Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

25. september 2017

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Cochrane: Tiltak for å få alvorlig psykisk syke i arbeid

Støttet sysselsetting er et effektivt tiltak for å få folk ut i vanlig arbeid. Ill.foto: DZM, iStockphoto

En grundig analyse publisert innen Cochrane-samarbeidet konkluderer med at visse arbeidstiltak for folk med alvorlig psykisk sykdom er mer effektive enn andre.

Personer med alvorlig psykisk sykdom har hatt høy sannsynlighet for arbeidsledighet og uførhet. Mange har imidlertid ofte et ønske om arbeid.

Personer med alvorlig psykisk sykdom ble tidligere ofte plassert på vernede arbeidsplasser og fikk forhåndstrening som forberedelse til å gå over til vanlig arbeid.

Nå er det også tiltak som fokuserer på rask søking etter ordinært arbeid, med støtte for å beholde jobben, såkalt støttet sysselsetting. I det siste har det vært en voksende interesse i å kombinere støttet sysselsetting med andre arbeidstiltak eller psykiatriske tiltak.

Utvalg

Forskerne inkluderte 48 randomiserte, kontrollerte forsøk som til sammen involverte 8743 pasienter. Av disse studerte 30 støttet sysselsetting, 13 forsterket støttet sysselsetting, 17 forberedelser til yrkeslivet og 6 sysselsetting i overgangsjobber. Psykiatrisk behandling alene var kontrollgruppen for 13 studier.

Funn

Gjennom en direkte sammenlikning og en indirekte sammenlikning vurderte forskerne forskjellen i effekt mellom alle tiltakene og rangerte dem i henhold til dette.

Støttet sysselsetting og forsterket støttet sysselsetting viste seg å være mer effektive enn yrkesforberedende trening, overgangs-sysselsetting eller psykiatrisk behandling alene. Forsterket støttet sysselsetting er litt mer effektivt enn støttet sysselsetting.

Funnene gjaldt både ved direkte sammenlikning (metaanalyse) og ved indirekte sammenlikning (nettverks-metaanalyse).

Nettverks metaanalyse er metaanalyse med indirekte sammenlikning mellom tiltak. For eksempel: Hvis tiltak A er bedre enn tiltak B, og tiltak B er bedre enn tiltak C, vil A være bedre enn C.

Aktuelle lenker:

Les mer:

Interventions for obtaining and maintaining employment in adults with severe mental illness, a network meta-analysis (Cochrane Library)

Hva er metaanalyse (Wikipedia)

1

Anoreksi kan også ha metabolske årsaker (FHI)

Anoreksi er kanskje ikke bare en psykisk lidelse. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

For første gang er det funnet en genvariant som viser at anoreksi også kan ha metabolske årsaker, ikke bare psykiske. Den er tidligere funnet ved sykdommer som type 1-diabetes og leddgikt. Det viser en stor internasjonal studie med data fra blant andre Folkehelseinstituttet.

Dette er den største genetiske undersøkelsen som er gjennomført av anoreksi – en sykdom som så langt har blitt forklart som hovedsakelig psykisk. Studien omfatter 3 495 personer med anoreksi og en kontrollgruppe på 10 982 personer som ikke hadde sykdommen. Resultatene ble publisert 12. mai i nettutgaven til The American Journal of Psychiatry. Flere internasjonale fagmiljøer har bidratt med data og gjennomført studien i fellesskap. De norske deltakerne med anoreksi ble rekruttert blant deltagerne i Folkehelseinstituttets store tvillingstudie.

– Kan være banebrytende

Resultatene er svært interessante, ifølge en av de norske deltakerne i forskergruppen, Ted Reichborn-Kjennerud, som leder Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser: – Dette er første gang at anoreksi blir satt i sammenheng med en genvariant og med metabolske faktorer. Genvarianten som nå knyttes til anoreksi er i tidligere studier blitt forbundet med type 1-diabetes og autoimmune sykdommer som blant annet leddgikt.

Reichborn-Kjennerud, som også er professor i psykiatri, understreker at det må flere studier til for å avklare denne sammenhengen ytterligere – men som han legger til: – Kanskje kan vi snart se på anoreksi ikke bare som en psykisk lidelse, men også som en metabolsk sykdom.

Les mer: Anoreksi kan også ha metabolske årsaker (FHI)

1

Tvangsmedisinering i psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er store mangler i rapporteringen av tvangsbruk. Ill.foto: Colourbox

Det finnes lite kunnskap om virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Denne studien er et første skritt i å kartlegge konsekvensene av medisinering ved tvang.

Av Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen

Ifølge norsk helselovgivning skal all helsehjelp i utgangspunktet gis på et frivillig grunnlag. Tvangsmedisinering kan imidlertid gjennomføres for pasienter under tvungent psykisk helsevern, og omfatter behandling med legemidler og ernæring (Behandling – phvl §4–4) (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999). Bruk av korttidsvirkende legemidler kan i tillegg anvendes som tvangsmiddel.

Tvungent psykisk helsevern kan videre gjennomføres med eller uten døgnopphold (TUD). Omfanget av vedtak om tvangsbehandling i psykisk helsevern er usikkert. Det er store mangler i rapporteringen fra enkeltinstitusjoner til Norsk pasientregister (NPR), og heller ikke kontrollkommisjonens årsrapporter er komplette (Bremnes, Lilleeng, Pedersen, Cederkvist, & Vesterheim, 2013).

I 2014 ble det rapportert 2362 vedtak om tvangsbehandling med legemidler fordelt på 1502 pasienter, og det ble rapportert om 1080 tvangsmiddelvedtak med korttidsvirkende legemidler fordelt på 564 pasienter. Samme år behandlet fylkesmannen 1058 klager om behandling uten eget samtykke (Bremnes et al., 2016). Det ble også innrapportert 2422 pasienter på TUD dette året, hvilket var en økning fra 2192 året før. Når det gjelder TUD, presiseres det at man må ta forbehold om mangelfull rapportering og dårlig kvalitet på tallene (TvangsForsk, 2016). Det er også store forskjeller mellom foretaksområdene i antall fattede vedtak om tvang og tvangsmedisinering (Bremnes et al., 2013, 2016). Dette kan skyldes ulikheter i hvordan psykisk helsevernloven praktiseres. Geografisk variasjon i bruk av tvangsmedisinering i psykiske helsetjenester antyder at dette er et område der det hersker liten konsensus om når tvangsmedisinering bør brukes (Diseth & Høglend, 2014; Husum, Bjørngaard, Finset, & Ruud, 2010). Geografisk variasjon i bruk av tvangsmedisinering i psykiske helsetjenester antyder at dette er et område der det hersker liten konsensus om når tvangsmedisinering bør brukes.

Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering gjennom en systematisk litteraturgjennomgang av foreliggende litteratur. Med kunnskapsgrunnlaget mener vi studier (spesifiserer mer i metodedelen) som spesielt tar for seg effekter av tvangsmedisinering, og ikke effekt av medisiner per se, samt brukeres og ansattes opplevelser av tvangsmedisinering. Vårt forskningsspørsmål var: Hva er de positive og negative virkningene og opplevelsene av tvangsmedisinering, slik disse fremkommer i den forskningen som foreligger? Studiene har forskjellige utfallsmål, noe som kommer frem i gjennomgangen av studiene.

Les mer: Tvangsmedisinering i psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Latenstiden er spesielt lang hvis overgriperen hadde en nær relasjon til barnet. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto

I gjennomsnitt går det mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange latenstiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.

Av Iris M. Steine, Dagfinn Winje, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli og Ståle Pallesen

Innledning

I vår tidligere studie basert på en spørreundersøkelse blant 508 personer som hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, kom det frem at det i snitt hadde gått 17,2 år fra første gang de ble utsatt for overgrep til første gang de fortalte noen om overgrepene (Steine et al., 2016).

Årsaker til lang «latenstid» har tidligere blitt undersøkt i kvantitative studier, der man har funnet lengre latenstid når overgrepene involverte vold, trusler, samleie, og der overgriperen var en person man stod i en nær relasjon til (Goodman-Brown, Edelstein, Goodman, Jones, & Gordon, 2003; Hanson et al., 2003; Priebe & Svedin, 2008; Ruggiero et al., 2004; Smith et al., 2000). Kvalitative studier har identifisert faktorer som frykt for at det å fortelle ville ha negative konsekvenser for foreldre eller overgriperen, frykt for ikke å bli tatt på alvor eller trodd, at det var vanskelig å snakke om, og at det aldri kom en riktig anledning til å fortelle (Jensen, Gulbrandsen, Mossige, Reichelt, & Tjersland, 2005). Skyldfølelse har også blitt identifisert som en viktig faktor (Goodman-Brown et al., 2003).

Basert på den lange latenstiden som fremkom i runde 1 av undersøkelsen vår (Steine et al., 2016), gjorde vi en eksplorerende oppfølgingsstudie av respondentenes egenrapporterte årsaker til den lange latenstiden. Denne undersøkelsen er den første i Norge som belyser hva et relativt stort utvalg av overgrepsutsatte selv mener er årsaken til at de ikke betrodde seg til noen om overgrepene før etter så mange år. I runde 2 av LISA-undersøkelsen stilte vi følgende åpne spørsmål: «Dersom du brukte lang tid før du fortalte noen om overgrepene, hva var årsakene til dette?»

Les mer: Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Engstelige unge har dårlig livskvalitet (Dagens Medisin)

Engstelige unge rapporterer bedre trivsel i egen familie enn med venner. Ill.foto: jlmatt, iStockphoto

Ungdommer med angst har ofte dårlig livskvalitet på skolen og sammen med venner, men kan ha det fint sammen med familien.

1719 ungdommer fra ulike deler av landet deltok i undersøkelsen. Engstelige unge rapporterer dårlig livskvalitet på skolen og i samvær med venner, men bedre trivsel i egen familie. Dette kan være av betydning for hvordan man skal finne ut hvilke ungdommer som har behov for hjelp.

Les mer: Engstelige unge har dårlig livskvalitet (Dagens Medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑