Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

17. februar 2014

Bokanmeldelse: Nyttig mestringsbok ved stemningslidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Geir Thingnæs:
Mestringsbok ved stemningslidelser

Av T Øiesvold

Ifølge forfatteren er dette en mestringsbok for mennesker med stemningslidelse, der pasient og behandler samarbeider om å gå gjennom teksten og arbeide med de tallrike oppgavene. Meningen er, formoder jeg, at pasient og behandler fritt kan velge hvilke temaer de vil gjennomgå.

Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort. Den delikate formen med spiralrygg, pent omslag og papirkvalitet gjør den egnet som arbeidsbok. Boken er delt inn i fire deler hvor man tar for seg generelle aspekter, kartlegging, behandling og avslutning. Hvert kapittel avsluttes med arbeidsoppgaver. Det er knapt et relevant tema som ikke er omtalt. At det ikke er et eget kapittel hvor man tar for seg forebygging av nye episoder, må være en forglemmelse. Et forebyggende perspektiv bør gjennomsyre enhver terapeutisk tilnærming, noe som burde tydeliggjøres. Kanskje burde man også fokusert mer eksplisitt på livsstil, selv om flere av kapitlene er livsstilsrelaterte.

Et par generelle forhold begrenser nytten av denne boken: Det er relativt liten skrift, og på tross av de mange oppgavene får den et kompakt preg som nok kan vanskeliggjøre tilegnelsen for noen. I perioder får boken et fagbokpreg som gjør at man kan undres på hvem den er skrevet for.

Noen konkrete innvendinger: I kapitlet Hva er depresjon? angis mulige depresjonssymptomer noe usystematisk uten at man klargjør hvilke som er hovedsymptomer og nødvendige for diagnosen. Senket stemningsleie, interesse- og gledeløshet og energitap burde vært fremhevet. Videre burde det vært gjort tydeligere at visse symptomer kun kan sannsynliggjøre om en depresjon hører hjemme i et bipolart spekter og ikke at den er det, slik teksten gir inntrykk av. At maniske symptomer kan inngå i en depressiv episode og vice versa (blandet fase) er hoppet bukk over – selv om det er ganske vanlig forekommende og representerer spesielle behandlingsutfordringer.

Bipolart spektrum er ikke omtalt. I ordlisten bak er det plutselig angitt «Bipolar 3» uten at jeg kan finne noe om det i teksten. Det er foretatt en bevisst avgrensing i forhold til angst. Det er greit nok, men ikke helt tilfredsstillende da mange pasienter sliter med begge deler. Kapitlet om antipsykotika er lite oppdatert. Begrepene årsak/faktor/disposisjon/sårbarhet er brukt upresist og egnet til å forvirre.

Likevel, boken vil kunne ha nytteverdi i møte mellom pasient og behandler.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Mannlig depresjon som destruktiv atferd (Tidsskrift for Den norske legeforening)

John R. Lynch & Christopher Kilmartin:
Overcoming masculine depression
The pain behind the mask

Av K Hytten

Forfatterne presenterer denne utgivelsen både som en selvhjelpsbok og som en bok for profesjonelle. De er begge psykoterapeuter med erfaring fra arbeid med «maskulin depresjon».

I den første delen presenterer de en modell for å forstå menns destruktive atferd. Den går i korthet ut på menns tendens til å avspalte følelser («dissociation from feelings») og i stedet agere følelsene ut i destruktiv atferd. Konsekvensene er negative for mannen selv, for andre og for hans relasjoner. Maskulin depresjon-begrepet brukes både som et overordnet begrep for å beskrive mange menns atferd, og som beskrivelse av en klinisk tilstand. Evidens for forekomst av udiagnostisert maskulin depresjon (presentert som sinneproblemer, arbeidsnarkomani, rusmisbruk, relasjonsproblemer) mener forfatterne å finne bl.a. i kjønnsforskjellene i suicidforekomst og levetid. Maskulin depresjon er i deres forståelse forårsaket av destruktive livserfaringer, særlig fraværende eller destruktive fedre, og av kulturelle machoforventninger. Forfatterne har også tatt med betraktninger fra utviklingspsykologi der mange menn blir stående i en ambivalent, utrygg tilknytning til kvinner («not too close, not too far away») med angst for å bli oppslukt eller forlatt.

I andre del presenterer forfatterne en rekke ulike terapeutiske tilnærminger til maskulin depresjon. Helt sentralt er det å utvikle empati for seg selv og ta ansvar for endringsarbeid. Empati for seg selv ses som en forutsetning for å utvikle empati for andre og relasjonelle ferdigheter. Gjennom å komme i kontakt med egne følelser, snakke om dem, forstå andres opplevelser og motstå tendensen til å avspalte sterke følelser kan menn utvikle vitalitet og gode relasjoner. Metodene som presenteres, er varierte. De er hentet fra ulike psykoterapeutiske tradisjoner og anvendes i ulike kontekster (individuelt, par, gruppe). Det er egne kapitler om lært hjelpeløshet, kognitiv terapi, vold, menns helsetilstand og om betydningen av likestilling og fordeling av omsorgsoppgaver mel-lom kjønnene som helt sentralt for å utvikle menns emosjonelle kompetanse og dermed forebygge maskulin depresjon.

Kjønnsperspektivet er konsistent, og boken er lettlest. For meg har den for mye på hjertet, den blir for upresis og ensidig i forståelsen av menn og er for lite forankret i empiri.  den grad den vil si noe om klinisk depresjonsforståelse og behandling, er den utilstrekkelig og har ikke med vesentlige faktorer i en biopsykososial modell. Ikke desto mindre løfter den frem det sosiokulturelle kjønnsperspektivet som lett kan glemmes, og den minner oss om at depresjon – ikke bare hos menn – kan ha mange ytringsformer. Den kliniske delen inneholder videre en rekke gode råd og metoder for menn med dårlig kontakt med seg selv.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑