Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

november 2020

Nesten hver femte covid-pasient fikk psykiatrisk diagnose innen tre måneder

covid-19-test
Mange covid-pasienter utviklet angst. Ill.foto: Mostphotos.

En stor studie publisert i Lancet og omtalt i BMJ nylig konkluderer med at nesten hver femte pasient med covid-19 i USA får en psykiatrisk diagnose i tillegg i løpet av tre måneder fra covid-diagnosen ble stilt.

Denne hyppigheten av psykiatriske diagnoser er tydelig høyere enn det man finner etter andre  seks andre sykdommer.

Forskere fra University of Oxford, Storbritannia, og helseforskningsnettverket TriNetX undersøkte anonymiserte pasientjournaler for drøyt 62 000 personer med covid-19 diagnostisert fra 20. januar til 1. august 2020. Samlet sett fikk 18,1% av pasientene en psykiatrisk diagnose i løpet av 14 til 90 dager etter at covid-19 ble bekreftet. For en av fire pasienter var det første gang de fikk psykiatrisk diagnose.

Kontrollert mot andre sykdommer

Studien rapporterte at hos pasienter uten tidligere psykiatriske tilstander, var det å få diagnosen covid-19 assosiert med en økt forekomst av psykiatrisk diagnose sammenlignet med seks andre helsehendelser: influensa, andre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjon, gallestein, nyrestein og beinbrudd.

Angst

Angst var den psykiske lidelsen som var vanligst blant covid-pasientene. Blant personer over 65 år var det også økt risiko for utvikling av demens, sammenliknet med pasienter som hadde hatt de seks kontrolltilstandene (influensa, andre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjon, gallestein, nyrestein og beinbrudd). 

Studien påviste ikke at Covid 19-infeksjon var årsak til den økte hyppigheten.

Les mer: 

Covid-19: Nearly 20% of patients receive psychiatric diagnosis within three months of covid, study finds (BMJ) Frikjøpt av Helsebiblioteket

Bidirectional associations between covid-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 covid-19 cases in the USA. (Lancet Psychiatry) Open access under pandemien

Relevante søkeord: covid-19, angst, demens, sekveler, psykiske lidelser

0

Her finner du oppslagsverk om behandling av eldre med psykisk sykdom

eldre par som løfter vekter
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebibliotekets gir enkel tilgang til oppslagsverk, sjekklister og skåringsverktøy som kan benyttes for bedre utredning og behandling.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Mange eldre bruker flere legemidler, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler kan være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Til utredning av demens vil skåringsverktøy kunne være til hjelp. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 04.12.2017.

0

Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykmelding hos personer med psykiske lidelser (FHI)

arbeid i et dekkfirma
Ingen av tiltakene skilte seg ut som mer effektive enn andre. Ill.foto: Mostphotos.

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) utført en hurtigoversikt om effekten av arbeidsrettede rehabiliteringstiltak for personer som er langtidssykmeldt på grunn av en psykisk lidelse.

Hovedbudskap

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) utført en hurtigoversikt om effekten av arbeidsrettede rehabiliteringstiltak for personer som er langtidssykmeldt på grunn av en psykisk lidelse. Vi utførte i mai 2020 et systematisk søk i samfunnsmedisinske forskningsdatabaser.

To forskere gikk uavhengig av hverandre først gjennom titler og sammendrag og deretter fulltekster. De inkluderte og trakk ut data fra studier som møtte forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Det systematiske søket identifiserte 7 186 referanser. Vi inkluderte 12 primærstudier og 8 systematiske oversikter.

Studiedeltakerne hadde psykiske lidelser og noen hadde også muskel- og skjelettdiagnoser. Primærstudiene var fra Skandinavia og Nederland. De presenterte 6 forskjellige tiltak med ulike fokusområder: arbeidsfokusert kognitiv terapi, multidisiplinær behandling, problemløsning og håndteringsrettet tiltak, læring og oppfølging over internett, gruppebasert ergoterapi og læring om arbeidskvalitet, og oppfølging på telefon.

Resultatene i både primærstudiene og oversiktene sprikte og viste variabel grad av effekt av tiltakene for de arbeidsrelaterte utfallsmålene. Vi fant ikke ensbetydende dokumentasjon på at ett eller flere arbeidsrettet rehabiliteringstiltak har bedre effekt på retur til arbeid enn andre tiltak, for personer som er langtidssykmeldt på grunn av en psykisk lidelse.

Les mer: Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykmelding hos personer med psykiske lidelser (FHI)

0

Slik har pandemien påvirket helsetjenesten (Dagens Medisin)

Færre barn har gått til fastlegen under pandemien. ill.foto: Colourbox

Flere barn har fått p-diagnoser hos fastlegen under pandemien, til tross for at færre har gått til fastlegen. Det er blant funnene i en fersk rapport fra Statens helsetilsyn der man har gjennomgått koronakonsekvenser i ulike deler av helsetjenesten.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Som et ledd i Helsetilsynets oppfølging av koronapandemien ble det våren 2020 etablert en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide en oversikt over kunnskapskilder og systematisert informasjon om håndtering av koronapandemien samt konsekvensene av tiltak.

En rapport, som nylig er publisert, beskriver konsekvensene pandemien har hatt for varselordningen for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, somatiske spesialisthelsetjenester og psykisk helsevern, samt rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg beskrives en egen del om e-konsultasjoner.

Les mer: Slik har pandemien påvirket helsetjenesten (Dagens Medisin)

0

Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

overvektig ung mann som trener
Pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt, mener forskerne. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Sammenhenger mellom sterkt belastende livserfaringer og sykelig overvekt er godt dokumentert internasjonalt, men kunnskapen er lite innarbeidet i norsk klinisk praksis. Vi har undersøkt hva et utvalg norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte om tidligere livsbelastninger ved et senter der temaet livserfaringer inngikk i anamneseopptaket.

Av Elin Stranden, Ida Foyn Gundersen, Linn Getz, Anna Luise Kirkengen, Kai Brynjar Hagen, Bente Prytz Mjølstad

Materiale og metode

Invitasjon til studien ble sendt til de 200 sist utredede pasientene ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø sommeren 2018. Opplysninger om belastende livserfaringer ble innhentet i kliniske dialoger. Data ble hentet fra deltakernes epikriser, og epikrisetekstene ble analysert med en kvalitativ tilnærming. Belastende livserfaringer ble inndelt i tolv kategorier.

Resultater

Studien rekrutterte 70 deltakere (57 kvinner) med sykelig overvekt. Av disse fortalte 64 (91 %) om minst én vesentlig og belastende livserfaring, og 39 (56 %) om tre eller flere ulike typer. Hyppigst var alvorlige relasjonsbrudd, manglende omsorg fra foreldre og andre vonde barndomserfaringer.

Fortolkning

Blant et utvalg av norske pasienter under utredning for sykelig overvekt rapporterte mange om vonde livshistorier. Mangel på eksistensiell trygghet i barndom, ofte knyttet til komplekse traumer, var fremtredende. I lys av internasjonal forskning om sammenhenger mellom traumer og fedme, indikerer våre resultater at pasientens livshistorie bør inngå i utredning av sykelig overvekt.

Les mer: Belastende livserfaringer blant pasienter med sykelig overvekt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokanmeldelse: Forsmak på skjermvennlig terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
En av få bøker om temaet.

Veiledet internettbehandling gir håp om enda bedre psykologhjelp i fremtiden. 

Veiledet internettbehandling av Tine Nordgreen og Arne Repål kom i 2019. Boken er ikke den første som blir utgitt på norsk om temaet, men det er ikke langt ifra. Det er overraskende at så lite er skrevet om en metode som kan hjelpe så mange.

På tross av at Norge både har et av verdens beste helsetilbud og størstedelen av befolkningen har tilgang til internett, er tilgangen til internettbasert psykologisk behandling likevel dårlig. Nordgreen og Repål viser allerede på første side i boken at det ikke kan forklares med skepsis fra befolkningens side. Rapporten Digitale helsetjenester (Forbrukerrådet, 2018) viser at 84 prosent er positive til bruk av ny teknologi innenfor helse og omsorg.

Les mer: Forsmak på skjermvennlig terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Veiledet internettbehandling av Tine Nordgreen og Arne Repål, 2019, Gyldendal, 157 sider.

0

Her finner du lover og regelverk for psykisk helsevern

Dommer med lovbok og klubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet lover og regelverk for psykisk helsevern på én nettside. 

Aktuelle lenker:

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.2017

Relevante søkeord: lover, regelverk, regler, forskrifter, rundskriv, psykisk helse

0

Få klager på vedtak og tilbud (ROP)

Kvinne som kvier seg for å ringe
Klager kan bidra til bedre tjenester. Ill.foto: Mostphotos.

En rapport utgitt av pasient- og brukerombudet avdekker at for få kjenner til muligheten for å klage på vedtak og tilbud av psykiske helsetjenester i kommunene.

Av Marte Goplen

Pasient- og brukerombudet (PABO) kartla i løpet av 2019 erfaringer med kommunale psykiske helsetjenester i Norge. En av de ti utfordringene som ble avdekket, var brukernes manglende kjennskap til klageadgang:

9. For mange pasienter og brukere oppleves det vanskelig å klage på tjenestene, enten det gjelder rettigheter eller kvalitet. Klager kan bidra til bedring av tjenestene og bør verdsettes. Anbefaling: Tjenesteyterne må bidra til å ufarliggjøre klager og misnøye med kvalitet, omfang eller innhold i tjenester. Kommunen må sikre at de som trenger det får hjelp til å klage. Kilde: PABO sin rapport

Klagemulighet

På lik linje med øvrige helsetjenester er det også mulig å klage på vedtak og tilbud knyttet til kommunale tjenester innen feltet psykisk helse.  Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, uttaler i et intervju med bladet Psykisk helse, at for få kjenner til klagemulighetene sine.

Tilstede i hele landet

Pasient- og brukerombudene har totalt 15 kontorer spredt rundt i landet. Disse kan bistå dersom du eller noen du kjenner opplever å ikke få nødvendige psykiske helsetjenester. – Du kan få hjelp hvis du opplever å ikke få en tjeneste du trenger, eller hvis du ikke får lov å være med å diskutere og ha medbestemmelse, eller hvis du ikke er enig i tjenestene du faktisk får. Eller hvis du får avslag på søknader. Alt dette er saker som ombudet jobber med, sier Kristensen til Psykisk helse.

Les mer:  Få klager på vedtak og tilbud (ROP)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑