Disse tidsskriftene er tilgjengelige i hele Norge – uten innlogging. Ill.foto: Colourbox.
Flere av verdens ledende tidsskrifter innen medisin er fortsatt tilgjengelige på Helsebiblioteket. Her er noen av høstens artikler som er relevante for arbeid innen psykisk helse.
På tross av at tilbudet på Helsebiblioteket nå er redusert, kan du fortsatt lese nye og viktige studier innen psykologi, psykiatri og avhengighetsproblematikk i de gjenværende tidsskriftene.
New England Journal of Medicine (NEJM)
Dette er ett av verdens mest anerkjente tidsskrifter. NEJM har et eget tema (topic) Psychiatry – general som har flere gode artikler. I høst har de for eksempel hatt oversiktsartiklene
Gjennomsnittlig varighet for legemiddelbehandling av barn for ADHD var 136 dager. IIl.foto: Mostphotos.
New England Journal of Medicine publiserte nylig en grundig oversiktsartikkel om behandling av ADHD. Artikkelen beskriver blant annet stor geografisk variasjon. Under følger en oversettelse av første del av artikkelen.
ADHD er en lidelse preget av hyperaktivitet og impulsivitet, av uoppmerksomhet, eller av en kombinasjon av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet, som er uforenlig med utviklingsnivå og som svekker den daglige funksjonsevnen. Forstyrrelsen diagnostiseres ofte hos barn. I opptil 70 prosent av barndomstilfellene vedvarer symptomene som fører til funksjonshemning til voksen alder.
Behandling for personer med ADHD kan være medikamentell, psykososial eller begge deler. Medisiner godkjent av amerikanske Food and Drug Administration (FDA) omfatter sentralstimulerende midler (amfetamin og metylfenidat) og ikke-stimulerende midler (atomoksetin, klonidin og guanfacin, de siste to med utvidet frigjøring (extended release)). Stimulerende midler har generelt blitt anbefalt som farmakologisk førstelinjebehandling. Siden rapporten i 1937 om positive effekter av en amfetamin-forbindelse (medikament) på ADHD-symptomer og godkjenningen av metylfenidat av FDA i 1955, har mange studier av farmakoterapi for ADHD blitt publisert. Denne gjennomgangen oppsummerer ny dokumentasjon om legemidler for ADHD som er godkjent av regulerende instanser, men tar ikke for seg hva som er tilrådelig eller ikke ved bruk av disse legemidlene.
En studie som brukte resept-databaser viste geografisk variasjon i utbredelsen av medisinering for ADHD, i 2014 fra 0,39 prosent (i Frankrike) til 5,56 prosent (i USA) blant barn og ungdommer og fra 0,01 prosent (i Hong Kong) til 2,11 prosent (i USA) blant voksne. Utbredelsen av medisinbruk økte fra 2001 til 2015, med en gjennomsnittlig årlig relativ økning fra 2,83 prosent (i USA) til 45,11 prosent (i Canada) blant barn og ungdom og fra 7,94 prosent (i Taiwan) til 75,88 prosent (i Japan) blant voksne. I henhold til databasene som tallene er hentet fra, var medisinbruken ved ADHD betydelig lavere enn den estimerte forekomsten av ADHD i samme periode, bortsett fra i USA og Island.
I en 12-måneders oppfølgingsperiode for ulike studier i en systematisk gjennomgang, var gjennomsnittlig varighet av behandling med sentralstimulerende midler 136 dager hos barn og 230 dager hos voksne. Den høyeste frekvensen av seponering av medisiner ble rapportert hos pasienter som var 15 til 21 år gamle, og årsakene til seponering inkluderte bivirkninger, en opplevelse av manglende effekt, motstand mot å ta medisiner, en beslutning om at behandling ikke var nødvendig, stigma, og problemer med overgangen fra tjenester for barn til tjenester for voksne.
Om e-sigarettene inneholder nikotin ser ikke ut til å spille noen stor rolle for bivirkninger, ifølge denne oversikten. Ill.foto: Colourbox.
Flere klarer trolig å slutte å røyke med e-sigaretter med nikotin sammenliknet med andre røykesluttiltak.
Flere og større studier vil gi oss sikrere konklusjoner om uønskede effekter av e-sigaretter. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet følgende: «Hva er effekten av e-sigaretter hos personer som røyker?» Resultatene viser at:
blant personer som bruker e-sigaretter med nikotin, klarer trolig flere å slutte å røyke sammenliknet med å bruke nikotinerstatning.
det er muligens liten eller ingen effekt på uønskede eller svært uønskede effekter blant dem som bruker e-sigaretter med nikotin sammenliknet med nikotinerstatning.
blant personer som bruker e-sigaretter med nikotin, klarer trolig flere å slutte å røyke sammenliknet med å bruke e-sigaretter uten nikotin.
det er muligens liten eller ingen effekt på uønskede eller svært uønskede effekter blant dem som bruker e-sigaretter med nikotin sammenliknet med e-sigaretter uten nikotin.
For barn og unge stod helsestasjons- og skolehelsetjenesten for nesten halvparten av årsverkene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene økte med 1 prosent fra 2019 til 2020. Tilbudet til barn og unge utgjorde 32 årsverk per 10 000 innbyggere yngre enn 18 år, mens for voksne var kapasiteten på 31 årsverk per 10 000 voksne innbyggere.
Dette fremkommer i SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020 (PDF). For barn og unge var årsverkene fordelt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten (46 %), behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid (46 %) og aktivitet, kultur og fritidstiltak (8 %). Økningen fra 2019 var knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.
De fleste årsverkene i tilbudet til voksne var rettet mot boliger med fast personell (40 %), tjenester til hjemmeboende personer (20 %) og behandling, oppfølging og koordinering (27 %), og for alle disse tre områdene var det en økning i antall årsverk det siste året. Årsverk rettet mot aktivitetssentra og kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak utgjorde 12 % av årsverkene og det har blitt noen færre årsverk til disse områdene siden 2019.
Det finnes ingen universell definisjon av psykoedukasjon. Ill.foto: Colourbox.
Klinikere bør være tilbakeholdne med å bruke psykoedukasjon for personer med nevro-utviklingsforstyrrelser, ifølge denne litteraturgjennomgangen.
Av Stian Orm Jon A. Løkke, Gunn E. Haagensen, Elisabeth Slettbakk og Cathrine Orm
Psykoedukasjon har blitt vanlig innenfor opplæring og behandling av mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser, slik som autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom. Formålet med psykoedukasjon er å lære pasienten om sin egen diagnose og hjelpe pasienten til å forholde seg til egen diagnose.
Boken Jeg er noe helt spesielt av Peter Vermulen (2008) startet en bølge med psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser i Norge. Denne boken og ulike manualer (f.eks. Hirvikoski, Waaler, Lindström, Bölte, & Jokinen, 2015) har gjort psykoedukasjonsintervensjoner lett tilgjengelig for bruk i klinisk praksis og opplæring. Økt tilgjengelighet og bruk av psykoedukasjonsintervensjoner gjør at det er behov for en kunnskapsoppsummering av forskningsfeltet, og vi vil her gi en gjennomgang av forskningslitteraturen på psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.
Det finnes ingen universell definisjon av psykoedukasjon (Gordon et al., 2015). For Vermulen (2008) handler begrepet psykoedukasjon om pedagogiske intervensjoner som gir personer med en diagnose informasjon om egen tilstand. Personene gis også støtte til å bearbeide denne informasjonen og knytte kunnskapen til eget liv (Gordon et al., 2015; Vermulen, 2008).
Antidepressiver er forskjellige fra mange andre legemidler. Ill.foto: Mostphotos.
Ofte brukes betegnelsen antidepressiva for antidepressive legemidler, men denne skrivemåten er ikke i samsvar med norsk rettskrivning.
Av Erlend Hem
Antidepressivum, antidepressiva?
Mange tror nok at antidepressiver i entall er et antidepressivum. Det er ikke så rart. Det heter slik på både dansk og tysk, og også på norsk ender mange fremmedord med -um. Stort sett er dette fremmedord fra latin eller nydannelser etter latinsk mønster. En mulig bøyningsmåte av slike ord er antibiotikum – antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene. Antiseptikum og narkotikum bøyes på samme måte Navn på mange andre legemiddelgrupper ender også på -a, slik som antiadrenergika, antiallergika, antiarytmika, antiastmatika osv. Det er derfor nærliggende å anta at dette mønsteret også gjelder for antidepressive medikamenter, slik at antidepressivum blir antidepressiva i ubestemt flertall. Men dette er altså feil. Entallsformen som står i ordbøkene, er et antidepressiv, og derfor blir flertallsformen antidepressiver.
