En nasjonal faglig retningslinje fra 2017, og et pakkeforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge fra 2018 (oppdatert 2020) er sentrale ressurser for behandling av spiseforstyrrelser i Norge. Helsebiblioteket peker i tillegg til internasjonale ressurser – og du finner alt på én side.
Den nasjonale retningslinjen anbefaler at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten. Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.
Pakkeforløpet for spiseforstyrrelser hos barn og unge poengterer at rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.
Helsebiblioteket har en egen side for retningslinjer og veiledere om spiseforstyrrelser der også internasjonale ressurser er med.
Beskyttende faktorer
Forekomsten av anoreksi er rundt 0,5 prosent, bulimi 1 til 2 prosent og overspisingslidelse 2 til 3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.
Den nasjonale retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:
- Gode relasjoner i familien
- Sosiale nettverk
- Tilgang på sosial støtte når man trenger det
Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.
Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom, kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.
Behandling
Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.
Alle barn og unge som man mistenker har en spiseforstyrrelse, bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.
Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.
Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.
Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 09.12.2019.
