Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

10. mai 2021

Her finner du artikkeldatabaser for psykisk helse

ung mann med pc
Hvilken database du bør velge, avhenger av hva du skal bruke søket til. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket betaler for og har gjort tilgjengelig en rekke referansedatabaser slik at de er gratis tilgjengelige for alle i Norge.

Referansedatabaser viser referanser for artikler, av og til med lenke til selve artikkelen. Denne artikkelen gir deg en oversikt over de viktigste databasene. Vi starter med en som er gratis.

Generelle medisinske databaser:

  • PubMed er en gratis og populær database. Grensesnittet er enkelt, og det er lett å  begrense søketil for eksempel kun fritt tilgjengelige artikler og oversiktsartikler. Grensesnittet viser også når det ble publisert flest artikler om det emnet man har valgt. Blant mye annet gir basen referanser innen  både psykiatri, psykologi og psykiatrisk sykepleie.
  • MEDLINE Lenken går til databaseverten Ovid. Basen inneholder referanser til medisinske fagartikler, men gir bedre mulighet til å strukturere og spare søk.
  • EMBASE er basen for de som er interessert i legemidler. Denne lenken går også til Ovid.

Sykepleie

CINAHL er en spesialdatabase for sykepleie. Grensesnittet i CINAHL er noe gammeldags og tungvint, men basen er presis når en kan bruke den. Husk å klikke på «Search database»-knappen for å finne noe mer enn bare emneord. Lenken går til databaseverten Ovid.

Oppsummert forskning

  • Cochrane Library Cochrane Library er verdens største spesialbase for oppsummert forskning, og for oss  som arbeider innenfor psykisk helse, er de systematiske oversiktene innenfor emnene Mental health og Tobacco, drugs & alcohol spesielt interessante. Cochrane er et samarbeid mellom mange land med hovedsete i London.
  • Campbell Library inneholder oppsummert forskning innenfor utdanning, sosial velferd og kriminalitetsforebygging.
  • Epistemonikos er et supplement til Cochrane Library. Hovedredaksjonen er i Chile. Epistemnonikos er gratis tilgjengelig for alle.
  • Trip Trip-databasen er en gratis, generell medisinsk database som viser kunnskapspyramiden fra engelskspråklige retningslinjer, via oppsummert forskning ned til enkeltstudier. Det er mulig å kjøpe en tilleggstjeneste Trip Pro, som blant annet gir tilgang til fulltekstartikler. TRIP er et akronym for Turning Research Into Practice.

Spesialdatabaser for psykologi og psykiatri

  • PsycINFO er en referansedatabase for litteratur innen psykologi. Den dekker faget fra 1800-tallet til i dag. Basen lages av American Psychologist Association (APA). Lenken går til databaseverten Ovid.
  • In Sum er en norsk spesialdatabase for systematiske oversikter om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse og velferd. Lenken går til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region Øst og Sør.

Andre relevante databaser

  • ERIC (Education Resources Information Center) er en database for pedagogikk og andre utdanningsrelevante temaer. Basen inneholder referanser, rapporter, artikler fra konferanser, hovedoppgaver og doktoravhandlinger innen fagområdet.
  • OTseeker er en database for ergoterapi (Occupational Therapy). Den inneholder over 4 000 referanser til systematiske oversikter og kvalitetsvurderte studier innen forebygging og behandling særlig relevant for ergoterapi. Man må registrere seg som personlig bruker.
  • PDQ-Evidence er en database for beslutningstakere.

Relevante søketermer: databaser, referansedatabaser, informasjonssøking, medisin, helsefag, sykepleie, ergoterapi, sykepleie, psykologi, psykiatri

0

Egne ressurssider for deg som arbeider med ADHD

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På ADHD-siden finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging.

Det er laget et videokurs i utredning av ADHD hos voksne. Kurset skal gjøre det lettere å følge retningslinjen.

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD. BMJ Best Practice har delt inn emnet i ADHD hos barn og ADHD hos voksne.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.05.2019.

0

«Kommer jeg til å dø?» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

sykt barn
Rundt 3500 norske barn og unge årlig har behov for palliativ behandling Ill.foto: Colourbox.

Hvordan skal jeg jobbe med et barn jeg vet skal dø?

Av Ragnhild Avdem Fretland

Nora (8) har en nyoppdaget hjernesvulst. Ingen kurativ behandling tilgjengelig, gjennomsnittlig levetid er 9-12 måneder. Bor med mor, far og to brødre. Store krisereaksjoner hos foreldre. Jenta vil ikke høre snakk om sykdommen, fremstår nedstemt. Familien trenger psykologisk bistand.

Henvisningen ligger på pulten. Hvordan kan jeg bli nyttig i møtet med Nora og hennes familie? Hva kan jeg si til foreldre som står i det verste? Og hvordan skal jeg jobbe med et barn jeg vet skal dø?

Psykologene skal inn

Omkring 3500 norske barn og unge har årlig behov for palliativ behandling. I 2016 kom den første nasjonale retningslinjen for feltet, og den slo fast at de mest alvorlig syke barn og unge i Norge ikke møter tverrfaglig spesialkompetanse som sikrer dem et likeverdig tilbud. Retningslinjen anbefalte at alle barne- og ungdomsavdelinger på norske sykehus bør opprette barnepalliative team bestående minimum av lege, sykepleier, psykolog og sosionom. De nærmeste årene blir det derfor økt behov for psykologer i dette feltet. Psykologens rolle i barnepalliasjon er imidlertid i liten grad beskrevet, også internasjonalt (Muriel, Wolfe & Block, 2016). Jeg vil derfor gi et blikk inn i hvordan min arbeidshverdag ved S-BUP på Rikshospitalet kan være, med mål om at flere psykologer tenker at de vil – og kan – hjelpe disse familiene. Den røde tråden i arbeidet mitt er å forsøke å lage gode menneskemøter, og å se etter det friske i alt det syke.

Les mer: «Kommer jeg til å dø?» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien (FHI)

lege med pasient

Studien omfattet 2000 personer i Trondheim. Ill.foto: Mostphotos.

Andelen av den voksne befolkningen med psykiske lidelser var stabil de første seks månedene av pandemien sammenliknet med månedene før pandemiutbruddet. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Studier fra flere land har vist til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien. Disse funnene ble ikke bekreftet i en norsk studie som undersøkte endringer i forekomst av psykiske lidelser blant 2000 personer i Trondheim. Dette er den første studien som har kunnet se på diagnostiserbare psykiske lidelser fremfor mer allmenne psykiske plager under pandemien. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.

– Vi fant stabile nivåer av psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmord i befolkningen de første seks månedene av koronapandemien sammenlignet med nivået rett før pandemien, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Andelen som ble funnet å ha psykiske lidelser endret seg slik i 2020:

  • februar (før koronapandemien kom til Norge): 15 prosent
  • mars-april: 8 prosent
  • juni-juli: 14 prosent
  • august-september: 12 prosent

– Nedgangen i psykiske lidelser i mars-april er vanskelig å forklare, sier Knudsen. Det har vært spekulert i om nedstengingen av samfunnet førte til lavere stress generelt i den perioden. Det kan også være at folk mobiliserte ekstra i den ekstraordinære situasjonen vi opplevde da. Men foreløpig vet vi lite om faktorer som kan ha hatt beskyttende virkning på den psykiske helsen i denne perioden.

Les hele saken: Stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien (FHI)

0

Tungmetaller og mineraler i svangerskapet og sammenheng med ADHD og autisme hos barn (FHI)

gravid
Tungmetaller og mineraler ble målt i mors blod under graviditet hos 2136 mødre. Ill.foto: Colourbox.

Nivåer av tungmetallene kadmium, bly, og arsen og av mineralet mangan målt i mors blod i svangerskapet var forbundet med økt risiko for ADHD og/eller autisme hos barnet. Det viser resultatene i en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Det er ikke dokumentert at metaller og mineraler er direkte årsak til ADHD eller autisme, eller om den observerte sammenhengen kan ha andre forklaringer, men funnene viser betydningen av mer kunnskap om hvordan miljøgifter kan påvirke fosterutvikling.

Miljøgifter kan påvirke barnets utvikling så tidlig som i fosterlivet. Flere tungmetaller som bly, kvikksølv, arsen og kadmium er kjent eller mistenkte for å forstyrre hjernens utvikling, og kan nå fosteret via morkaken. Det gjør også essensielle elementer/mineraler som blant annet mangan, selen og kobber, som i tilstrekkelige doser er viktig for en normal hjerneutvikling hos fosteret, mens forhøyede nivåer kan være skadelige. Spørsmålet som ble stilt i denne studien er om noen av disse stoffene kan utgjøre en risikofaktor for ADHD og autisme hos barn. Få studier har undersøkt metaller og mineraler i fosterlivet og sammenheng med ADHD eller autisme hos barn.

Tungmetaller og mineraler ble målt i mors blod under graviditet hos 2136 mødre fra Den norske mor, far og barn-studien (MoBa), der 705 av barna hadde ADHD-diagnose, 397 hadde autisme-diagnose og 1034 ikke hadde diagnose. Studien viste at nivåer av enkelte tungmetaller og mineraler hang sammen med økt risiko for ADHD, autisme eller begge diagnoser. I noen tilfeller var både høye og lave nivåer i mors blod assosiert med økt risiko sammenliknet med normale nivåer.

Les hele saken: Tungmetaller og mineraler i svangerskapet og sammenheng med ADHD og autisme hos barn (FHI)

0

Kronikk: Velkommen til en ambisiøs alkoholstrategi! (Dagens Medisin)

rødvinsglass med kvinne i bakgrunnen
Når bruken av alkohol øker i den generelle befolkningen, øker også antallet stordrikkere. Ill.foto: Mostphotos.

Regjeringens alkoholstrategi 2021–2025 fikk en beskjeden lansering 10. mars. Målet om å redusere alkoholforbruket, å nå flere unge med rusbehandling samt å likestille tverrfaglig spesialisert rusbehandling med annen helsehjelp, fortjener større oppmerksomhet.

Guri Spilhaug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Strategien beskriver innsatsen for å redusere skadelig alkoholforbruk i befolkningen med minst ti prosent fra 2010 til 2025: Om fire år skal registrert alkoholbruk per norske innbygger ned fra vel syv til seks liter per år.

Som behandlere av pasienter med rus- og avhengighetslidelser vet vi at å beholde virkemidlene for å begrense totalforbruket, er det viktigste vi kan gjøre på vårt fagområde.

Prisregulering, alkoholreklameforbud og begrenset tilgjengelighet, blant annet gjennom Vinmonopolordningen, er «best buys» for både samfunn og helsetjeneste: Når bruken av alkohol øker i den generelle befolkningen, øker også antallet stordrikkere, og når bruken avtar, minsker antallet som har et risikopreget forbruk.

Les mer: Velkommen til en ambisiøs alkoholstrategi! (Dagens Medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑