Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

oktober 2020

Selvmord og rusbehandling (ROP)

Ung mann som står i jernbanespor.
Selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Ill.foto: Colourbox.

I perioden 2009 – 2017 ble det begått 5157 selvmord i Norge. Av disse hadde 480 personer vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i sitt siste leveår.

Av Marte Goplen

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling utga i januar 2020 er forskningsrapport om selvmord under og etter tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden 2009 til 2017. Pasienter i TSB har økt risiko

Dataene i studien viser at rundt 10 % av de som årlig begår selvmord var eller hadde vært i kontakt med TSB det siste året.

– Det har vært et stort fokus rettet mot psykisk helsevern og forekomsten av selvmord. Tallene vi har analysert viser at også TSB er en viktig helsetjeneste med tanke på selvmordsforebygging, sier Fredrik Walby, en av forskerne bak rapporten.

Funnene i studien viser at selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Dette viser at det trengs mer epidemiologisk og klinisk forskning som kan bidra til bedre selvmordsforebygging i TSB, skriver Walby og kollegene i sin oppsummering.

Les mer: Selvmord og rusbehandling (ROP)

Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
56000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker i fjor. Ill.foto: Runar Eggen

Antall pasienter i det psykiske helsevernet har vært stabilt i perioden 2015 – 2019, mens stadig flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette fremkommer i Helsedirektoratets rapport Tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB 2015-2019.

I 2019 var totalt 56 000 personer i kontakt med institusjoner og poliklinikker innen det psykiske helsevernet for barn og unge, 154 000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker for voksne, mens 52 000 personer var i kontakt med en avtalespesialist i psykiatri eller psykologi. Totalt var 252 000 personer i kontakt med tjenestene, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året.

I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent og veksten var i samme størrelsesorden for både døgnpasienter og pasienter som kun var i poliklinisk behandling. I alt 0,8 prosent av befolkningen var i rusbehandling i 2019.

Les mer: Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Teknologi som kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelpemidler til å huske. Helsedirektoratet gir kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus – huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen sendes til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor sammenkoblet. 

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå, men også å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer er av mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Der skriver de at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet lister også opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien hadde i 2019 en artikkel: Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreker forskerne viktigheten av samarbeid mellom utvikler, produsent og bruker.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 et søk Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne nyttig informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

 

 

Europeisk narkotikarapport 2020 (ROP)

Ung mann som snorter kokain
Kokain har blitt en stadig større del av det europeiske narkotikaproblemet. Ill.foto: Mostphotos.

European Drug Report ble lansert 22. september. Rapporten presenterer siste analyse av narkotikasituasjonen i Europa, og er gjort tilgjengelig på 24 språk.

Av Marte Goplen

Om utgiver

Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) gir årlig ut den Europeiske narkotikarapporten. Rapporten har blitt publisert hvert år siden 1995 og markerer med denne utgivelsen sitt 25 års jubileum. EMCDDA innhenter data fra medlemslandene i EU, samt Tyrkia og Norge.

Rapportens hovedpunkter

  • Rapporten er strukturert med data under 11 hovedpunkter:
  • Store narkotikasendinger blir stadig oftere stoppet
  • Kokain spiller en økende rolle i Europas narkotikaproblem
  • Potensialet for økt heroinbruk og eksisterende skader er urovekkende Innsikt i folkehelseeffekten av høypotent cannabis og nye produkter Økt og variert narkotikaproduksjon i Europa
  • En vedvarende tilgjengelighet av høypotente MDMA-produkter understreker behovet for større brukerbevissthet
  • Økende kompleksitet i narkotikamarkedet utgjør regulatoriske utfordringer og helserisikoer
  • Nye verktøy og innovative strategier er nødvendige for å støtte opptrappingen av hepatitt C-behandling
  • Narkotikaoverdoser er i økende grad assosiert med en aldrende befolkning
  • Nye psykoaktive stoffer har blitt et mer vedvarende problem
  • Påvisning av nye syntetiske opioider er et urovekkende eksempel på kontinuerlig tilpasningsevne i markedet

Les hele saken her:  Europeisk narkotikarapport 2020 (ROP)

Å slutte med legemidler mot ADHD reduserer ikke livskvalitet hos voksne

breakdansende ung gutt
Forekomsten av ADHD er fem til åtte prosent blant barn og unge, mot to til fem prosent blant voksne, i de fleste kulturer. Ill.foto: Colourbox.

Livskvaliteten går ikke sikkert ned hos voksne med ADHD som slutter med legemidler mot lidelsen. Hos barn går livskvaliteten litt ned. Det er konklusjonene i en stor metaanalyse som er fritt tilgjengelig.

Undersøkelsen hadde som mål å sammenligne effekten på livskvalitet hos pasienter med ADHD som enten fortsatte med eller avsluttet medisinering.

Forskerne søkte etter enkeltstudier i de store databasene PubMed, Cochrane Library og Embase-database, for å kunne samle og summere resultatene fra studier med tilstrekkelig kvalitet. De satt igjen med fem studier som målte livskvalitet, og som alle var randomiserte og der en kontrollerte mot placebo. Studiene inkluderte pasienter som hadde respondert positivt på legemidler.

De fant en liten, men statistisk sikker nedgang i livskvaliteten hos barn, men ikke hos voksne. Forskjellene som ble funnet, var på gruppenivå.  Forskerne poengterer at livskvalitet kan brukes til å vurdere om en skal videreføre eller seponere legemidler i individualisert behandling ved ADHD.

Les mer: Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis (The Journal of Clinical Psychiatry)

Relevante søkeord: ADHD, legemidler, metylfenidat, seponering, avmedisinering, livskvalitet, meta-analyse, systematisk oversikt

Egne sider om behandling ved angst

engstelig kvinne
Helsebiblioteket gir deg enkel tilgang til kunnskap og nyttige verktøy. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser til hjelp i behandling ved angstlidelser. På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

På emnesiden for angst finner du blant annet skåringsverktøy

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Disse tidsskriftene er fritt tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge når en benytter norsk IP-adresse.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om angstlidelser. Fra 01.05.2020 må du registrere en bruker hos UpToDate for å få tilgang.

Retningslinjer

Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er fra 2000. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

 

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Få mister autorisasjonen som følge av psykisk lidelse (ROP)

lege med eldre mannlig pasient
De fleste helsearbeidere klarer trolig å stå i jobben selv om de skulle ha psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet sin gjennomgang av tilsynssaker de siste åtte årene viser at tilbakekalling av autorisasjoner fra helsepersonell i svært liten grad skyldes psykisk lidelse. 

Av Marte Goplen

I løpet av åtteårsperioden ble totalt 1083 autorisasjoner fra 1007 helsefagarbeidere trukket tilbake. Helsetilsynet har gått nærmere inn i tallmaterialet og undersøkt hvor mange av disse som skyldes psykisk lidelse.

Tilsynet vurderte å trekke tilbake autorisasjoner fra 63 helsemedarbeidere grunnet psykisk lidelse, men trakk bare tilbake 36 autorisasjoner totalt. Av disse ble 26 autorisasjoner trukket tilbake grunnet alvorlig psykisk sykdom, mens psykisk svekkelse var grunnlaget for tilbaketrekking av autorisasjonen i de 10 øvrige sakene. Helsetilsynet skriver i sin egen tilsynsmelding at gjennomgangen viser at det er svært få som får autorisasjonen sin trukket tilbake på grunn av psykisk lidelse.

Det tyder på at de fleste helsefagarbeidere som har en psykisk lidelse evner å stå i arbeid, også de med alvorlige psykiske lidelser.

Les mer: Få mister autorisasjonen som følge av psykisk lidelse (ROP)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑