Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

26. april 2021

Nytt fra UpToDate: Ny amerikansk retningslinje om atferds- og psykologisk behandling av kronisk søvnløshet

sovende kvinne
Kognitiv atferdsterapi anbefales framfor sovemidler. Ill.foto: Colourbox.

American Academy of Sleep Medicine har gitt ut en ny retningslinje og metaanalyse om atferdsterapi og psykologisk behandling for kronisk søvnløshet hos voksne, melder UpToDates nyhetstjeneste What’s New. Retningslinjen inneholder en sterk anbefaling for multikomponent, kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) som en effektiv terapi for kronisk søvnløshet.

Retningslinjen går gjennom data som støtter kortvarig atferdsterapi med flere komponente,r og flere enkeltkomponentterapier (f.eks. stimuluskontroll, søvnbegrensning, avslapningsterapi).

UpToDate og andre foreslår CBT-I fremfor medisinering som førstelinjebehandling ved kronisk søvnløshet. Anbefalingen bygger de ikke bare på det som er kjent om effekten av slik behandling, men også på at den ikke gir bivirkningene legemidler kan ha, og at effekten kan vare ut over behandlingsperioden. CBT-I gis tradisjonelt personlig, i en serie på fire til åtte økter. Terapiformen kan også leveres som gruppeterapi, over telefon eller internett.

(Se «Cognitive behavioral therapy for insomnia in adults», section on ‘Efficacy of therapy’.)

Les mer: UpToDates nyhetstjeneste What’s New in Sleep Medicine

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, kognitiv atferdsterapi, retningslinjer, metaanalyse, oppsummert forskning

0

Retningslinjer for utredning av demens – samlet på ett sted

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak ved demens skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen demensområdet. Her er en oversikt over ressursene.

I dag regner man med at det finnes 100 000 personer i Norge med demens, ifølge Demenskartet.no. Mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mulig demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens, og mot pårørende.

Helsedirektoratet ga i 2017 ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Målet med retningslinjen er å bidra til bedre utredning, og til at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. Retningslinjens kapitler oppdateres fortløpende. Les retningslinjen

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

Helsedirektoratets har en egen temaside for Demens. Her finner du en oversikt med lenker både til demensutredning i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, og opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no), kunne være til hjelp. Veilederen beskriver hvordan endel av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt. RETTELSE: Antallet personer i Norge med demens rettet fra 80 000 til 100 000 26.04.2021.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

0

Reagerer på bekymringsmelding fra 245 psykologer: – Hvor har de dette fra? (Dagens Medisin)

tenåringer
På Psykiatrisk legevakt i Oslo var det ingen økning av barn og unge som søkte hjelp. Ill.foto: Colourbox.

Barn og unge har «mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien», slår 245 barnepsykologer fast i en kronikk, men har ikke klart å finne entydig statistikk som underbygger bekymringene de viser til i kronikken. – Jeg blir opprørt, sier Ewa Ness, spesialist i psykiatri, og viser til tall fra Psykiatrisk legevakt som viser at andelen som søker hjelp er uendret fra i fjor til i år. 

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

«Dette er et varsel! Vi er hundrevis av norske barnepsykologer som er alvorlig bekymret. De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret», kunne vi lese i NRK Ytring 22. februar, i en kronikk signert 245 barnepsykologer.

«Vi er nå vitne til at friske barn blir syke», skriver psykologene videre, og peker på at barn og unge har «mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien».

Ewa Ness, spesialist i psykiatri ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, ble overrakset over utspillet.

Årsak? Hun fikk ikke bekymringene fra barnepsykologene til å stemme med den virkeligheten hun selv møter på Norges største psykiatriske legevakt.

Og bestemte seg for å gå påstandene etter sømmene.

Les mer: Reagerer på bekymringsmelding fra 245 psykologer: – Hvor har de dette fra?  (Dagens Medisin)

0

Fastleger har satt flere p-diagnoser under pandemien (Dagens Medisin)

engstelig eldre mann hos legen
At fastlegen setter en p-diagnose betyr ikke nødvendigvis at pasienten har en psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Flere har oppsøkt fastlegen på grunn av psykisk sykdom eller symptom gjennom pandemien, ifølge aktivitetstall fra Helsedirektoratet.  – Vi må anerkjenne at noen grupper har det vanskelig, sosial ulikhet har blitt forsterket, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. 

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

I Helsedirektoratets aktivitetsstatistikk for perioden mars til desember 2020, fremgår det at antallet konsultasjoner hos fastlegen knyttet til p-diagnoser har økt i alle aldersgrupper sammenlignet med 2019

  • En p-diagnose omfatter både sykdom og symptom og kan bety alt fra reaksjoner på belastende livshendelser til alvorlige psykiske lidelser.
  • At fastlegen setter en p-diagnose betyr ikke nødvendigvis at pasienten har en psykisk lidelse. De mest alvorlige psykiske diagnosene settes vanligvis etter en utredning i spesialisthelsetjenesten.
  • Helsedirektoratet har ikke sett nærmere på fordelingen mellom sykdom og symptom er i aktivitetsstatistikken.
  • Tallene inkluderer både pasienter som allerede har en slik diagnose på det tidspunktet de oppsøker fastlegen og pasienter som får en ny diagnose i forbindelse med konsultasjonen.
  • Antallet p-diagnoser innen de ulike aldersgruppene er lite og tallene må tolkes med forsiktighet.

Økningen var størst blant flest i årets fire siste uker. Men i aldersgruppen 11 -17 år størst i uke 28-31, det vil si juli 2020.

Les mer: Fastleger har satt flere p-diagnoser under pandemien (Dagens Medisin)

0

– Ulikt tjenestetilbud ved utviklingshemning og psykisk lidelse (ROP)

kvinne som ringer på dørklokke
Målet med undersøkelsen var å bidra til kunnskapsspredning. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Mostphotos.

En ny kartlegging av tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming og psykisk lidelse viser at langt fra alle har tilgang til likeverdig helsehjelp med god kvalitet.

Det er Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk lidelse (NKUP) som har gjennomført kartleggingen.

NKUP ble etablert i 2019 og skal blant annet bidra til å kartlegge hvordan helseforetakene rundt om i landet organiserer helsehjelp til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse.

Organisering har betydning for tjenestetilbudet

– Svarene i den nye kartleggingen viser at det er et sprik mellom kravet til helsetjenester og det som faktisk blir tilbudet til denne pasientgruppen. Tilbudet er ikke godt nok i hele landet, uttaler leder for NKUP, Ellen Kathrine Munkhaugen, på kompetansetjenestens nettsider. Resultatene i undersøkelsen avdekker at det er stor variasjon i hvordan tjenestene til denne pasientgruppen er organisert. En ulikhet som ser ut til å påvirke tilgjengeligheten og kvaliteten i tjenestene.

Vil lære av de som lykkes

Undersøkelsen avdekker imidlertid også enheter med fullverdige tilbud. Dette er funn NKUP nå ønsker å se nærmere på. Målet er å bidra til kunnskapsspredning slik at også flere tjenesteytere kan forbedre sine tilbud.

Les rapporten: Kartlegging av spesialisthelsetjenester til ungdom og voksne med utviklingshemming og psykisk lidelse i Norge

Kilde: ROP – Ulikt tjenestetilbud

0

Bokanmeldelse: Stoisk selvhjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Det rasjonelle står sterkt i stoisismen.

Boken lover stoisk livsmestring, men oppfyller kun delvis sine lovnader.

Anmeldt av Arne Repå

Et par tusen år har gått siden Epiktet, slaven som endte som stoisk filosof, fikk utgitt sine visdomsord om kunsten å leve. Håndbok bygger på forelesninger og filosofiske samtaler. Kjernen i Epiktets budskap er at livskvalitet i stor grad handler om hvordan du håndterer tankene dine. Perseren Abu Zayed al-Balkhi viste for 1100 år siden hvordan stoisk filosofi kunne omsettes i praktiske øvelser for å mestre egne følelser. Manuskriptet hans har mange likheter med moderne selvhjelpsbøker basert på kognitiv atferdsterapi. Det rasjonelle mennesket synes å være idealet i stoisismen, kanskje en av grunnene til at tankesettet har slått så godt an i vår vestlige verden.

Et par tusen år har gått siden Epiktet, slaven som endte som stoisk filosof, fikk utgitt sine visdomsord om kunsten å leve. Håndbok bygger på forelesninger og filosofiske samtaler. Kjernen i Epiktets budskap er at livskvalitet i stor grad handler om hvordan du håndterer tankene dine. Perseren Abu Zayed al-Balkhi viste for 1100 år siden hvordan stoisk filosofi kunne omsettes i praktiske øvelser for å mestre egne følelser. Manuskriptet hans har mange likheter med moderne selvhjelpsbøker basert på kognitiv atferdsterapi. Det rasjonelle mennesket synes å være idealet i stoisismen, kanskje en av grunnene til at tankesettet har slått så godt an i vår vestlige verden.

Filosof Jens Oscar Jenssens bok Stoisk ro er en av mange bøker som i de senere årene har tatt utgangspunkt i stoisk filosofi. Mange av disse har hatt preg av selvhjelpslitteratur, noe som også er Jenssens ærend. Forfatterens intensjon synes å være todelt: å opplyse med hovedvekt på å lære folk å mestre livet. La meg begynne med det siste. Dette er nok ikke boken jeg ville gitt til noen som ønsket råd bygget på stoisk filosofi. Til det er den for akademisk i formen. Da fungerer den langt bedre som en innføring i grunntanken bak stoisismen, og som en diskusjon rundt tema som hva et menneske egentlig er, og begreper som fri vilje og rasjonalitet.

Les mer: Stoisk selvhjelp | Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑