Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

august 2013

Mange bilførere drept i trafikken har rusmidler i blodet (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: liopuga, iStockphoto
Kjøring i påvirket tilstand er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker i Norge. Ill.foto: liopuga, iStockphoto

Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler var medvirkende årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken i Sverige, Finland og Norge. Studien, som Folkehelseinstituttet har deltatt i, inkluderer også Portugal. Resultatene viser ganske store forskjeller mellom nord og sør.

– Resultatene fra studien viser at det medfører stor risiko for å bli involvert i alvorlig trafikkulykke etter bruk av rusmidler, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker på Folkehelseinstituttet.

Dette er funn i studien:

  • Trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol ble funnet i mellom 31 prosent og 48 prosent av blodprøvene til trafikkdrepte bilførere, minst i Sverige og mest i Portugal.
  • Alkohol var hyppigst påvist i blodprøvene. Stoffet ble påvist i 19-45 prosent av prøvene. De fleste bilførerne som hadde promille var svært beruset på ulykkestidspunktet.
  • Av trafikkfarlige legemidler ble benzodiazepiner (beroligende midler og sovemidler) påvist oftest.
  • Av narkotiske stoffer ble amfetamin påvist oftest.

Forskjeller mellom nord og sør

Det var ganske store forskjeller mellom de fire deltakerlandene. Blodprøvene fra de trafikkdrepte bilførerne viste:

  • Mye mer bruk av benzodiazepiner blant trafikkdrepte bilførere i Finland (13,3 %) og Norge (9,7 %) enn i Sverige (3,9 %) og Portugal (1,8 %).
  • Mye mer bruk av amfetamin i de tre nordiske landene enn i Portugal: Finland (2,1 %), Sverige (6,6 %), Norge (7,4 %). I Portugal fant ikke forskerne dette stoffet i blodprøvene.
  • Hasj ble funnet i svært få av prøvene, bortsett fra i Norge (6,1 %). Omtrent halvparten av de norske bilførerne var påvirket både av hasj og alkohol, og mange brukte hasj sammen med andre rusmidler som amfetamin og benzodiazepiner.
  • Mest bruk av alkohol blant trafikkdrepte bilførere i Portugal.

Resultatene bekrefter funn i tidligere studier, men styrken i dette prosjektet er at et svært høyt antall bilførere var inkludert i studien og flere land var involvert. Dermed kunne forskerne beregne mer presise tall for risiko.

Les mer her: Stor forekomst av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

52 millioner til samhandling og oppsøkende behandlingsteam (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: Henningstad, iStockphoto
FÅR PENGER: 152 kommuner er involvert i arbeidet med å bedre samhandlingen mellom nivåene i helse- og omsorgstjenestene. Ill.foto: Henningstad, iStockphoto

152 kommuner får nå 25 millioner kroner til å utvikle et forpliktende samarbeid med helseforetakene innen psykisk helse. I tillegg er det fordelt 27 millioner kroner til 17 oppsøkende behandlingsteam.

​I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget 52 millioner til ACT-team og til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse- og rusfeltet.

Målet med satsingen er bedre samhandling mellom kommuner og helseforetak.

– For mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer er det viktig å bli møtt av et tilgjengelig og koordinert tjenesteapparat, sier direktør i avdeling psykisk helse og rus, Anette Mjelde.

Hun forteller at personer med psykiske lidelser ofte vil ha behov for samtidige og lokalbaserte tjenester. Det kan være behandling i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten, tilgang til egen bolig og oppfølging i bolig, bistand til å være i arbeid og aktivitet, og ikke minst, praktisk og økonomisk hjelp og støtte til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgere, sier hun.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Interessant om aksept- og forpliktelsesterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

act
Russ Harris:
ACT – helt enkelt og greit
En innføring i aksept- og forpliktelsesterapi

Av I Wilhelmsen

ACT (uttales «ækt»), forkortelsen for Acceptance and commitment therapy, har sitt utspring i atferdsanalyse (tidligere kalt atferdsterapi), en filosofisk retning kalt «functional contextualism» og rammeteori, en teori om språk og kognisjon. ACT, på norsk aksept- og forpliktelsesterapi, ble utviklet i USA på 1980-tallet av Stephen Hayes.

Målgruppen er nybegynnere i ACT, men også psykoterapeuter innen andre terapiretninger. For første gang presenteres en lettlest innføring i ACT, hvor mye av den vanskelig tilgjengelige teoretiske bakgrunnen er utelatt. I de 15 kapitlene forklarer forfatteren i detalj formålet med ACT, de seks patologiske kjerneprosessene som antas å ligge bak psykiske lidelser, og hvorledes disse kan avhjelpes med seks terapeutiske tilnærminger. Til hvert kapittel hører oppgaver som leseren oppfordres til å utføre for å få en førstehånds opplevelse av terapien.

Oppmerksomt nærvær, «mindfulness», er en sentral del av ACT, hvor poenget ikke er å bli kvitt eller utfordre ubehagelige tanker eller følelser, men å akseptere dem som en del av livet. Aksepteringen fremmes ved øvelser i å være oppmerksom, åpen og nysgjerrig, her og nå. Pasienten lærer å ikke lenger fusjonere med sine tanker, men å se på dem som en historie hjernen vår forsøker å fortelle oss. ACT tar som utgangspunkt at hjernen kan være destruktiv og motarbeide endring. Vi behøver derfor ikke å adlyde den. Terapien fokuserer på våre verdier: Hva ønsker du å stå for her i livet? Hvilke styrker og egenskaper ønsker du å dyrke? Hvordan ønsker du å være i dine relasjoner? Poenget med våre tanker er ikke å finne ut om de er sanne, men om de er nyttige for oss, og om de hjelper oss å leve i tråd med våre verdier.

Jeg likte denne boken godt. Den er praktisk, informativ og interessant, og vi får ta del i en rekke metaforer som også kan brukes innen andre terapiformer. Selv om vi innen for eksempel kognitiv terapi er vant til å tenke at pasientene kan utfordre sine tanker og forestillinger, er det en nyttig påminnelse om at livet inneholder en rekke ubehagelige og smertefulle opplevelser, tanker og følelser som vi må akseptere. Denne aksepteringen er ikke en resignasjon eller overgivelse, men en nøktern og åpen iakttagelse av realiteter, som i sin tur kan frigjøre oss til å leve etter våre verdier.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Nyttig for nybyrjarar i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

psych
Margaret S. Chisolm & Constantine G. Lyketsos:
Systematic psychiatric evaluation 

Av J Bjørke-Bertheussen

Denne boka bygger i stor grad på The Perspectives of Psychiatry av legane McHugh og Slavney, som kom ut første gong i 1986 og i revidert utgåve i 1998.

Chisolm og Lyketsos, som begge jobbar ved Johns Hopkins University Medical School, ønsker med denne boka å gi ei praktisk «oppskrift» på korleis denne framgangsmåten og tenkinga kan nyttast i klinisk arbeid. Målgruppa er i første rekke medisinstudentar og andre som er ferske innan psykiatri.

Boka er delt i to, der forfattarane i den første delen kort skildrar kva «Perspective»-modellen går ut på, og i den andre viser dei denne framgangsmåten i praksis ved hjelp av ni pasientkasuistikkar.

Det er oppsummeringspunkt i slutten av kvart kapittel, enkle diagram der det er relevant, og heilt til slutt er det to vedlegg med heile den psykiatriske kartlegginga som mal, samt ei «bedside» psykisk status presens.

Boka er oversiktleg og strukturert. Det er ein del gjentaking, og språkmessig skin det gjennom at boka er mynta på studentar med unødvendig mykje forklaring av det openlyse.

Forfattarane meiner at psykiatriske tilstander ikkje bør sjåast på som eindimensjonale sjukdomar, men best kan belysast ved hjelp av fire perspektiver: sjukdom (disease), personlegdom/intelligens/temperament (dimensional), åtferd (behaviour) og livshistorie (life story). Ved systematisk å vurdere kvar og ein av desse perspektiva som mogleg forklaring for pasienten si tilstand, er ein betre rusta til å formulere ein effektiv behandlingsplan. Pasientkasuistikkane er informative og oppleves klinisk relevante, og gir gode døme på kva som meines.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑