Mestringsbok ved stemningslidelser
Av T Øiesvold
Ifølge forfatteren er dette en mestringsbok for mennesker med stemningslidelse, der pasient og behandler samarbeider om å gå gjennom teksten og arbeide med de tallrike oppgavene. Meningen er, formoder jeg, at pasient og behandler fritt kan velge hvilke temaer de vil gjennomgå.
Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort. Den delikate formen med spiralrygg, pent omslag og papirkvalitet gjør den egnet som arbeidsbok. Boken er delt inn i fire deler hvor man tar for seg generelle aspekter, kartlegging, behandling og avslutning. Hvert kapittel avsluttes med arbeidsoppgaver. Det er knapt et relevant tema som ikke er omtalt. At det ikke er et eget kapittel hvor man tar for seg forebygging av nye episoder, må være en forglemmelse. Et forebyggende perspektiv bør gjennomsyre enhver terapeutisk tilnærming, noe som burde tydeliggjøres. Kanskje burde man også fokusert mer eksplisitt på livsstil, selv om flere av kapitlene er livsstilsrelaterte.
Et par generelle forhold begrenser nytten av denne boken: Det er relativt liten skrift, og på tross av de mange oppgavene får den et kompakt preg som nok kan vanskeliggjøre tilegnelsen for noen. I perioder får boken et fagbokpreg som gjør at man kan undres på hvem den er skrevet for.
Noen konkrete innvendinger: I kapitlet Hva er depresjon? angis mulige depresjonssymptomer noe usystematisk uten at man klargjør hvilke som er hovedsymptomer og nødvendige for diagnosen. Senket stemningsleie, interesse- og gledeløshet og energitap burde vært fremhevet. Videre burde det vært gjort tydeligere at visse symptomer kun kan sannsynliggjøre om en depresjon hører hjemme i et bipolart spekter og ikke at den er det, slik teksten gir inntrykk av. At maniske symptomer kan inngå i en depressiv episode og vice versa (blandet fase) er hoppet bukk over – selv om det er ganske vanlig forekommende og representerer spesielle behandlingsutfordringer.
Bipolart spektrum er ikke omtalt. I ordlisten bak er det plutselig angitt «Bipolar 3» uten at jeg kan finne noe om det i teksten. Det er foretatt en bevisst avgrensing i forhold til angst. Det er greit nok, men ikke helt tilfredsstillende da mange pasienter sliter med begge deler. Kapitlet om antipsykotika er lite oppdatert. Begrepene årsak/faktor/disposisjon/sårbarhet er brukt upresist og egnet til å forvirre.
Likevel, boken vil kunne ha nytteverdi i møte mellom pasient og behandler.
