Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2020

Kan e-sigaretter bidra til røykeslutt? (Sykepleien forskning)

Om e-sigarettene inneholder nikotin  ser ikke ut til å spille noen stor rolle for bivirkninger, ifølge denne oversikten. Ill.foto: Colourbox.

Flere klarer trolig å slutte å røyke med e-sigaretter med nikotin sammenliknet med andre røykesluttiltak.

Flere og større studier vil gi oss sikrere konklusjoner om uønskede effekter av e-sigaretter. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet følgende: «Hva er effekten av e-sigaretter hos personer som røyker?» Resultatene viser at:

  • blant personer som bruker e-sigaretter med nikotin, klarer trolig flere å slutte å røyke sammenliknet med å bruke nikotinerstatning.
  • det er muligens liten eller ingen effekt på uønskede eller svært uønskede effekter blant dem som bruker e-sigaretter med nikotin sammenliknet med nikotinerstatning.
  • blant personer som bruker e-sigaretter med nikotin, klarer trolig flere å slutte å røyke sammenliknet med å bruke e-sigaretter uten nikotin.
  • det er muligens liten eller ingen effekt på uønskede eller svært uønskede effekter blant dem som bruker e-sigaretter med nikotin sammenliknet med e-sigaretter uten nikotin.

Les mer: Kan e-sigaretter bidra til røykeslutt?

0

Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020 (Helsedirektoratet)

deprimert ung jente hos helsesykepleier
For barn og unge stod helsestasjons- og skolehelsetjenesten for nesten halvparten av årsverkene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene økte med 1 prosent fra 2019 til 2020. Tilbudet til barn og unge utgjorde 32 årsverk per 10 000 innbyggere yngre enn 18 år, mens for voksne var kapasiteten på 31 årsverk per 10 000 voksne innbyggere.

Dette fremkommer i SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020 (PDF). For barn og unge var årsverkene fordelt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten (46 %), behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid (46 %) og aktivitet, kultur og fritidstiltak (8 %). Økningen fra 2019 var knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

De fleste årsverkene i tilbudet til voksne var rettet mot boliger med fast personell (40 %), tjenester til hjemmeboende personer (20 %) og behandling, oppfølging og koordinering (27 %), og for alle disse tre områdene var det en økning i antall årsverk det siste året. Årsverk rettet mot aktivitetssentra og kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak utgjorde 12 % av årsverkene og det har blitt noen færre årsverk til disse områdene siden 2019.

Les mer: Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020 – Helsedirektoratet

0

Psykoedukasjon for personer med nevro­utviklings­forstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Det finnes ingen universell definisjon av psykoedukasjon. Ill.foto: Colourbox.

Klinikere bør være tilbakeholdne med å bruke psykoedukasjon for personer med nevro-utviklingsforstyrrelser, ifølge denne litteraturgjennomgangen.

Av  Stian Orm Jon A. Løkke, Gunn E. Haagensen, Elisabeth Slettbakk og Cathrine Orm

Psykoedukasjon har blitt vanlig innenfor opplæring og behandling av mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser, slik som autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom. Formålet med psykoedukasjon er å lære pasienten om sin egen diagnose og hjelpe pasienten til å forholde seg til egen diagnose.

Boken Jeg er noe helt spesielt av Peter Vermulen (2008) startet en bølge med psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser i Norge. Denne boken og ulike manualer (f.eks. Hirvikoski, Waaler, Lindström, Bölte, & Jokinen, 2015) har gjort psykoedukasjonsintervensjoner lett tilgjengelig for bruk i klinisk praksis og opplæring. Økt tilgjengelighet og bruk av psykoedukasjonsintervensjoner gjør at det er behov for en kunnskapsoppsummering av forskningsfeltet, og vi vil her gi en gjennomgang av forskningslitteraturen på psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Det finnes ingen universell definisjon av psykoedukasjon (Gordon et al., 2015). For Vermulen (2008) handler begrepet psykoedukasjon om pedagogiske intervensjoner som gir personer med en diagnose informasjon om egen tilstand. Personene gis også støtte til å bearbeide denne informasjonen og knytte kunnskapen til eget liv (Gordon et al., 2015; Vermulen, 2008).

Les mer: Psykoedukasjon for personer med nevro­utviklings­forstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Antidepressiver – ikke antidepressiva (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung mann som skriver
Antidepressiver er forskjellige fra mange andre legemidler. Ill.foto: Mostphotos.

Ofte brukes betegnelsen antidepressiva for antidepressive legemidler, men denne skrivemåten er ikke i samsvar med norsk rettskrivning. 

Av Erlend Hem 

Antidepressivum, antidepressiva?

Mange tror nok at antidepressiver i entall er et antidepressivum. Det er ikke så rart. Det heter slik på både dansk og tysk, og også på norsk ender mange fremmedord med -um. Stort sett er dette fremmedord fra latin eller nydannelser etter latinsk mønster. En mulig bøyningsmåte av slike ord er antibiotikum – antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene. Antiseptikum og narkotikum bøyes på samme måte Navn på mange andre legemiddelgrupper ender også på -a, slik som antiadrenergika, antiallergika, antiarytmika, antiastmatika osv. Det er derfor nærliggende å anta at dette mønsteret også gjelder for antidepressive medikamenter, slik at antidepressivum blir antidepressiva i ubestemt flertall. Men dette er altså feil. Entallsformen som står i ordbøkene, er et antidepressiv, og derfor blir flertallsformen antidepressiver.

Les mer: Antidepressiver – ikke antidepressiva (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑