Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. april 2021

Nytt fra UpToDate: Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet – gjennom telemedisin

søvnløs ung mann
Covid-19 gjør telemedisinsk behandling spesielt relevant. Ill.foto: Colourbox.

UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep medicine hadde i januar 2021 en oppdatering om kognitiv atferdsterapi for insomni, gjennom telemedisin. Tjenesten støtter seg nå også på en studie som viste like gode resultater for telemedisinsk terapi som når terapien gis ansikt-til-ansikt.

Kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) anbefales generelt for behandling av kronisk søvnløshet, men tilgangen til en-til-en-behandling med en utdannet fagperson er begrenset. I en randomisert studie på 65 voksne med kronisk søvnløshet var resultatene like gode for ansikt til ansikt og telemedisinsk CBT-I. Den terapeutiske alliansen ble opprettholdt, også når behandlingen skjedde over nett. Resultatene er relevante nå under COVID-19-pandemien og gir støtte for at behandlere tar i bruk telemedisinsk teknologi for derigjennom å overvinne vanlige barrierer for ansikts-til-ansikt-varianten av CBT-I. (Se «Cognitive behavioral therapy for insomnia in adults», section on ‘Traditional one-on-one delivery’).

Se UptoDates tjeneste What’s New in Sleep Medicine.

Relevante søkeord: insomni, søvnforstyrrelser, CBT-I, kognitiv atferdsterapi, telemedisin

Her finner du retningslinjer innen rus og avhengighet

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en samling også for behandling av rus- og avhengighetslidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighet er norske, men vi lenker også til enkelte utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. Du kan også velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Retningslinjesamling for psykiske lidelser (Helsebiblioteket)

Retningslinjesamling for somatiske lidelser (Helsebiblioteket)

Relevante søkeord: rusomsorg, rus, avhengighet, narkotika, alkohol, narkomani, alkoholisme, tobakk, røyking, retningslinjer, veiledere, spilleavhengighet, gambling

Dette er en oppdatert utgave av en artkkel som tidligere er publisert i PsykNytt.

Bruk av antipsykotika under graviditet (RELIS)

gravid kvinne som tar tabletter
Antipsykotika forskrives til en av hundre gravide. Ill.foto: Colourbox

Gravide med alvorlig psykisk sykdom som bruker legemidler, anbefales vanligvis å fortsette med legemidlet. Ubehandlet sykdom kan føre til alvorlige konsekvenser for både mor og foster.

Resultater fra de fleste studiene tyder ikke på at bruk av første- og andre­generasjons antipsykotika i graviditet øker risikoen for misdannelser.

Det anbefales ikke å seponere psykofarmaka hos gravide uten at behandlende lege konsulteres.

Antipsykotika foreskrives til 1 % av alle gravide, hovedsakelig for bipolar lidelse og schizofreni. De fleste studier om sikkerhet ved bruk av antipsykotika hos gravide gjelder eldre legemidler, såkalte første­generasjons antipsykotika. ­Likevel ­brukes andregenerasjons antipsykotika i større grad enn førstegenerasjons antipsykotika hos gravide.

Ikke-medikamentelle tiltak som samtale­terapi og kognitiv terapi er førstelinjebehandling ved psykisk sykdom av mild til moderat alvorlighetsgrad. Når legemiddelbehandling er indisert, bør dette alltid kombineres med ikke-farmakologisk behandling. Det anbefales ikke å seponere psykofarmaka hos gravide uten at behandlende lege ­konsulteres.

Valg av legemiddel bør gjøres ut fra sikkerhetsprofil og eventuelt tidligere god respons. For kvinner med alvorlig ­psykisk sykdom som bruker legemidler når de blir gravide, anbefales det å fortsette med behandlingen etter en grundig nytte-risiko­vurdering. Ubehandlet psykisk sykdom kan føre til alvorlige konsekvenser for både mor og foster. I studier kan det derfor være ­vanskelig å avgjøre om mulige utfall skyldes legemiddelbruk eller mors underliggende sykdom. Bytte fra et psykofarmakum til et annet kan være problematisk, og kvinner som blir gravide anbefales vanligvis å ­fortsette behandling med samme legemiddel som før graviditeten.

Les mer: Bruk av antipsykotika under graviditet (RELIS)

Kilde: Bruk av antipsykotika under graviditet Publisert: 15.02.2021 Kilde: Norvik M, Eriksen AK. Bruk av antipsykotika under graviditet. Nor Farmaceut Tidsskr 2021; 129(1): 26-7.

Et sted å bo – et sted å leve (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

trehus
Kommunene oppfordres til å gi innbyggerne varige, gode botilbud. Ill.foto: Colourbox.

Temaheftet «Et sted å bo – et sted å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid», inneholder aktuelt fagstoff og masse spennende eksempler på hvordan man driver med boligsosialt arbeid for personer med samtidige psykisk helse- og rusutfordringer ulike steder i Norge.

I heftet, som ble utgitt i mars 2021, er det reportasjer og fagartikler, fra blant annet Oslo, Sandnes, Hammerfest, Bodø, Moss, Lindesnes, Tromsø og Nittedal. Vi har invitert spennende stemmer inn for å skrive i heftet, og NAPHAs rådgivere bidrar også med stoff.

Bla i heftet på skjerm

Vet mye om hva som fungerer

I Regjeringens boligsosiale strategi for perioden 2021–2024 oppfordres kommunene til å bygge opp tjenester som gir innbyggerne varige, gode botilbud, i stedet for kortvarige løsninger. NAPHA ønsker å inspirere til godt boligsosialt arbeid, der ansatte, brukere og ledere i ulike deler av tjenestetilbudet jobber godt sammen. Det er utviklet mange gode metoder, modeller og tjenester. Gjennom forskning og erfaring vet man en god del om hva som fungerer, og vi anbefaler at kommunene tar i bruk slike metoder og modeller, når de skal planlegge sitt boligsosiale arbeid.

Last ned pdf-filen Et sted å bo – et sted å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid

Les mer: Nytt temahefte fra NAPHA: Et sted å bo – et sted å leve (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

ROP og minoriteter: – Savner å bli sett som hele individer (ROP)

asiatisk mann som røyker
Menn med innvandrerbakgrunn savner at kulturell bakgrunn blir blir viet oppmerksomhet. Ill.foto: Colourbox.

Personer med ROP-lidelser som i tillegg har minoritetsbakgrunn strever i møte med norsk helsevesen. De rapporterer om liten plass for egen kultur og migrasjonsbakgrunn.

Av Marte Goplen

Prabhjot Kour er doktorgradsstipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

Kour forsker på innvandrere med ROP-lidelser og har i sin andre forskningsartikkel intervjuet 10 menn med migrasjonsbakgrunn om deres opplevelser i møte med norske rus- og psykiske helsetjenester. Det er ikke rosenrøde fortellinger.

Liten interesse for bakgrunn

– Mange av disse mennene forteller at de har blitt møtt med liten eller ingen interesse for bakgrunnen og kulturen sin. Faktorer de selv mener har hatt, og har, stor betydning for sykdommen sin. De opplever ikke at helsevesenet tilpasser seg deres behov, sier Kour.

– De forsto ikke mine behov. Det ble bare skrevet i papirer, om meg, at moren min er skilt og om hendelser i livet mitt, men det var faktisk ingen samtaler om det med meg, ingenting om hvordan det er å være innvandrer. (Sitat fra en av deltakerne)

Les mer: Savner å bli sett som hele individer (ROP)

Bokanmeldelse: Nyttig bok for hjelpere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken har ti oversiktlige og korte kapitler.

I all diskusjon om stress og utbrenthet i helseprofesjonene er dette en forfriskende og nyttig bok! Forfatterne er psykologspesialister med lang erfaring fra krevende pasientmøter, som arbeid med traumatisk vold og barnevernssaker.

Anmeldt av Reidar Tyssen

De har også drevet veiledning og kurs for hjelpere. Hjelpere er her mennesker i helse- og omsorgsyrker, inkludert leger. Forfatterne ønsker å beskrive ivaretakelse fra både et individuelt og et organisatorisk perspektiv. De lykkes nok best med det første.

Boken har ti oversiktlige og tiltalende korte kapitler. Innledningsvis beskrives det risikofylte ved krevende pasientarbeid – som utbrenthet, empatiutmattelse (compassion fatigue) og sekundær traumatisering. Deretter vektlegges betydningen av ledelse og kollegafellesskap. Det følger tre kapitler om selvivaretakelse, ett kapittel om det å være ny hjelper, og et viktig avslutningskapittel om det gode i hjelpearbeidet.

Les hele anmeldelsen: Nyttig bok for hjelpere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Marie Haavik, Siri Toven Ivaretakelse av hjelpere Er vi ikke betalt for å tåle dette? 160 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-03449-2

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑