Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

22. april 2014

Bokanmeldelse: Velger unge et mer ansvarlig drikkemønster? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Av O R Haavet

Hvorfor drikker ungdom? Spørsmålet innleder den sist utkomne boken til Tormod Øia. Den tar utgangspunkt i Ung i Oslo-undersøkelsen 2012.

Undersøkelsen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser utført i Oslo i 1996 og 2006. Et gjennomgående spørsmål til deltakerne er: «Hvor ofte har du drukket deg tydelig beruset det siste året?» Funnene blir belyst ut fra ulike teorier for å forstå unges alkoholbruk. Befolkningen over 15 år har siden krigen økt sitt årlige forbruk med fire liter ren sprit. Mens foreldregenerasjonen øker sitt alkoholforbruk, er trenden motsatt for ungdom. I 1996 hadde 54 % av de unge drukket seg tydelig beruset det siste året, mot 37 % i 2012.

I de første kapitlene går forfatteren gjennom norske alkoholtradisjoner, unges alkoholforbruk i dag og deres sårbarhet i forhold til alkohol. Han gjennomgår sammenhenger mellom alkoholbruk, marginalisering og utstøting.

De resterende kapitlene er viet resultater fra undersøkelsene: dagens drikkemønster blant unge i Oslo, sammenhengene mellom foreldrenes atferd, økonomi og utdanning og unges drikkemønster, betydningen av venner, skole, jevnaldermiljø og virkningene av å delta i fritidsaktiviteter. Øia ser på bruk av alkohol hos ungdom i sin alminnelighet og hos ungdom som kommer i drift. Han setter søkelys på mulig innflytelse fra livsstil, kultur, subkultur, psykisk helse og religion.

Flere av funnene overrasker meg. Et eksempel er aldersgruppens u-formede kurve for sosioøkonomisk drikkemønster: Barna til de fattigste og rikeste foreldrene drikker mest. Det er tankevekkende at unge som trener i idrettslag, drikker mindre enn gjennomsnittet, mens unge som trener på helsestudio, drikker mer. Mindre overraskende er det at unge i familier der den gjensidige tilliten er frynsete, drikker mer enn andre unge. Og at de unge som drikker minst, har størst tillit til institusjonene i samfunnet. Troen på en gud er også forbundet med lavere alkoholforbruk.

Rapportformen kan virke litt repeterende og tørr, men et godt språk og relevante og velfunderte drøftinger av funnene oppveier for dette.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Depresjonens filosofihistorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Av O K Losvik

Når er depresjon normalt, og når er det sykdom? Det er det gjennomgående spørsmålet i boken som henvender seg til klinikere som behandler mennesker med stemningslidelser.

Forfatteren jobber med spørsmålet gjennom de fire delene. Første del er en idéhistorie for depresjon, inkludert begrepsavklaringer og en oppsummering av hvordan diagnosen har forandret seg. Deretter går forfatteren til angrep på både postmodernisme, farmasøytisk industri og utvikling av kodeverket DSM-5. I tredje del introduserer han fem filosofiske tilnærminger til depresjon og stemningslidelser, før han konkluderer i siste del.

Gjennom teksten vender forfatteren ofte tilbake til temaet om hvordan en stadig mer utvidet depresjonsdiagnose har inkludert pasienter som ikke burde ha en sykdomsdiagnose. Pasienter med forfatterens begrep «depresjons-ikkesykdom» har derfor fått behandling uten effekt. Hovedmålet er å klargjøre grensen mot depresjonssykdom.

De som er født uten smertesans, får et kort liv siden de ikke får noen korrigeringer på kroppens skader. Grunnsetningen i denne teksten er at håp ikke kan eksistere som noe annet enn en motgift til fortvilelse. På samme måte som glede ikke eksisterer uten nedstemthet. Gjennom flere slike motsetningsforhold viser forfatteren hvordan stemninger ikke kan eksistere som bare positive.

Teksten er godt oppbygd og svært kompakt skrevet. Med alt det som forfatteren vil diskutere, hadde jeg gjerne sett at han brukte noen flere sider til å presentere budskapet sitt.

Her er ingen sjekklister eller kjappe oppsummeringer, og heller ingen terapianbefalinger. Boken står godt selv, men aller mest inviterer den til refleksjon rundt våre tanker om depresjon og er en god start til videre refleksjon og lesing. Dessuten er det godt å få noen filosofiske betraktninger, for i bunn og grunn er det ganske mye filosofi i spørsmålene fra pasientene.

Boken minner leseren om hvor mange filosofiske temaer som er relevante i daglige kliniske liv. Det hele er blitt en vellykket miks av psykologi, psykiatri, filosofi og politikk. Som ung lege synes jeg dette er en verdifull innsikt. Jeg vil derfor anbefale den og tror at dette bidraget til forståelse av depresjon kan være nyttig både i psykiatrien og allmennmedisinen.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑