Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

januar 2019

Debatt: Henvisning til spesialist som ikke finnes (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Liten jente med Downs syndrom
Hensikten med å diagnostisere psykisk utviklingshemning er å gjøre tilværelsen lettere og mer forutsigbar for individet. Ill.foto: Colourbox.

De svakeste og sykeste blant oss har antagelig den dårligst utbygde spesialisthelsetjenesten.

Av Eva Male Davidsen og Nils Olav Aanonsen

I VG kunne vi for ikke lenge siden lese om feilaktig diagnostikk av psykisk utviklingshemning i en familie på Tolga. Kommunalministeren har varslet granskning og helseministeren har påpekt at slik diagnostikk ikke skal gjøres av fastleger, men henvises til spesialisthelsetjenesten. Problemet er at denne tjenesten mange steder ikke finnes.

Fire nivåer

Psykisk utviklingshemning er en evne- og funksjonsdiagnose som inndeles i nivåer etter alvorlighetsgrad: lett psykisk utviklingshemning (IQ 70–50); moderat (IQ 50–35); alvorlig (IQ 35–21) og dyp psykisk utviklingshemning (IQ < 20). Om lag 85 % av dem som får diagnosen har lett psykisk utviklingshemning, noe som tilsier at de vanligvis kan sammenlignes med normaltfungerende barn på 9–12 år. Nevropsykologisk undersøkelse spiller en avgjørende rolle i vurderingen og er primært en oppgave for psykologspesialister. I tillegg gjør man en undersøkelse av adaptiv evne, oftest komparentbasert og med utgangspunkt i standardiserte skjemaer. Kulturforskjeller kan påvirke vurderinger og testresultater betydelig. Det må legges vekt på sykehistorie, hvor det kreves debut av adaptive vansker tidlig i utviklingen. En person som skårer lavt som voksen, men hadde normal adaptiv evne som barn, vil i utgangspunktet ikke oppfylle diagnosekriteriene. Angivelser av forekomst av psykisk utviklingshemning i en vestlig befolkning er 0,6–2,3 %. For praktiske formål regner man med at ca. 75 000 personer i Norge har en psykisk utviklingshemning.

Utredning og fastlegens rolle

Medisinsk utredning må omfatte nevrologisk og etiologisk vurdering som blant annet inkluderer bildediagnostikk og genetisk og metabolsk utredning. I praksis kan man i noe nær halvparten av tilfellene oppnå etiologisk diagnose, og noen årsaker til psykisk utviklingshemning er mulig å behandle.

Les mer: Henvisning til spesialist som ikke finnes (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

0

Trettiårene er tristest (Dagens Medisin)

trettiårig kvinne i rød kjole
Kvinner i trettiårene var mer utsatt for depresjon. Ill.foto: Colourbox.

De mellom 30 og 39 år oppgir at de er nedstemte oftere enn de som er eldre. Personer over 60 år sliter sjeldnere med nedstemthet.

Av Julie Kalveland

Personer mellom 30 og 39 år er langt hyppigere nedstemt enn personer som er 40 år eller eldre, ifølge en kartlegging av nordmenns levevaner gjennomført på vegne av Helsedirektoratet.

Undersøkelsen er et ledd i direktoratets nye kampanje «Bare Du» som tidligere er blitt omtalt av Dagens Medisin.

Sover også dårligere

En av fire i aldersgruppen 30-39 år oppgir at de er nedstemt to dager i uken eller oftere. Aldergruppen 60+ oppgir sjeldnest hyppighet av nedstemthet. Kartleggingen viser også at flere menn enn kvinner aldri føler seg nedstemt.

Det er også de yngste i undersøkelsen, som inkluderer 25000 nordmenn over 30 år, som sover dårligst. Personer i trettiårene er de som hyppigst sover dårlig en natt i uken eller oftere. De eldste er de som i minst grad sliter med dårlig søvn. Flere kvinner enn menn sover dårlig.

Les mer: Trettiårene er tristest (Dagens medisin)

 

0

Debatt: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med sprøyte
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Ill.foto: Colourbox.

Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.

Av Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal og Anne Louise Valle

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion.

De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet.

Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Les mer: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Foredrag fra ROP-dagen 2019 lagt ut (rop.no)

eldre mann med fjernkontroll
ROP-dagen spente fra skam til avhengighet og folkehelse, og du kan nå se alle foredragene fra sofakroken. Ill.foto: Colourbox.

Du kan nå strømme alle foredragene fra ROP-dagen 2019. Konferansen ble avholdt i Oslo 9. januar.

Blant foredragene finner du:

Se alle videoer: Se alle foredragene (ROP.no)

 

 

0

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

1

Cochrane Library: Uviss eller ingen effekt av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge demens

eldre kvinne trøster eldre mann
Vitaminer og kosttilskudd ser ikke ut til å ha effekt. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert to systematiske oversikter over effekten av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge kognitiv svekkelse og demens.

Den ene oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til mennesker med kognitiv svekkelse. Den andre dreide seg om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre.

Vitaminer og kosttilskudd til personer med mild kognitiv svekkelse

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte studier der deltakerne hadde mild kognitiv  svekkelse og der insidens av demens eller kognitive utfall ble vurdert. Fem studier med ialt 879 mennesker ble inkludert. Vitamin B6, B12, folsyre og vitamin E ble undersøkt. Antallet studier og deltakere var lavt, og enkelte av stoffene ble bare undersøkt i én studie. Kun kognitiv funksjon ble vurdert, de fleste studiene målte ikke forekomst av demens.

Kvaliteten på evidensen var lav. Forskerne konkluderte med at evidensen var begrenset, men at vitamin E sannsynligvis ikke ga noe bedret utfall med hensyn til utvikling av demens. For de andre vitaminene og mineraltilskuddene var det ikke god nok evidens til å trekke sikre slutninger. Det var ingen evidens for nytte med hensyn til kognisjon ved bruk av B-vitaminer.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for preventing dementia or delaying cognitive decline in people with mild cognitive impairment

Vitaminer og kosttilskudd til friske mennesker

Den andre oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre mennesker. Forskerne søkte i flere databaser etter kontrollerte studier der deltakerne var over 40 år og hadde tatt vitaminer eller mineraltilskudd de siste tre månedene. Vitaminer og mineraltilskudd ble vurdert separat, og vitaminene dreide seg stort sett om B-vitaminer, anti-oksidanter eller begge. 28 studier med ialt 83 000 deltakere ble inkludert. De fleste av studiene var kortvarige, men 10 studier gikk over mer enn fem år. De fleste deltakerne deltok i studier som ikke primært var satt opp til å vurdere kognisjon.

Forskernes konklusjon

Forskerne fant ingen god evidens for at middelaldrende eller eldre mennsker kan bevare kognitiv funksjon eller forebygge demens ved å ta vitaminer eller mineraltilskudd. Det var noen få positive resultater med langtids bruk av antioksidanter, spesielt beta-karoten og vitamin C, men effektene var små. Videre forskning kan være nyttig.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for maintaining cognitive function in cognitively healthy people in mid and late life

0

Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

akustisk gitar
Balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling kan være vanskelig. Ill.foto: Colourbox.

I vår felles samtale om selvmord forsvinner ofte nyansene, mener fagfolk ved Sykehuset Innlandet, der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv.

Av Øystein Helmikstøl

Hun har fått klarsignal fra avdelingslederen til å vise journalist og fotograf rundt i avdelingen, og låser opp døren til hobbyrommet. Her står det en gitar på gulvet, ei bunke malerpensler i en kopp og et keyboard på stativ.

– Før kunne enkelte pasienter være på hobbyrommet uten kontinuerlig tilsyn, men nå skal det være ansatte der hele tiden, forklarer Gine Maren Sollien, psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Sanderud, som har låst opp for Psykologtidsskriftet. Psykologspesialist og kollega Eldri Kjørren står også ved den åpne døren.

– Det er heller ikke lov lenger for pasienter å oppholde seg på TV-stua uten personale, sier hun.

Det er et «før» og «etter» på barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, enhet for akutt Sanderud ved Sykehuset Innlandet. En 14 år gammel jente tok sitt eget liv under innleggelse her i fjor. Statens helsetilsyn konkluderte i en rapport høsten 2018 med at Sykehuset Innlandet ikke ga pasienten forsvarlig helsehjelp. I tilsynsrapporten kommer Helsetilsynet med generelle læringspunkter, og det er disse psykologspesialistene ved BUP døgnavdeling på Sanderud er kritiske til. Den konkrete saken ønsker de ikke å si noe om.

Les mer: Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforenng)

0

Ikke begge. Alle kjønn. (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som ser seg i speilet og ser en mann
Økende genetisk innsikt har slått hull i tokjønnsmodellen. Ill.foto: Colourbox.

Biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene. Autoritære statsledere fornekter biologisk kunnskap for å tekkes religiøse og konservative velgere.

Av Ketil Slagstad

Kjønnsforskere og historikere har lenge argumentert for hvordan kjønn er historiske, kulturelle og sosiale konstruksjoner. Kjønn har til ulike tider blitt definert ut fra navn, sosiale roller, seksualitet, ytre genitalia, indre genitalia, kromosomer og gener – for å nevne noen markører. I over 100 år har medisinen diagnostisert kjønnsvarianter som avvik. Leger har gjennom diagnostisering, utredning og behandling av transpersoner trukket opp kjønnsnormalitetens grenser – hva som er en mann og hva som er en kvinne.

Da man i det første tiåret av 1900-tallet stadfestet at X- og Y‑kromosomene fordeles ved befruktningen, la man samtidig grunnlaget for moderne forståelse av kromosomer som den avgjørende faktoren for kjønnsutvikling. Oppdagelsen av SRY-genet (sex-determining region Y) på Y-kromosomet i 1990, genet som koder for testisdeterminerende faktor, ble avgjørende for en genetisk forståelse av hvordan gonadeutviklingen medieres gjennom kromosomene.

Økende genetisk innsikt i kjønnsutviklingens biologi har i de senere år slått sprekker i tokjønnsmodellen på flere plan. For det første vet vi nå at gonadeutviklingen ikke styres av SRY-genet alene, men snarere gjennom flere gener og molekylære mekanismer i et nettverk som inkluderer epigenetiske mekanismer.. Utviklingen av gonader og genitalia er altså ikke et spørsmål om tilstedeværelsen av ett spesielt gen, men et resultat av en balanse mellom ulike faktorer. For det andre forekommer intersex- og kjønnsutviklingsvarianter (differences of sex development, DSD) – der det ikke er vanlig samsvar mellom kromosomer, gonader og genitalia – hyppigere enn antatt: i sin videste definisjon hos 1 av 100. For det tredje er det vist at DNA og celler gjennom fosterlivet blir utvekslet mellom mor og foster begge veier over placenta. DNA og celler kan siden vedvare hos både barn og voksne (såkalt mikrokimerisme). DNA og celler fra mor kan påvises hos menn, og celler fra guttefostre hos mor. Mannlig kimerisme er påvist i hjernen til kvinner. Det er uklart i hvilken grad slik kimerisme spiller en rolle i sykdomsutvikling. Muligens vil vi i fremtiden bedre skjønne sammenhenger mellom biologisk kjønnsvariasjon, sykdom og tilpasset medisinsk behandling. Uansett foreligger det en økende mengde kunnskap om kjønnenes biologiske kompleksitet og bevis for at tokjønnsmodellen ikke finner støtte i biologien.

Les mer: Ikke begge. Alle kjønn. (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑