Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

5. september 2016

Egen ressurssamling for deg som arbeider med personlighetsforstyrrelser

Bilde av ung mann i dress som speiler seg i glassvegg
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos, som var forelsket i sitt eget skjermbilde. Foto: Artsiom, iStockphoto

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser, personlighet, borderline, asosial, ustabil personlighetsforstyrrelse, sosiale normer

0

Noe økning av fysisk aktivitet med kognitiv terapi (Folkehelseinstituttet)

Tilpasset treningsbehandling kan gi mindre utmattelse hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom Foto: RonfromYork, iStockphoto
Kognitive terapi blir i økende grad blitt benyttet for å støtte endring av levevaner. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto

Det kan være tungt å komme i gang med mosjon og fysisk aktivitet. Det gjelder både i rehabilitering av pasienter og i forebygging. Kognitiv terapi kan hjelpe, viser en systematisk forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Hovedkonklusjonen i oversikten er at kognitiv terapi trolig gir en liten til moderat økning av fysisk aktivitet hos voksne. Dette gjelder når kognitive terapier sammenlignes med ingen eller vanlig behandling, og når de gis som tillegg til trenings- eller rehabiliteringsprogrammer. Resultatene viste også at kognitive terapier muligens kan ha en lignende effekt på fysisk aktivitet som undervisning om helse. Forskerne fant ikke studier som direkte sammenlignet kognitive terapier med trenings- eller rehabiliteringsprogrammer.

0

Pakkeforløp på dansk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Folk som står i kø
Pakkeforløp gir større muligheter for å forske på effekt av behandling, ifølge Peter Treufeldt. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Peter Treufeldt mener pakkeforløp i behandlingen av psykiske problemer sikrer like god behandling til alle.

Av Nina Strand

SAMARBEID Pasient og behandler skal være sammen om å tilrettelegge behandlingsforløpet, og det er ikke fastlagt hvilken terapiform som skal anvendes, understreker Peter Treufeldt.

Intervjuet foregikk på e-post, og vi har valgt å trykke svarene slik de ble gitt, altså på dansk.

Kort fortalt: Hva innebærer pakkeforløp i psykisk helse?

Pakkeforløb i psykiatrien indebærer en defineret overordnet ramme, eller standard, for den behandling som vore patienter på det ikke-psykotiske område tilbydes. Sammen med mange af vore eksperter på de respektive områder udviklede vi forholdsvist detaljerede forløb, som både inkluderer kliniske retningslinjer og det mere logistiske aspekt i behandlingen.

Hva ville man i Danmark oppnå da man innførte pakkeforløp?

At sikre lige god behandling til alle de patienter, som har brug for hjælp uanset hvor de bor i landet. Der har tidligere været ganske stor forskel på, hvilken behandling man kunne forvente at få som patient. Dette blev i brede kredse anset for at være en stor barriere for en bedre standard i psykiatrisk behandling.

Hva var utfordringene med å overføre et system som ble skapt innenfor somatikken til psykisk helsevern?

Det er behov for større fleksibilitet i psykiatrien, hvilket er grunden til, at der i behandlingspakkerne er anført, at patient og behandler sammen skal tilrettelægge forløbet, ligesom det endnu heller ikke er fastlagt hvilken terapiform der skal anvendes. Men fordelene er de samme. Gennem mere og bedre planlægning har vi i Danmark formået at tilbyde betydeligt flere patienter en professionel psykoterapeutisk behandling og samtidig reducere ventetiderne markant. Med andre ord har pakkeforløbene været medvirkende til, at flere borgere har fået mulighed for ambulant behandling i hospitalspsykiatrien, hvor alternativet tidligere var tilbud for egen regning og uden sikkerhed for den faglige kvalitet.

Hva vet dere om effekten av pakkeforløp så langt?

En af de andre store fordele ved standardiserede pakkeforløb er netop, at vi nu får bedre mulighed for at forske i effekten af behandlingen. Dette har været vanskeligt hidtil. Vi mangler stadig viden om effekten af vores behandling, men jeg tror og håber, at vi med tiden vil få meget brugbart data.

Les mer: Pakkeforløp på dansk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Mindre depresjon hos pårørende til pasienter som får lindrende behandling (Dagens Medisin)

Bilde av eldre par, hun pleier ham
Lindrende behandling reduserer ikke bare angst og depresjon hos pasientene, men kan også ha en effekt på pårørende. Ill.foto: lisafx, istockphoto

– Viktige funn, mener overlege og professor Stein Kaasa.

Øyvind Bosnes Engen

Lindrende behandling for kreftpasienter letter byrden for venner og familie som har omsorg for pasientene. Slik konkluderer en amerikansk studie som presenteres under kreftkongressen ASCO førstkommende søndag.

Studien har omfattet 275 pårørende omsorgspersoner til pasienter som nylig er diagnostisert med uhelbredelig kreft i lunge eller mage/tarm. Pasientene ble randomisert til å motta tidlig palliativ behandling sammen med standard onkologisk behandling, eller bare standard onkologisk behandling.

Omsorgspersonene besvarte spørreskjemaer etter både 12 og 24 uker, som målte livskvalitet og symptomer på depresjon og angst. Pårørende med omsorgsansvar for pasienter som hadde fått tidlig lindrende behandling, skåret signifikant lavere på depresjonssymptomer etter både 12 og 24 uker.

Les mer: Mindre depresjon hos pårørende til pasienter som får lindring (Dagens Medisin)

0

Kontrollkommisjonene i psykisk helsevern – Herman Wedel Majors nyskapning (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Porten på Gaustad sykehus
Også Gaustad fikk sin egen kontrollkommisjon. Ill.foto: Runar Eggen

De norske kontrollkommisjonene ble etablert samtidig som Lov om Sindsyges Behandling og Forpleining ble vedtatt i 1848. Legen Herman Wedel Major var i realiteten eneansvarlig for utarbeidelsen av denne loven.

Av G Høyer

Kontrollkommisjonene var en spesiell tilsyns- og kontrollordning i europeisk sammenheng. Mer enn 160 år etter at de ble innført – som den viktigste rettssikkerhetsgarantien for mennesker under tvungent psykisk helsevern – består de, til tross for hyppig kritikk og ulike forslag om å endre eller avskaffe dem.

Jeg tar i denne artikkelen opp sider ved kommisjonenes funksjon og kompetanse, kritikken som er reist mot dem, og en mulig årsak til at de har overlevd frem til dags dato.

Les mer: Kontrollkommisjonene i psykisk helsevern – Herman Wedel Majors nyskapning ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Hvem er utilregnelig? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken er en saklig historisk fremstilling av samspillet mellom jus og psykiatri.
Boken er en saklig historisk fremstilling av samspillet mellom jus og psykiatri.

Svein Atle Skålevåg er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen og har særlig vært opptatt av rettspsykiatriens historie i Norge. I denne boken forteller han om psykiatriens inntog i retten og diskuterer begrepet utilregnelighet som ble så viktig for både jurister og psykiatere.

Anmeldt av E Kringlen　 

Både romerretten og den norrøne retten gjorde unntak for lovbrytere som ble ansett å være «gale eller uvettige». På 1700-tallet ser man økt medisinsk nærvær i rettsvesenet i England og på kontinentet. Først på 1800-tallet opptrer leger i retten i Norge.

Christian Vs norske lov fra 1687 ble erstattet av en ny lov i 1842 der man hadde en utilregnelighetsparagraf som sa at «galne og avsindige» ikke kunne straffes. Her i landet har man gjennom de siste par hundreår anvendt det såkalte medisinske prinsipp ved vurdering av tilregnelighet.

Hvis retten finner at den tiltalte er sinnssyk (f.eks. schizofren eller manisk-depressiv), bevisstløs (f.eks. etter hodeskade eller forgiftning) eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (vanligvis IQ under 55) på gjerningstidspunktet, må den tiltalte frikjennes. Det er likegyldig om det kan påvises noen sammenheng mellom den psykiske tilstanden på handlingstidspunktet og den straffbare handlingen.

Svein Atle Skålevåg Utilregnelighet En historie om rett og medisin. 249 s. Oslo: Pax Forlag, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-530-3824-7

Les mer: Hvem er utilregnelig? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Tiltak mot villet egenskade kan ha effekt (FHI)

Selvskading Ill.foto: Colourbox.
Problemløsningsterapi kan redusere selvskading. Ill.foto: Colourbox.

Flere sekundærforebyggende tiltak mot villet egenskade kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet. Det viser en ny forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis en av ti unge mennesker har skadet seg selv, og mange av disse har forsøkt å ta livet av seg. Det er viktig å forhindre gjentakelse av selvskading og selvmordsforsøk. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt effekten av tiltak for å hindre gjentakelse.

Aktiv kontakt og oppfølging

– Ved gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for flere tiltak for å hindre gjentakelse fant vi at aktiv kontakt og oppfølging i akuttmottak trolig reduserer antall nye selvmordsforsøk, sier prosjektleder og seniorforsker Geir Smedslund ved Folkehelseinstituttet.

– Problemløsningsterapi kan redusere ny villet egenskade og psykiatriske symptomer, fortsetter han. Tiltak som psykodynamisk interpersonlig terapi, intensiv oppfølging og oppsøking kan muligens også ha effekt.

Les mer: Tiltak mot villet egenskade kan ha effekt (FHI)

0

Selvmord ved utsprang fra høyt sted (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Storebeltbroen
Storebæltbroen. Ill.foto: Runar Eggen

Hjelper det å sikre broer mot personer som ønsker å ta livet sitt? Et bedre spørsmål er kanskje heller om vi har råd til å la være.

Kim Larsen og Kim Karlsen

Selvmord ved utsprang fra høyt sted forekommer relativt sjelden i befolkningen. Samtidig er det en av de vanligste selvmordsmetodene blant personer med alvorlige psykiske lidelser. Mehlum (2005) anslår at om lag 5 prosent av alle selvmord i Norge utføres ved utsprang fra høyt sted (ca. 25 årlig), noe som er på linje med andre anglosaksiske land (Gunnell, Nowers & Bennewith, 2005).

Den tilsvarende andelen for schizofrenipasienter som tar sitt eget liv, er i enkelte undersøkelser opp mot 40 prosent (f.eks. Kreyenbuhl, Kelly & Conley, 2002). Utsprangene skjer i oppsiktsvekkende stor grad på bestemte steder eller konstruksjoner med en spesiell utforming eller symbolikk, slik som Golden Gate Bridge i San Francisco (Bateson, 2012), og hendelsene bevitnes ofte av et ufrivillig publikum.

Selvmordsmetoden er aktiv, voldsom og selv-mutilerende på en iøynefallende måte, noe som gir den likhetstrekk med selvmord utført ved skyting så vel som ved utsprang foran biler og tog. Et avgjørende spørsmål i diskusjonen omkring sikringstiltak for denne typen selvmord er faren for såkalt metodesubstitusjon.

Ut fra et «common sense»-perspektiv skulle en tro at det å hoppe fra høye steder indikerer en så sterk suicidal intensjon at individet vil søke alternative metoder og utføre sitt selvmord uansett. I så fall ville eventuelle gjerder og barrierer på broer bli stående som kostbare, og lite estetiske, symboler uten reell effekt. Hvis barrierene derimot over tid viser seg å redusere risiko for selvmord, vil dette gå mot populære forestillinger og styrke argumentene for sikringstiltak betraktelig. Selvmordsmønsteret i de ulike bydelene utgjorde et speilbilde av bydelens arkitektoniske scenario.

I denne artikkelen spør vi: Har sikring av broer, høye bygg og andre populære utsprangssteder varig effekt i å forhindre selvmord? I fremstillingen vår gjennomgår vi spesifikke risikofaktorer og forebyggingsmetoder, slik som gjerder, fangnett og videoovervåkning. Videre gjennomgås evalueringsstudier av konkrete forsøk på forebygging i Norge og i utlandet.

Les mer: Selvmord ved utsprang fra høyt sted (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑