Denne systematiske oversikten gir grundig dokumentasjon om hva som virker. Ill.foto: Colourbox.
Lancet Psychiatry publiserte nylig en omfattende systematisk oversikt og nettverks-metaanalyse om legemidler til behandling av ADHD.
Oversikten konkluderte med å støtte bruk av metylfenidat til barn og ungdom til korttidsbehandling og bruk av amfetaminer til voksne som korttidsbehandling av ADHD.
Samtidig påviser denne artikkelen også mangel på randomiserte studier ut over 12 uker. Den peker på et behov for å finansiere studier av langtidseffekten av disse legemidlene. Videre bør videre forsking inkludere individuelle pasientdata i nettverk metaanalyser av ADHD-medikamenter, noe som vil gjøre det mulig med mer reliabel beregning av prediktorer for individuell respons.
Oversikten ble gjennomgått av PsykNytts britiske søsterblogg Mental Elf. Du finner en lenke til denne gjennomgangen og til originalartikkelen nedenfor.
Mange er ikke klar over virkningen av klozapin, spesielt ved tegn på forverring. Ill.foto: Colourbox.
BMJ skriver at patologer har varslet Englands helse- og sosialminister om to dødsfall av bivirkninger av det antipsykotiske legemiddelet klozapin og spurt ham hvilke tiltak han vil iverksette for å unngå framtidige dødsfall.
To patologer har sendt brev til helse- og sosialministeren og to helseforetak etter at to pasienter døde, der de uttrykker bekymring for at helsepersonell ikke er tilstrekkelig klar over klozapins alvorlige bivirkninger.
Patologer i Storbritannia har plikt til å sende slike brev hvis det kommer fram informasjon som kan bli bruk til å forhindre framtidige dødsfall blant pasienter.
Patologene skriver til helse- og sosialministeren at det virker som om mange helsearbeidere ikke er klar over virkningen av dette legemiddelet, spesielt ved vurdering av potensielle bivirkninger og tegn på forverring.
Klozapin er et atypisk antipsykotikum som hovedsakelig brukes til å behandle schizofreni hos pasienter som ikke responderer på andre antipsykotika. Sjeldne bivirkninger inkluderer agranulocytose, kramper, myokarditt og alvorlig, også fatal, forstoppelse. Plutselig røykeslutt kan øke plasmakonsentrasjonen av klozapin.
Hensikten med å diagnostisere psykisk utviklingshemning er å gjøre tilværelsen lettere og mer forutsigbar for individet. Ill.foto: Colourbox.
De svakeste og sykeste blant oss har antagelig den dårligst utbygde spesialisthelsetjenesten.
Av Eva Male Davidsen og Nils Olav Aanonsen
I VG kunne vi for ikke lenge siden lese om feilaktig diagnostikk av psykisk utviklingshemning i en familie på Tolga. Kommunalministeren har varslet granskning og helseministeren har påpekt at slik diagnostikk ikke skal gjøres av fastleger, men henvises til spesialisthelsetjenesten. Problemet er at denne tjenesten mange steder ikke finnes.
Fire nivåer
Psykisk utviklingshemning er en evne- og funksjonsdiagnose som inndeles i nivåer etter alvorlighetsgrad: lett psykisk utviklingshemning (IQ 70–50); moderat (IQ 50–35); alvorlig (IQ 35–21) og dyp psykisk utviklingshemning (IQ < 20). Om lag 85 % av dem som får diagnosen har lett psykisk utviklingshemning, noe som tilsier at de vanligvis kan sammenlignes med normaltfungerende barn på 9–12 år. Nevropsykologisk undersøkelse spiller en avgjørende rolle i vurderingen og er primært en oppgave for psykologspesialister. I tillegg gjør man en undersøkelse av adaptiv evne, oftest komparentbasert og med utgangspunkt i standardiserte skjemaer. Kulturforskjeller kan påvirke vurderinger og testresultater betydelig. Det må legges vekt på sykehistorie, hvor det kreves debut av adaptive vansker tidlig i utviklingen. En person som skårer lavt som voksen, men hadde normal adaptiv evne som barn, vil i utgangspunktet ikke oppfylle diagnosekriteriene. Angivelser av forekomst av psykisk utviklingshemning i en vestlig befolkning er 0,6–2,3 %. For praktiske formål regner man med at ca. 75 000 personer i Norge har en psykisk utviklingshemning.
Utredning og fastlegens rolle
Medisinsk utredning må omfatte nevrologisk og etiologisk vurdering som blant annet inkluderer bildediagnostikk og genetisk og metabolsk utredning. I praksis kan man i noe nær halvparten av tilfellene oppnå etiologisk diagnose, og noen årsaker til psykisk utviklingshemning er mulig å behandle.
Kvinner i trettiårene var mer utsatt for depresjon. Ill.foto: Colourbox.
De mellom 30 og 39 år oppgir at de er nedstemte oftere enn de som er eldre. Personer over 60 år sliter sjeldnere med nedstemthet.
Av Julie Kalveland
Personer mellom 30 og 39 år er langt hyppigere nedstemt enn personer som er 40 år eller eldre, ifølge en kartlegging av nordmenns levevaner gjennomført på vegne av Helsedirektoratet.
En av fire i aldersgruppen 30-39 år oppgir at de er nedstemt to dager i uken eller oftere. Aldergruppen 60+ oppgir sjeldnest hyppighet av nedstemthet. Kartleggingen viser også at flere menn enn kvinner aldri føler seg nedstemt.
Det er også de yngste i undersøkelsen, som inkluderer 25000 nordmenn over 30 år, som sover dårligst. Personer i trettiårene er de som hyppigst sover dårlig en natt i uken eller oftere. De eldste er de som i minst grad sliter med dårlig søvn. Flere kvinner enn menn sover dårlig.
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Ill.foto: Colourbox.
Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.
Av Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal og Anne Louise Valle
Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion.
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.
Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet.
Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.
