NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter har fulgt opp en gruppe personer som var til rusbehandling i 1997 og 1998. Resultatene viser at de som fortsetter å ruse seg over lang tid også opplever høyere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid enn de som ikke ruser seg.
Av Marte Frimand
ROP-studien er en longitudinell kohortstudie, der de samme menneskene er fulgt opp over 18 år, med psykisk helse som målevariabel. Dette er ikke tidligere blitt gjort over så lang tid med mennesker rekruttert fra spesialisert rusbehandling. Opprinnelig var 291 pasienter med i prosjektet. Deltakerne har blitt målt tre ganger: Først i 1997/98, så i 2004, og til slutt gjennomførte Hjemsæter sin datainnsamling i 2015. Da var 91 av de opprinnelige personene med.
– Som forventet, ser vi en samvariasjon over tid mellom bruk av rusmidler og grad av psykiske helseplager. Det synes å være en sammenheng mellom pågående problematisk stoffbruk og varige psykiske helseplager. De som slutter og ruse seg, ruser seg mindre, eller de som hadde mindre omfang fra start, har lavere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid. I tillegg ser vi at de som hadde høyere grad av symptomtrykk, og flere alvorlige psykiske lidelser ved studiestart, fortsetter å ha høyere symptomtrykk på psykiske helseplager hele tiden. For hver tilleggsfaktor og tilleggsbelastning, får vi en additiv effekt, sier Hjemsæter.
Les mer: Finner sammenheng mellom bruk av rusmidler og psykiske lidelser (ROP)
Legg inn en kommentar