Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

20. januar 2020

Her finner du pasientbrosjyrer om depresjon og andre stemningslidelser

deprimert ung mann
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om stemningslidelser. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.

Stemningslidelser er psykiske lidelser som depresjon, bipolar lidelse og dystymi, blant annet. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning.

Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:

Du finner også god informasjon om depresjon og bipolar lidelse hos Wikipedia.  Helsebiblioteket har bidratt til disse artiklene. Helsenorge.no har også god informasjon om depresjon. Det finnes en god animasjonsfilm fra WHO på Youtube om depresjon som heter I had a black dog, his name was Depression.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om pasientinformasjon om depresjon og mani

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 13.04.2014 .

Relevante søkeord: depresjon, bipolar lidelse, stemningslidelser, pasientinformasjon

0

Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hjertepasient
57 av 232 pasienter sa at de hadde angst- eller depresjonsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus.

Av Torkil Berge, Bente Bull-Hansen, Erik Ekker Solberg, Else Resser Heyerdahl, Kjetil Nordbø Jørgensen, Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs, Erik Øie, Ingrid Hyldmo

Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom.

Materiale og metode

Pasienter ved Hjerteseksjonen ved Diakonhjemmet Sykehus med hjerteklaffefeil, takyarytmi, hjerteinfarkt eller hjertesvikt ble screenet for symptomer på depresjon, angst og panikkanfall med fem spørsmål fra spørreskjemaene Patient Health Questionnaire-2 (PHQ-2), Generalized Anxiety Disorder Scale-2 (GAD-2) og Patient Health Questionnaire – Somatic, Anxiety, and Depressive Symptom Scales (PHQ-SADS). Pasientene ble rekruttert fra poliklinikk eller sengepost minimum en måned etter akutt hjertesykdom.

Resultater

I alt 57 av 232 pasienter opplyste om symptomer på depresjon eller angst ved screening. Screeningmetoden var enkel å gjennomføre, men tidspress og usikkerhet rundt rutiner for og effekt av oppfølging av pasientene ble rapportert.

Fortolkning

Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten.

Les mer: Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Retningslinjer for arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

undervisning av voksne
Helsebiblioteket har både norske og utenlandske retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Ill.foto: Colourbox.

Her finner du retningslinjer om arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som sist stod i PsykNytt 23.10.2017

0

Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kul ung mann med solbriller
Forskningen har i liten grad fokusert på utsatte menn. Ill.foto: Colourbox.

Internaliserte kjønnsrollenormer og myter om voldtekt kan være en særlig utfordring for menn som opplever overgrep i voksen alder. For mange står frykt for hva overgrepet sier om dem som mann, sentralt.

Menn venter i gjennomsnitt 20 år før de forteller noen at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep (Easton, Saltzman, & Willis, 2014; O’Leary & Barber, 2008), og seksuelle overgrep mot menn tenkes å være særlig underrapportert til politiet (Kimerling, Rellini, Kelly, Judson, & Learman, 2002).

Forskning på seksuelle overgrep har i liten grad fokusert på utsatte menn (Davies, 2002), og den forskningen som har blitt gjort, har i hovedsak tatt for seg de som har blitt utsatt i barndommen (eks. Chouliara, Karatzias, & Gullone, 2014; O’Leary, Easton, & Gould, 2017). Gitt at voksne har en annen erfaringsbakgrunn enn barn (f.eks. andre seksuelle erfaringer og opplevelser av seksuell frihet), kan man anta at det å bli utsatt for et seksuelt overgrep som voksen mann oppleves annerledes enn å bli utsatt for det som barn. Det er derfor interessant å se nærmere på studier som har hentet frem førstepersonserfaringer fra mannlige overgrepsutsatte. Vi har gjort en kvalitativ metasyntese for å belyse menns unike opplevelser av det å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i voksen alder og undersøkt hvordan disse opplevelsene kan forstås i lys av holdninger til maskulinitet og stereotypiske oppfatninger om overgrep mot menn.

Les mer: Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ungdommer som drikker alkohol
For noen er det nok å bare holde seg borte fra alkohol en stund, mens andre har varige problemer. Ill.foto: Colourbox.

Kognitive vansker er en av de sentrale risikofaktorene for frafall fra rusbehandling. Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling.

Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen. Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001). Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013).

Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Inspirerende evolusjonspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En fornøyelse å lese, mener anmelderen. Ill.foto: Colourbox.

Hvorfor har vi evne til dårlig og godt humør? Hvorfor har vi følelser?

Anmeldt av Christoffer Annerstedt

Hvorfor fører disse egenskapene så ofte til psykisk, eksistensiell og relasjonell lidelse og til sykdom? Disse og mange flere spørsmål tar forfatteren for seg. Med velskrevet og underholdende tekst leder han oss gjennom innsikter fra et langt psykiaterliv. Nesse, som er professor i psykiatri og psykologi, grunnla Center for Evolution and Medicine ved Arizona State University og er en pioner innenfor evolusjonsmedisin.

Med besteforeldre fra Nesse på Bømlo mener forfatteren selv at boka er farget av en «norsk følsomhet», og det, sammen med sans for humor, gjør boka til en fornøyelse å lese. Det blandede utvalget av vidt forskjellige temaer skaper en frisk stemning. Nesse skriver lettforståelig og for et bredt publikum med interesse for evolusjon og psyke.

Leseren får en introduksjon i evolusjonsteori som appliseres på områder som angst, affekt, følelser, sosialt liv, sex, moral, spiseforstyrrelser og avhengighet. Han er modig i sine temavalg, med bl.a. et forsvar for psykoanalysen og utforskning av det ubevisste fra et evolusjonsperspektiv. Bokens referanser og indeks strekker seg over 100 sider som inspirasjon for videre lesning.

Randolph M. Nesse Good reasons for Bad Feelings Insight from the frontier of evolutionary psychiatry. 384 s. London: Allen Lane, 2019. GBP 20 ISBN 978-0-241-29108-5

Les mer: Inspirerende evolusjonspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑