Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

7. juni 2021

Egne fagsider om barn og unges psykiske helse

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
På Helsebiblioteket finner du mye om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser, blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn. Det gjelder spesielle regler for gjennomføring av tiltak dersom pasienten er under 16 år gammel (kilde: Helsedirektoratet). Helsedirektoratet skriver blant annet:

«Når barn er innlagt i døgninstitusjon vil reglene som gjelder for frivillig innleggelse i lovens kapittel 4, komme til anvendelse. Det skal treffes vedtak om tiltakene skjerming (§ 4-3), undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon (§ 4-6), beslag (§ 4-7) og tvangsmidler (§ 4-8). På denne måten vil man sikre at lovens strenge vilkår for de ulike tiltakene blir fulgt, og at tvangsbruken blir påklagbar, synliggjort og etterprøvbar.

Tiltak som forutsetter tvungent psykisk helsevern er ikke aktuelle, da barnet formelt ikke er underlagt tvungent vern. For disse tiltakene; behandling uten eget samtykke (§ 4-4), begrensning i kommunikasjon med omverdenen (§ 4-5 annet ledd) og rusmiddeltesting uten eget samtykke (§ 4-7 a annet ledd) og overføring (§ 4-10), benyttes foreldresamtykke eller eventuelt nødrett som hjemmelsgrunnlag».

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Bufdirs nettbibliotek

Barne- ungdoms- og familiedirektoratets nettbibliotek er en stor samling innenfor temaene barnevern og familievern, oppvekst, likestilling og ikke-diskriminering. Se:

Nettbiblioteket – om barnevern og familievern, oppvekst, likestilling og ikke-diskriminering

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

0

Slik bruker du Brøset Violence Checklist

sint mann
Det er laget et elæringskurs i hvordan bruke BVC. Ill.foto: Colourbox

Brøset Violence Checklist (BVC) er et validert skåringsverktøy for å vurdere risiko for nært forestående vold. Du finner lenker til læringsressurser for verktøyet nederst i denne saken.

BVC er utviklet ved Brøset, som er en avdeling under St Olavs hospital i Trondheim. Brøset leverer tjenester til blant annet psykisk helsevern, rettsvesen, fengsel og kriminalomsorg. Brøset har en sikkerhetsavdeling, og det regionale kompetansesenteret for fengels-, sikkerhets- og rettspsykiatri holder til der. Brøset har en egen avdeling for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg.

I tillegg til en vanlig brukerveiledning har folkene på Brøset laget et e-læringskurs for hvordan man skal bruke BVC. Kurset tar noen få minutter å gå gjennom. Kurset inneholder en video av en pasient som skal vurderes med BVC og viser skåringen i praksis. Atferden til pasienten vurderes punkt for punkt med eksempler fra videoen.

BVC har blitt vurdert i to kontrollerte, randomiserte forsøk publisert i British Journal of Psychiatry.

Aktuelle lenker:

E-læringskurs om Brøset violence checklist (BVC)

BVC skjema

Avdeling Brøset ved St Olavs hospital

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: vold, voldsforebygging, forebygging, voldsrisiko

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 02.03.2020.

2

Fagbidrag: Terapi med telefontolk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann og kvinne ved bord
Det kan være gode grunnar til at samtaleterapeutar vil unngå telefontolk. Ill.foto: Colourbox.

Det hender ofte at telefontolk er det einaste alternativet samtaleterapeutar har for å drive terapi på tvers av språkelege barrierar. Eit slikt samarbeid har praktiske, men ikkje minst relasjonelle implikasjonar.

Av Steinar Johannesen

Eg henta pasienten, ringde telefontolken, og sa han kunne introdusere si rolla som tolk. Vi starta samtalen, klienten frå eit sentralafrikansk land og eg. Eg irriterte meg fort over at tolken snakka lenge når eg snakka kort, og at han fleire gonger gjekk i dialog med klienten. Eg minna han venleg på å omsetje alt som vart sagt. Telefonforbindelsen var dårleg, og fleire gonger bad han meg om å gjenta ting eg hadde sagt. Sakte og nølande fortalde pasienten om sine vanskar og overgrepsopplevingar. Tolken heldt fram som før, og eg vart stadig strengare med han, og då eg høyrde han fylle vatn frå springen, vart eg veldig tydeleg med han at han måtte konsentrere seg. Idet eg tek blikket av telefonen som står på bordet mellom oss (som eg jo så klart hadde snakka direkte til), ser eg at pasienten ser redd ut, og ho sluttar å fortelje. Med eit bevisst mildt blikk og venleg stemme prøver eg å få henne i tale igjen, tolken omsett med ein noko oppskjørta stemme, og ho svarar berre med få ord. Samtalen var over, eg la på røyret, gav pasienten ein ny time, og var sint på den udugelege tolken.

Les meir: Terapi med telefontolk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Trygge helsebygg (ROP)

barn som står i et vindu og ser ut
Ukom har avdekket stor variasjon i de fysiske forholdene ved skjermingsenheter. Ill.foto: Mostphotos.

Gode pasientrom bidrar til tilfriskning. Det er på tide med en minstestandard for hvordan pasientrom skal utformes, sa Pål Iden da han nylig lanserte Ukoms to nye rapporter.

Av Marte Goplen

Iden leder Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom. Kommisjonens oppdrag er å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold med mål om å bedre sikkerheten til pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten.

Trenger trygge og verdige rom

Som oppfølging av rapporten “Dødsfall på en akuttpsykiatrisk sengepost – risikoforhold ved skjermingstiltak” har Ukom sett nærmere på de fysiske forholdene ved norske skjermingsenheter. Funnene avdekker stor variasjon.  Les rapporten: Utforming av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet

Les hele saken: Trygge helsebygg (ROP)

0

Bokanmeldelse: Flerfoldig familieterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Et ambisiøst forsøk på å samle gammelt og nytt, mener anmelderen.

Boka tilbyr verdifulle smakebiter i familieterapifeltet, som kan inspirere til videre utforsking. 

Håndbok i familieterapi gir leseren en lett tilgjengelig oversikt over og innsikt i hva som finnes av ulike tilnærminger i familieterapifeltet, samtidig som den forsøker å gi en overordnet forståelse av hva familieterapi er.

Boka er samtidig et ambisiøst forsøk på å samle både «gammelt» og «nytt». Den integrerer «de gamle gode», mer historisk sett førende og identitetsskapende familieterapeutiske tilnærmingene med de nyere evidensbaserte metodene som har slått rot i feltet de siste årene.

Min erfaring er at det er en økende nysgjerrighet og etterspørsel etter kompetanse på hvordan man arbeider i komplekse systemer, enten det handler om å inkludere barn eller omsorgspersoner i individuelle kontekster, eller det handler om å håndtere kommunikasjon og samhandling i og mellom systemer i tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Familieterapi er et fagfelt som tilbyr mye kunnskap og praksisnære ferdigheter på dette området.

Les mer: Flerfoldig familieterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Ei modig bok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Det er den erfaringsbaserte kunnskapen som dominerer i boka, skriver anmelderen.

Forfatteren deler generøst av sin kunnskap fra arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Men boka mangler et blikk på oppdatert forskning og menneskerettigheter.

Anmeldt av Ragnhild Dybdahl

Målet med boka Kultur, migrasjon og traumer, skrevet av Karin Holt, er å øke kompetanse hos hjelpere som arbeider med mennesker med flukt- eller migrasjonsbakgrunn. Boka tar for seg nødvendige ferdigheter og kunnskap i møte med denne gruppa. Forfatteren skriver hovedsakelig om psykisk helse, men reflekterer også bredt rundt hjelperens profesjonelle utvikling.

Holt skriver at kunnskapsgrunnlaget hun bygger på, er både forskningsbasert og erfaringsbasert, men det er den erfaringsbaserte kunnskapen som dominerer. Likevel klarer hun å koble sin erfaring til teori og forskning. Ett eksempel er hvordan hun bruker beslutningspsykologi og heuristikker i drøftingen av hvordan hjelpere kan bli bevisst egne tanker, og klarer å gjøre dette anvendbart. Gjennom hele boka brukes eksempler og kasushistorier av ulike slag, noe som gjør innholdet forståelig og praktisk.

Les mer: Ei modig bok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Kultur, migrasjon og traumer. Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet? FORFATTER Karin Holt  FORLAG Gyldendal ÅR 2019 SIDER 231

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑