Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

september 2016

«Hele meg forsvant» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: Colourbox.
Å bli utsatt for ran kan gi tapt trygghet og angst. Ill.foto: Colourbox.

«Evig eies kun det tapte», sa Karl, som etter et ran opplevde å miste en trygghet han tidligere hadde tatt for gitt.

Av Kristin Alve Glad  

FØLELSESTROMMEL «Selv om det som skjedde med kroppen min, var veldig skummelt, så var det kanskje enda verre at alt forsvant fra hodet; Det bar bare rett inn i en trommel av følelser, og jeg måtte være med.», uttalte Karl, som opplevde sterke emosjonelle reaksjoner etter å ha blitt ranet med kniv.

Karl, en mann i slutten av 30-årene, kom til meg etter at han hadde blitt ranet med kniv på en T-banestasjon i byen. Halvannet døgn etter ranet fikk Karl plutselig kraftige reaksjoner: Han ble svært redd, fikk problemer med å puste, og gråt og skalv intenst. I de påfølgende ukene og månedene opplevde han at han skvatt lett, var redd for å gå ute blant folk, og at det var vanskelig å følge med i samtaler. Hukommelses- og konsentrasjonsvansker skapte problemer for ham både på jobb og sosialt.

Min jobb blir å hjelpe Karl til å forstå, ikke bare med fornuften, men også med kroppen, at han nå er trygg Karls historie illustrerer utfordringene mange mennesker som har opplevd noe traumatisk, møter i tiden etter. Kroppslig aktivering, unngåelse av det som minner om traumet, og skam over egne reaksjoner, gjør det vanskelig å komme seg igjen etter hendelsen. Karl beskriver de posttraumatiske reaksjonene sine på en klar og tydelig måte – som både klienter og klinikere vil kunne kjenne igjen. Samtidig gir historien hans et håp om bedring.

Source: «Hele meg forsvant» Tidsskrift for Norsk psykologforening

Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Personlighet, generell intelligens eller emosjonell intelligens? Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Forskning gjennom 25 år har ikke kunnet overbevise om at emosjonell intelligens er en egen type intelligens. Personlighet og generell intelligens har større betydning i arbeidslivet enn de evnene emosjonell intelligens-testene måler.

 Hallvard Føllesdal

For 25 år siden ble begrepet emosjonell intelligens (EI) for første gang definert i et psykologisk fagtidsskrift (Salovey & Mayer, 1990). Begrepet ble raskt populært, og enkelte har hevdet at EI er fire ganger så viktig som generell intelligens for å lykkes i karrieren, samt at EI er avgjørende for å være en god leder (Goleman, 1998a).

Boken Emotional Intelligence (Goleman, 1995) ble en bestselger og er ifølge magasinet Time en av de 25 mest innflytelsesrike bøkene på ledelsesfeltet (Sachs, 2011). I dag forskes det mye på EI, og hvert år utgis det 200–300 vitenskapelige arbeider relatert til EI. Det har lenge vært en utbredt oppfatning at EI er viktig i arbeidslivet, og mye av forskningen foregår da også innenfor feltet arbeids- og organisasjonspsykologi (Caruso & Salovey, 2004; Côté, 2014; George, 2000; Goleman, 1998a, 1998b; Lopes, Côté, & Salovey, 2006).

Hva kan så 25 års forskning si oss om betydningen av EI? Har man klart å dokumentere at EI finnes? Og stemmer det at EI er så viktig i arbeidslivet som det er hevdet? Denne artikkelen vil forsøke å vise to ting: For det første er det lite støtte for at EI er en egen type intelligens som omhandler emosjoner. For det andre er det lite støtte for at det som måles med EI-tester, er av større betydning enn velkjente egenskaper som generell intelligens og personlighetstrekk.

Les mer:  Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ressurssamling for deg som jobber for folk med utviklingsforstyrrelser

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Leger overvurderer effekter og bivirkninger av behandling

Ill.foto: killerb10, iStockphoto
Bedre statistikkforståelse kan gi riktigere forventninger til både effekt og bivirkninger. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

I en nylig publisert spørreundersøkelse i JAMA Internal Medicine går det fram at leger overvurderer både effekter og skadevirkninger av behandling.

Deltakerne i undersøkelsen var indremedisinere, som ble spurt om fordeler og skadevirkninger av en del vanlige tiltak. Generelt overvurderte legene fordelene med behandling i 79 prosent av tilfellene og skadevirkningene i 66 prosent av tilfellene. Spørreundersøkelsen er kommentert i Emedicine.

Statistikkforståelse

Forfatterne av JAMA-artikkelen mente at legene stolte for mye på p-verdier, og at dette delvis kan forklare den dårlige kommunikasjonen med pasientene om risiko og bivirkninger. Legeutdanningen fokuserer bare på behandling som er anbefalt, med stor vekt på p-verdier alene, mener de. Forfatterne skriver at leger og legeutdanningen  sjelden bruker mer nøyaktige vurderinger av effektstørrelse eller hvor ofte behandlingen har effekt, altså absolutt risikoreduksjon og number needed to treat (NNT, antall pasienter som må behandles for at én skal ha effekt av behandlingen).

Legers manglende forståelse av statistikk blir altså oppgitt som grunn til at de overvurderer både fordeler og ulemper med behandlingen. Legers og pasienters forståelse av statistikk er et stort forskningsfelt. Gigerenzer har skrevet mye om temaet.

Antidepressiver og placeboeffekt

Også innen psykiatrien har det blitt stilt spørsmål ved om vi har for store forventninger til effekt av behandling. For et år siden publiserte JAMA Psychiatry en randomisert studie der det vises at placeboeffekt er en viktig del av pasienters respons på SSRI. Artikkelen ble omtalt og beskrevet i mer dagligdags språk i EMedicine.

Psykoterapi og placeboeffekt

Det har den siste tiden også blitt stilt spørsmålstegn ved effekten av psykoterapi. Vår britiske søsterblogg Mental Elf kommenterer en artikkel publisert i European Psychiatry i fjor om betydningen av blinding i forsøk med psykoterapi og psykofarmaka. Konklusjonen var at studier som ikke var blindet, viste større effekt av psykoterapi i forhold til psykofarmaka enn blindede studier. Mental Elfs kommentar går ut på at effekten av kognitiv atferdsterapi for en stor del kan være en placebo-effekt. De stiller også spørsmålstegn ved om psykoterapi kan blindes.

Helsebiblioteket

Gjennom Helsebiblioteket har alle i Norge (med norsk IP-adresse) tilgang til alle JAMA-tidsskriftene.

Aktuelle lenker:

Most Physicians Overestimate Treatment Harms, Benefits (Medscape)

Physician Understanding and Ability to Communicate Harms and Benefits of Common Medical Treatments (JAMA Internal Medicine)

Skårderud om smartphones og den nye skammen (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Jenter er mest utsatt for nettmobbing. Ill.foto: Colourbox.
Taushet, negative kommentarer eller ingen likes kan føre til skamfølelse. Ill.foto: Colourbox.

Psykiater Finn Skårderud forklarer hvorfor «smartphone» også kan være «shame-phone» i et ti minutter langt videoforedrag. Skamfølelse er en viktig del av vår kultur, men for mye skam kan være invalidiserende for mennesker.

Av Frøy Lode Wiig

I dette videoforedraget skiller psykiater Finn Skårderud mellom gammel og moderne skam. Den «gamle» skammen handler om hva som er lov og ikke lov å gjøre, ifølge storsamfunnets normer og regler. Man skal ikke gjøre for mye ut av seg selv. Den «nye» skammen, derimot, er knyttet til at man realiserer seg selv for lite. Man er ikke interessant nok, kreativ nok, produktiv nok. – Vi skammer oss på andre måter enn før. I dag er skamfølelsen ofte tett knyttet til selv-følelsen, sier Skårderud.

Les mer: Skårderud om smartphones og den nye skammen (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

63 nye stoffer på narkotikalisten (Legemiddelverket)

Tester for rusmisbruk finner du på Helsebiblioteket. Ill.foto: sxc.hu
FNs narkotikaskommisjon har vedtatt å føre opp flere stoffer på narkolisten. Ill.foto: sxc.hu

Mandag 4. juli ble 63 nye stoffer oppført på narkotikalisten uten høring.

Stoffene oppføres i narkotikalisten som følge av vedtak i FNs narkotikakommisjon, fordi de hører til i en av de generiske stoffgruppene eller at de er en ester av et stoff som allerede er oppført på listen. I tillegg til de tre nye stoffene acetylfentanyl, MT-45 og 4,4’-DMAR ble følgende typer stoffer ført opp: 37 katinoner, 13 fenetylaminer, to sykloheksylfenoler, to naftoylpyrroler, to tryptaminer, ett benzoylindol, ett naftoylindol og to estere.  Henvisning til den internasjonale reguleringen er tilføyd for noen stoffer som tidligere kun har vært regulert nasjonalt. Se oversikt over de nye stoffene

Les mer: 63 nye stoffer på narkotikalisten (Legemiddelverket)

Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet (Dagens Medisin)

Ill.foto: kokouu, iStockphoto
Dataene er ikke gode nok for å analysere produktivitet. Ill.foto: kokouu, iStockphoto

I januar i fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Frischsenteret i oppdrag å utarbeide et notat med analyser av utvikling i produktivitet i somatisk sektor i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2014, samt grunnlaget for analyser av produktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Av Lisbeth Nilsen

Nå foreligger rapporten «Produktivitet i spesialisthelsetjenesten», som viser at mens det finnes gode nok data for å kunne gjøre analyser av produktivitet i somatikken, er det dårligere stilt i psykisk helsevern og rusbehandling.

Les mer: Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet (Dagens Medisin)

Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen
Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen

Bør flyktninger og asylsøkere tilbys traumerettet behandling på tross av en ustabil livssituasjon? Et doktorgradsprosjekt indikerer «ja».

Av Håkon Inge Stenmark

HVA HJELPER? Mange flyktninger og asylsøkere har traumatiske opplevelser med seg i bagasjen når de kommer til Norge. Allikevel vet man lite om hva som hjelper for denne gruppen.

I takt med det økende antallet flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, er det også et større behov for gode psykologiske behandlingstiltak. Det har imidlertid lenge vært usikkert i hvilken grad det er mulig å hjelpe flyktninger og asylsøkere med posttraumatiske plager. Flere studier av torturoverlevere har indikert at disse menneskene ikke blir bedre etter terapi (Carlson et al., 2005; Birck, 2001).

Den ustabile situasjonen til asylsøkere har ført til at forskere og klinikere har tvilt på om denne gruppen i det hele tatt er mottakelig for behandling. Denne situasjonen burde ført til mye forskning på dette området, men samtidig som det har vært en stor økning i forskning på behandling av posttraumatiske plager generelt, har det paradoksalt nok blitt forsket svært lite på effekt av behandling for flyktninger og asylsøkere spesielt. Dette på tross av at flyktninger og asylsøkere er av de mest traumatiserte gruppene vi har.

Etter at jeg som psykolog hadde jobbet med disse gruppene i mange år, ble jeg derfor motivert til å finne ut: Kan vi hjelpe traumatiserte flyktninger og asylsøkere, og hvilke behandlingstiltak kan anbefales?

Les mer: Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykokologforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑