet, mener det er på høy tid med et nytt alternativ innenfor behandling av opioidavhengighet.

– Sammenlignet med forskning på andre signalsystemer i hjernen ligger vi 20 år bak når det gjelder forskning på opioid-reseptorene og de banene i hjernen som disse påvirker. Legemiddelindustrien har i mange år levd godt på å mate disse reseptorene uten at de har bidradd med noe særlig grunnforskning.

Det er kanskje noe av grunnen til at langtidsvirkende naltrekson fortsatt bare er godkjent i tre land, USA, Ukraina og Russland. Om forskningsprosjektet til Tanum forløper i henhold til planen vil naltrekson kunne godkjennes og tas i bruk innenfor ordinær rusbehandling her i Norge.

Det pågår nemlig et stort forskningsprosjekt for å få bedre kunnskap om hvor nyttig dette preparatet er for den enkelte pasient og for samfunnet.

Les mer: Null ruseffekt av opioider (ROP)

0

Mye større risiko for psykiske lidelser hos barn av foreldre med lav inntekt (FHI)

Mor som kjefter på datteren sin
ADHD bidro mest til ulikhetene i psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med psykiske lidelser, sammenliknet med barn av de aller rikeste foreldrene, viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

De nye resultatene avdekker store forskjeller i psykiske lidelser hos barn, og forskjellene var større for gutter enn jenter.

– De store forskjellene i psykiske lidelser etter foreldres inntekt er oppsiktsvekkende, spesielt med tanke på at inntektsforskjellene i Norge er relativt små sammenlignet med andre land, sier Jonas Minet Kinge, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitet i Oslo.

Forskerne fant at diagnosen ADHD bidro mest til ulikhetene i psykiske lidelser, etterfulgt av angst og depresjon blant barn og unge. Likevel var alle psykiske lidelser vanligere blant barn med foreldre med lav inntekt, sammenliknet med barn fra høyinntektsfamilier. Unntaket var spiseforstyrrelser hos jenter, som ikke hadde noen sammenheng med foreldres inntekt.

– Vi undersøkte mulige forklaringsmekanismer og fant at hvorvidt barna vokste opp i samme husholdning som en eller to foreldre og om foreldrene selv hadde psykiske lidelser, forklarte deler av variasjonen i psykiske lidelser hos barn.

Dette er første gang forekomst av psykiske lidelser blant barn er beregnet for så detaljerte inntektsgrupper i Norge og deretter analysert for å studere mulige forklaringsmekanismer. Det er også det første studiet som har utført egne analyser på subgrupper, som utenlandsadopterte, for å undersøke forskjeller i psykiske lidelser etter adoptivforeldrenes inntekt.

Les resultatene og hele saken her: Mye større risiko for psykiske lidelser hos barn av foreldre med lav inntekt (FHI)

0

Selv moderat drikking hos foreldre, kan påvirke barna negativt (ROP.no)

Eldre dirkker mer enn ungdom. Ill.farge
Nordmenns drikker typisk lite på hverdager og mye i helger og høytider. Ill. foto: Colourbox.

Ny, norsk forskning viser at selv moderat drikking hos foreldrene kan gi forhøyet risiko for å utvikle alkoholproblemer, samt trigge angst og depresjon hos barna. Dette må sees i sammenheng med andre forhold i familien, som foreldrenes utdanning og psykisk helse.

Av Marte Frimand

Tidligere forskning og forebygging har fokusert på høyrisikogrupper, slik som barn av foreldre med alkoholmisbruk. Vi har mindre kunnskap om hvorvidt andre typer alkoholbruk hos foreldre påvirker barn, sier Ingunn Olea Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Det er det vi ønsker å finne ut av gjennom dette forskningsprosjektet. Hvis det er sånn at også mer «vanlig drikking» hos foreldre kan ha negative konsekvenser, så kan det hende at mange flere barn enn tidligere antatt påvirkes, sier hun.

Kan oppleves skremmende og ubehagelig

Rundt 80 prosent av voksne i Norge drikker alkohol, men kun tre prosent av kvinner og åtte prosent av menn har en alkoholbrukslidelse.

– Det norske drikkemønsteret kjennetegnes av lavt alkoholkonsum på hverdager og høyt alkoholinntak i helger og høytider. Dermed er det sannsynlig at mange barn opplever å se foreldrene sine påvirket av alkohol, selv om foreldrene ikke har en alkoholbrukslidelse. Å se endring i foreldrenes humør og atferd, og at foreldre blir mindre oppmerksomme kan i seg selv, for noen, oppleves som skremmende og ubehagelig, sier Lund.

Les mer: Selv moderat drikking hos foreldre, kan påvirke barna negativt (ROP.no)

0

Ny veileder: Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet)

Ungt par med Downs syndrom som sitter i sofa med nettbrett
Veilderen har lenker til praktiske verktøy. Ill.foto: Colourbox.

For første gang foreligger det en nasjonal veileder for hvordan man kan legge til rette for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

– Målet er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve et godt liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.

Den nye veilederen beskriver god praksis på viktige områder som individuell tilrettelegging, livsoverganger, habilitering, helseoppfølging, og samarbeid med pårørende og verge. Veilederen har også lenker til praktiske og nyttige verktøy, samt metoder hos andre aktører.

– Gode helse og omsorgstjenester er basert på kunnskapsbasert praksis og god samhandling, sier Haug.

Bakgrunnen for arbeidet er at flere rapporter de senere årene har pekt på utfordringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet til denne gruppa, blant annet NOU 2016:17 På lik linje.

Les mer: Ny veileder: Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming ( Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑