Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

april 2021

Slik påvirker pandemien personer med en samtidig rus- og psykisk lidelse (Dagens Medisin)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det er viktig å gi personer med ROP-lidelser spesiell oppmerksomhet under pandemien. Ill.foto: Colourbox

Stengte lavterskeltilbud og lav digital kompetanse gjør at personer med samtidige rus- og psykiske lidelser har enda større utfordringer enn vanlig under koronapandemien.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

«Fastlegen dukket bare opp foran døren og spurte hvordan jeg har det. Vi satt ute og snakket, det var godt».

Sitatet er hentet fra et intervju i rapporten «Hvordan opplever personer med en samtidig rus og psykisk lidelse utbrudd av COVID-19?», utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er en sårbar gruppe som det er viktig å vise spesiell oppmerksomhet i tider med store endringer i måten samfunnet fungerer på.

– Ironisk nok sier likevel mange av våre informanter og andre vi har vært i kontakt med gjennom pandemien at mange med ROP-lidelser har vært ute en vinternatt før og derfor har en viss motstandskraft og evne til å takle utfordringer, skriver Lars Lien, leder i NKROP og påtroppende leder i Norsk psykiatrisk forening i forordet til rapporten.

Les hele saken: Slik påvirker pandemien personer med en samtidig rus- og psykisk lidelse – Nyheter, Forskning, Politikk og økonomi, Psykisk helse – Dagens Medisin

0

Rapport: Tvangsbruk mot barn økte (Dagens Medisin)

skremt gutt
Rapporten viste også hvor mye tvang enkelte barn utsettes for. Ill.foto: Mostphotos.

I en ny rapport oppsummerer Helsetilsynet omfanget av tvangsbruk i barneverninstitusjoner og klagebehandlingen av tvangsbruk i 2019.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Den samlede tvangsbruken på barneverninstitusjoner økte med sju prosent på landsbasis mellom 2018 og 2019, skriver Statens helsetilsyn i en nyhetsmelding.

Hele rapporten kan leses her

Det er imidlertid geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang. Bruk av tvang i perioden 2018 til 2019 økte i Oslo og Viken, Agder, Vestland, Møte og Romsdal og Nordland.

Bruk av tvang ble redusert i Trøndelag, Rogaland, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. I Innlandet var det ingen endring fra 2018 til 2019. Tvangen ble som ble brukt oftest mot barn på barneverninstitusjon, er rusmiddeltesting, tvang i akutte faresituasjoner og begrensninger i adgangen til å bevege seg.

I årets rapport presenteres også en kartlegging som viser hvor mye tvang enkelte barn utsettes for.

Les mer: Rapport: Tvangsbruk mot barn økte (Dagens Medisin)

0

Kronikk: La trygdesøkeren skrive sin egen erklæring (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med pasient
Pasienten er i utgangspunktet troverdig og kompetent til å redegjøre for sin funksjonsevne, mener forfatteren. Ill.foto: Mostphotos.

Pasienten, ikke legen, bør ha rett og plikt til å redegjøre overfor Nav for hvordan sykdom påvirker arbeidsevnen.

Av Guri Aarseth

I vårt liberale samfunn står idealet om pasientens medbestemmelse og autonomi sterkt. Modellen fungerer fordi den er humanistisk, effektiv og rasjonell. Paternalisme, derimot, bygger på at individet ikke alltid vet sitt eget beste. I folketrygdloven og Nav fungerer paternalisme også som beskyttelse av fellesskapets ressurser: Velferdstjenester er primært innrettet med tanke på å få folk i jobb og redusere økningen av trygdemottakere (arbeidslinja). Leger opptrer derfor overstyrende i trygdemedisinske konsultasjoner. Legens pålagte oppgave med å dokumentere medisinsk forklart arbeidsuførhet overfor Nav innebærer imidlertid, etter mitt syn, en form for paternalisme som er lite funksjonell både for legen, pasienten og Nav.

Kravet til leger om å dokumentere pasientens funksjons- og inntektsevne hviler på en implisitt antagelse om at pasientens stemme – i motsetning til legens – ikke er troverdig eller saklig (objektiv). Jeg vil argumentere for at uføretrygdsøkeren i utgangspunktet er troverdig og kompetent til å redegjøre for sin alminnelige og spesifikke funksjonsevne og for sin (reduserte) mulighet til å skaffe seg en inntekt. En pasientegenerklæring bør innføres i uføresaker og være dokumentasjon på lik linje med fastlegens medisinske ekspertise.

Les hele kronikken: La trygdesøkeren skrive sin egen erklæring (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Klinisk relevant om psykologi for leger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka spenner vidt, men holdes sammen av fast struktur.

Denne boka er ment å være en praksisnær og anvendelig lærebok i psykologi for yngre leger og medisinstudenter. Ambisjonen er å favne hele mennesket i den tiden vi lever i.

Anmeldt av Tuva Kolstad Hertzberg

Dette forklarer den store spredningen i temaene. Temaene belyses fra et psykologisk perspektiv, og de har til hensikt å gi leseren klinisk anvendelig evidensbasert kunnskap, i tillegg til å innby til teoretisk og personlig refleksjon. Bokas forfattere er forskere som har klinisk erfaring innenfor de områder de beskriver.

Boka er skrevet på dansk og har 22 enkeltkapitler som er skrevet av ulike forfattere. Kapitlene har en gjennomgående lik struktur, noe som gjør at boken fremstår helhetlig til tross for et vidt spenn av temaer.

Alle kapitlene starter med hovedpunkter. Bokser med spørsmål ment for teoretisk og personlig refleksjon, illustrerende kasuser og figurer bidrar til en ryddig og oversiktlig fremstilling, som enkelt kan brukes i den kliniske hverdagen.

Les hele anmeldelsen: Klinisk relevant om psykologi for leger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Malene Flensborg Damholdt, Mimi Yung Mehlsen Psykologi i medicinsk praksis 364 s, tab, ill. København: FADL’s forlag, 2020. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93590-86-1

0

Nytt fra UpToDate: Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet – gjennom telemedisin

søvnløs ung mann
Covid-19 gjør telemedisinsk behandling spesielt relevant. Ill.foto: Colourbox.

UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep medicine hadde i januar 2021 en oppdatering om kognitiv atferdsterapi for insomni, gjennom telemedisin. Tjenesten støtter seg nå også på en studie som viste like gode resultater for telemedisinsk terapi som når terapien gis ansikt-til-ansikt.

Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) anbefales generelt for behandling av kronisk søvnløshet, men tilgangen til en-til-en-behandling med en utdannet fagperson er begrenset. I en randomisert studie på 65 voksne med kronisk søvnløshet var resultatene like gode for ansikt til ansikt og telemedisinsk CBT-I. Den terapeutiske alliansen ble opprettholdt, også når behandlingen skjedde over nett. Resultatene er relevante nå under COVID-19-pandemien og gir støtte for at behandlere tar i bruk telemedisinsk teknologi for derigjennom å overvinne vanlige barrierer for ansikts-til-ansikt-varianten av CBT-I. (Se «Cognitive behavioral therapy for insomnia in adults», section on ‘Traditional one-on-one delivery’).

Se UptoDates tjeneste What’s New in Sleep Medicine.

Relevante søkeord: insomni, søvnforstyrrelser, CBT-I, kognitiv atferdsterapi, telemedisin

0

Her finner du retningslinjer innen rus og avhengighet

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en samling også for behandling av rus- og avhengighetslidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighet er norske, men vi lenker også til enkelte utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. Du kan også velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Retningslinjesamling for psykiske lidelser (Helsebiblioteket)

Retningslinjesamling for somatiske lidelser (Helsebiblioteket)

Relevante søkeord: rusomsorg, rus, avhengighet, narkotika, alkohol, narkomani, alkoholisme, tobakk, røyking, retningslinjer, veiledere, spilleavhengighet, gambling

Dette er en oppdatert utgave av en artkkel som tidligere er publisert i PsykNytt.

0

Bruk av antipsykotika under graviditet (RELIS)

gravid kvinne som tar tabletter
Antipsykotika forskrives til en av hundre gravide. Ill.foto: Colourbox

Gravide med alvorlig psykisk sykdom som bruker legemidler, anbefales vanligvis å fortsette med legemidlet. Ubehandlet sykdom kan føre til alvorlige konsekvenser for både mor og foster.

Resultater fra de fleste studiene tyder ikke på at bruk av første- og andre­generasjons antipsykotika i graviditet øker risikoen for misdannelser.

Det anbefales ikke å seponere psykofarmaka hos gravide uten at behandlende lege konsulteres.

Antipsykotika foreskrives til 1 % av alle gravide, hovedsakelig for bipolar lidelse og schizofreni. De fleste studier om sikkerhet ved bruk av antipsykotika hos gravide gjelder eldre legemidler, såkalte første­generasjons antipsykotika. ­Likevel ­brukes andregenerasjons antipsykotika i større grad enn førstegenerasjons antipsykotika hos gravide.

Ikke-medikamentelle tiltak som samtale­terapi og kognitiv terapi er førstelinjebehandling ved psykisk sykdom av mild til moderat alvorlighetsgrad. Når legemiddelbehandling er indisert, bør dette alltid kombineres med ikke-farmakologisk behandling. Det anbefales ikke å seponere psykofarmaka hos gravide uten at behandlende lege ­konsulteres.

Valg av legemiddel bør gjøres ut fra sikkerhetsprofil og eventuelt tidligere god respons. For kvinner med alvorlig ­psykisk sykdom som bruker legemidler når de blir gravide, anbefales det å fortsette med behandlingen etter en grundig nytte-risiko­vurdering. Ubehandlet psykisk sykdom kan føre til alvorlige konsekvenser for både mor og foster. I studier kan det derfor være ­vanskelig å avgjøre om mulige utfall skyldes legemiddelbruk eller mors underliggende sykdom. Bytte fra et psykofarmakum til et annet kan være problematisk, og kvinner som blir gravide anbefales vanligvis å ­fortsette behandling med samme legemiddel som før graviditeten.

Les mer: Bruk av antipsykotika under graviditet (RELIS)

Kilde: Bruk av antipsykotika under graviditet Publisert: 15.02.2021 Kilde: Norvik M, Eriksen AK. Bruk av antipsykotika under graviditet. Nor Farmaceut Tidsskr 2021; 129(1): 26-7.

0

Et sted å bo – et sted å leve (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

trehus
Kommunene oppfordres til å gi innbyggerne varige, gode botilbud. Ill.foto: Colourbox.

Temaheftet «Et sted å bo – et sted å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid», inneholder aktuelt fagstoff og masse spennende eksempler på hvordan man driver med boligsosialt arbeid for personer med samtidige psykisk helse- og rusutfordringer ulike steder i Norge.

I heftet, som ble utgitt i mars 2021, er det reportasjer og fagartikler, fra blant annet Oslo, Sandnes, Hammerfest, Bodø, Moss, Lindesnes, Tromsø og Nittedal. Vi har invitert spennende stemmer inn for å skrive i heftet, og NAPHAs rådgivere bidrar også med stoff.

Bla i heftet på skjerm

Vet mye om hva som fungerer

I Regjeringens boligsosiale strategi for perioden 2021–2024 oppfordres kommunene til å bygge opp tjenester som gir innbyggerne varige, gode botilbud, i stedet for kortvarige løsninger. NAPHA ønsker å inspirere til godt boligsosialt arbeid, der ansatte, brukere og ledere i ulike deler av tjenestetilbudet jobber godt sammen. Det er utviklet mange gode metoder, modeller og tjenester. Gjennom forskning og erfaring vet man en god del om hva som fungerer, og vi anbefaler at kommunene tar i bruk slike metoder og modeller, når de skal planlegge sitt boligsosiale arbeid.

Last ned pdf-filen Et sted å bo – et sted å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid

Les mer: Nytt temahefte fra NAPHA: Et sted å bo – et sted å leve (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑