Topiramat kan vurderes hos pasienter med behandlingsresistent søvnrelatert spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.
UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep Medicine publiserte i oktober 2020 en artikkel om topiramat til pasienter med søvnrelatert spiseforstyrrelse.
Tidligere observasjonsdata har antydet at topiramat kan redusere episoder med søvnrelatert spiseforstyrrelse (SRED). Tilstanden er en variant av søvngjengeri som noen ganger er assosiert med rastløse ben-syndrom (RLS) og andre søvnforstyrrelser.
I en liten studie med 34 voksne med SRED, reduserte topiramat spisesymptomer over kroppsvekt over en tremånedersperiode sammenlignet med placebo. Bivirkninger var vanligere i topiramatgruppen, inkludert kognitiv dysfunksjon og parestesier. Mens behandling av samtidige søvnproblemer og atferdsmessig søvnbehandling fortsatt er førstelinjebehandling, kan topiramat vurderes hos pasienter med resistent SRED, konkluderer UpToDate.
Migrasjonshelse er et generelt og sammensatt tema som det ikke er så enkelt å finne informasjon om. Ill.foto: Mostphotos.
For deg som er interessert i emnet migrasjonshelse – her er et utvalg kilder og ressurser som du finner ved hjelp av Helsebiblioteket.no. Migrasjonshelse omfatter både fysisk og psykisk helse. Denne artikkelen benytter samtidig dette emnet til å gi en grundig beskrivelse av hvordan du mer generelt kan finne informasjon på Helsebiblioteket.
Av Runar Eggen
Start øverst i kunnskapspyramiden
Innenfor kunnskapsbasert praksis er det en god regel å starte øverst i kunnskapspyramiden, altså med oppslagsverk og retningslinjer. Kunnskapspyramiden er beskrevet i en kort, generell video.
Ettersom temaet migrasjonshelse er ganske generelt, kan det være nyttig å starte med å gjøre et søk i Helsebibliotekets søkemotor først. Denne søker blant annet i retningslinjer og Helsebibliotekets oppslagsverk samtidig.
Helsebibliotekets søkemotor
Søker du enkelt, vil søkemotoren vanligvis oversette søket ditt til engelsk, slik at du også får svar fra de engelske oppslagsverkene. Søkemotoren rangerer nøyaktige treff først, deretter delvise treff og til slutt oversatte treff. Men du kan velge oppslagsverkene UpToDate eller BMJ Best Practice ved å klikke på dem i venstremenyen.
Du finner søkefeltet øverst på alle Helsebibliotekets sider. Gjør du et søk på migrasjonshelse, ser du at du først og fremst får treff i nettstedene fhi.no, helsedirektoratet.no og helsebiblioteket.no.
Helsebibliotekets søkemotor har ei ordbok som oversetter mellom ordene migrasjonshelse, migranthelse, flyktinghelse, flyktningehelse og innvandrerhelse. I skrivende stund oversetter den ikke disse ordene til engelsk.
Gjennom søkemotoren finner du også relevante artikler om eldre innvandrere.
Prosedyrer
Helsebiblioteket har i skrivende stund ikke publisert noen prosedyrer om migrasjonshelse. De prosedyrene som Helsebiblioteket har, finner du på https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige. Helsebiblioteket er i ferd med å redusere prosedyre-tilbudet, slik at det etter hvert bare vil ligge lenker til andres prosedyrer her.
Kompetansebroen har gode artikler og kurs om migrasjonshelse. Behovet for bedre kommunikasjon med innvandrere har blitt spesielt aktuelt nå under korona-pandemien.
Statistikk over smittsomme sykdommer
FHI har laget et statistikkverktøy der alle enkelt kan hente ut grafer om spredning av smittsomme sykdommer. Dette er et særdeles nyttig verktøy for den som planlegger smittevern, men også for den generelt interesserte helsearbeider eller journalist. Verktøyet er spesielt aktuelt nå i koronapandemiens tid. Det er flere smittsomme sykdommer som kan være interessante i forbindelse med innvandring, for eksempel tuberkulose.
Covid-19
Enkelte innvandrergrupper har vært spesielt hardt rammet av koronapandemien. Gjennom Helsebibliotekets søkemotor finner du relevante artikler om innvandrere og covid
Det er viktig å gi personer med ROP-lidelser spesiell oppmerksomhet under pandemien. Ill.foto: Colourbox
Stengte lavterskeltilbud og lav digital kompetanse gjør at personer med samtidige rus- og psykiske lidelser har enda større utfordringer enn vanlig under koronapandemien.
Av Siri Gulliksen Tømmerbakke
«Fastlegen dukket bare opp foran døren og spurte hvordan jeg har det. Vi satt ute og snakket, det var godt».
Sitatet er hentet fra et intervju i rapporten «Hvordan opplever personer med en samtidig rus og psykisk lidelse utbrudd av COVID-19?», utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) på oppdrag fra Helsedirektoratet.
– Personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er en sårbar gruppe som det er viktig å vise spesiell oppmerksomhet i tider med store endringer i måten samfunnet fungerer på.
– Ironisk nok sier likevel mange av våre informanter og andre vi har vært i kontakt med gjennom pandemien at mange med ROP-lidelser har vært ute en vinternatt før og derfor har en viss motstandskraft og evne til å takle utfordringer, skriver Lars Lien, leder i NKROP og påtroppende leder i Norsk psykiatrisk forening i forordet til rapporten.
Rapporten viste også hvor mye tvang enkelte barn utsettes for. Ill.foto: Mostphotos.
I en ny rapport oppsummerer Helsetilsynet omfanget av tvangsbruk i barneverninstitusjoner og klagebehandlingen av tvangsbruk i 2019.
Av Siri Gulliksen Tømmerbakke
Den samlede tvangsbruken på barneverninstitusjoner økte med sju prosent på landsbasis mellom 2018 og 2019, skriver Statens helsetilsyn i en nyhetsmelding.
Det er imidlertid geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang. Bruk av tvang i perioden 2018 til 2019 økte i Oslo og Viken, Agder, Vestland, Møte og Romsdal og Nordland.
Bruk av tvang ble redusert i Trøndelag, Rogaland, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. I Innlandet var det ingen endring fra 2018 til 2019. Tvangen ble som ble brukt oftest mot barn på barneverninstitusjon, er rusmiddeltesting, tvang i akutte faresituasjoner og begrensninger i adgangen til å bevege seg.
I årets rapport presenteres også en kartlegging som viser hvor mye tvang enkelte barn utsettes for.
Pasienten er i utgangspunktet troverdig og kompetent til å redegjøre for sin funksjonsevne, mener forfatteren. Ill.foto: Mostphotos.
Pasienten, ikke legen, bør ha rett og plikt til å redegjøre overfor Nav for hvordan sykdom påvirker arbeidsevnen.
Av Guri Aarseth
I vårt liberale samfunn står idealet om pasientens medbestemmelse og autonomi sterkt. Modellen fungerer fordi den er humanistisk, effektiv og rasjonell. Paternalisme, derimot, bygger på at individet ikke alltid vet sitt eget beste. I folketrygdloven og Nav fungerer paternalisme også som beskyttelse av fellesskapets ressurser: Velferdstjenester er primært innrettet med tanke på å få folk i jobb og redusere økningen av trygdemottakere (arbeidslinja). Leger opptrer derfor overstyrende i trygdemedisinske konsultasjoner. Legens pålagte oppgave med å dokumentere medisinsk forklart arbeidsuførhet overfor Nav innebærer imidlertid, etter mitt syn, en form for paternalisme som er lite funksjonell både for legen, pasienten og Nav.
Kravet til leger om å dokumentere pasientens funksjons- og inntektsevne hviler på en implisitt antagelse om at pasientens stemme – i motsetning til legens – ikke er troverdig eller saklig (objektiv). Jeg vil argumentere for at uføretrygdsøkeren i utgangspunktet er troverdig og kompetent til å redegjøre for sin alminnelige og spesifikke funksjonsevne og for sin (reduserte) mulighet til å skaffe seg en inntekt. En pasientegenerklæring bør innføres i uføresaker og være dokumentasjon på lik linje med fastlegens medisinske ekspertise.
Boka spenner vidt, men holdes sammen av fast struktur.
Denne boka er ment å være en praksisnær og anvendelig lærebok i psykologi for yngre leger og medisinstudenter. Ambisjonen er å favne hele mennesket i den tiden vi lever i.
Anmeldt av Tuva Kolstad Hertzberg
Dette forklarer den store spredningen i temaene. Temaene belyses fra et psykologisk perspektiv, og de har til hensikt å gi leseren klinisk anvendelig evidensbasert kunnskap, i tillegg til å innby til teoretisk og personlig refleksjon. Bokas forfattere er forskere som har klinisk erfaring innenfor de områder de beskriver.
Boka er skrevet på dansk og har 22 enkeltkapitler som er skrevet av ulike forfattere. Kapitlene har en gjennomgående lik struktur, noe som gjør at boken fremstår helhetlig til tross for et vidt spenn av temaer.
Alle kapitlene starter med hovedpunkter. Bokser med spørsmål ment for teoretisk og personlig refleksjon, illustrerende kasuser og figurer bidrar til en ryddig og oversiktlig fremstilling, som enkelt kan brukes i den kliniske hverdagen.
