Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

august 2013

Er EEG en nyttig undersøkelse i voksenpsykiatrien? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Personer med psykotiske og affektive tilstander har økt risiko for å utvikle epilepsi. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

BAKGRUNN Vi presenterer en kortfattet oversikt over bruk av EEG i psykiatrien, spesielt med vekt på differensialdiagnostisk utredning ved akutte psykiatriske tilstander.

KUNNSKAPSGRUNNLAG Artikkelen er basert på litteratursøk i PubMed og forfatternes egne artikkelsamlinger og erfaringer.

RESULTATER Epilepsi, encefalitt eller annen hjernesykdom kan debutere med psykiatriske og kognitive symptomer. Langsom EEG-aktivitet kan være et uspesifikt tegn på hjernesykdom. Psykiatriske pasienter har også økt risiko for å få epilepsi. Ved anfallssymptomer som kramper eller tilstander med hurtige endringer i affekt, er epileptiform aktivitet på EEG et spesifikt tegn på epileptisk etiologi eller komorbidetet. Kvantitativ frekvensanalyse (QEEG) er nyttig i forskning og unntaksvis som et supplement i klinisk virksomhet. Ingen QEEG-metoder er så langt blitt akseptert som pålitelig selvstendige markører for psykiatrisk sykdom eller behandlingsrespons.

FORTOLKNING EEG bør tas ved nyoppståtte psykoser og ved tilstander med fluktuerende eller progredierende tap av kognitiv funksjon. Voksenpsykiatriske pasienter med anfallssymptomer og tilstander med hurtige endringer i affekt bør også henvises til EEG.

Les mer her: Er EEG en nyttig undersøkelse i voksenpsykiatrien?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Kort og godt om schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

schizofreni
David J. Castle & Peter F. Buckley:
Schizophrenia

Av S O Ilner

Forfatterne er internasjonalt velkjente forskere, klinikere og pedagoger innen psykosefeltet. I lommebokformat, kortfattet, men konsist og på engelsk presenterer de her en oppdatert oversikt over forskjellige forhold knyttet til schizofreni.

I del 1 presenterer de mytene om lidelsen og vitenskapelige data om klassifikasjon, klinisk arbeid, komorbiditet, epidemiologi, forløp og prognose samt årsaksforhold.

Del 2 omhandler behandling. Det er relativt detaljerte opplysninger om effekt og bivirkninger av psykofarmaka, en del om psykososial behandling og dessuten om spesielle kliniske situasjoner som krever en individuell tilpasning, som behandling hos kvinner i fertil alder, tidlig intervensjon ved første episode, når pasienten responderer dårlig på behandling, og ved atferdsforstyrrelser med utagering.

Del 3 består av informasjon som er utarbeidet for pasienter, pårørende og de forskjellige aktørene innen helse- og sosialfeltet som tar vare på pasientene i forskjellige faser i sykdomsforløpet. Denne delen inneholder også detaljerte opplysninger om aktuelle psykofarmaka, og hvordan man skal ta vare på den somatiske helsen hos pasientene.

Boken er lagt opp slik at den gir svar på en del vanlige spørsmål som stilles omkring årsaksforhold, prognose og behandlingsmuligheter. Det er mange gode, oppsummerende tabeller. Relevante områder berøres, men rammene gir ikke mulighet til å gå i dybden på alle områder. Det er imidlertid mange referanser og forslag til fordypningsstoff. Skriften er fint leselig selv om den er liten, men særlig eldre lesere vil kanskje måtte ty til lupe for å tyde noen av tabellene.

Les hele anmeldelsen her

0

Ny nasjonal retningslinje for psykoselidelser

Forsidebilde
Forsidebildet til den nye retningslinjen.

Ny nasjonal retningslinje for psykoselidelser ble publisert rett før sommeren. Retningslinjen omfatter alle psykoselidelser unntatt organiske og affektive psykoser.

Den nye retningslinjen utgjør en revisjon av Schizofreni – kliniske retningslinjer for utredning og behandling, som ble utgitt av Statens helsetilsyn i 2000. Anbefalingene gjelder utredning, behandling og oppfølging av pasienter fra 13 år og oppover. Behandlingen av barn er beskrevet i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Synet på muligheten for bedring er mer positivt i denne retningslinjen enn det som har vært gjengs i tidligere retningslinjer. Det er nå mange som blir bedre og som kommer ut i ordinært arbeid hvis de får riktig behandling, oppfølging og støtte. Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å motvirke en psykoselidelse.

Noen av de mest sentrale anbefalingene er at:

  • Utredning, behandling og oppfølging bør være fasespesifikk og individuelt tilpasset
  • Behandlingen og oppfølgingen bør baseres på pasientenes egne valg og prioriteringer, og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet
  • Helsepersonell bør tilrettelegge for en god relasjon og for kontinuitet i behandling og oppfølging
  • Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi

Forfatterne bak retningslinjen anbefaler tiltak for å:

  • Oppdage psykoser tidlig og gi tidlig og riktig behandling
  • Forebygge somatiske sykdommer, selvmord og voldsutøvelse
  • Inkludere utdanning og arbeid som en del av en helhetlig behandling
  • Legge til rette for best mulig livskvalitet ved behov for sammensatte og langvarige tjenester

Retningslinjen presenteres med lenker til de viktigste hovedpunktene. Effekt og kvalitet på kunnskapsgrunnlaget er angitt for hvert enkelt tiltak. Dokumentasjonen av effekt angir forfatterne ved hjelp av GRADE-systemet.

Aktuelle lenker:

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Helsebibliotekets side for retningslinjer innen schizofreni og psykose

1

Lanserer ny og omfattende database innen psykologi

Psykisk helsearbeidere har fått et nytt, godt verktøy i PubPsych. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Ansatte innen psykisk helse-feltet har fått et nytt verktøy. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

En ny, fritt tilgjengelig, bibliografisk database for psykologi, PubPsych, inneholder psykologiartiklene fra PubMed og ERIC (base for pedagogikk og utdanning), men også mye stoff som ikke finnes i PubMed og ERIC.

PubPsych er resultatet av et europeisk samarbeid. Basen mottar artikkelreferanser fra USA (PubMed, ERIC), Frankrike (PASCAL), Tyskland (PSYNDEX, PsychOpen), Spania (ISOC-Psicologia), Nederland (NARCIS) og Norge (NORART). Det betyr at den også indekserer artikler som ikke er på engelsk. Emneordene er imidlertid på engelsk, og i mange tilfeller også på artikkelens originalspråk.

Når du søker i PubPsych, vil treffene som standard sorteres etter relevans. Men du kan, ved å klikke på lenken «by date», få sortert treffene med de nyeste øverst.

Du kan søke spesifikt i bestemte felter i basen, men siden referansene er hentet fra flere forskjellige kilder, kan det være lurt å gjøre et generelt søk på engelsk først for ikke å gå glipp av viktige artikler.

PubPsych er svært omfattende, den er gratis og lett  å bruke, og den er ikke dominert av fagpressen i ett bestemt land. Mens medisin i mange år har hatt sin gratis database for «all forskningslitteratur» i Pubmed, har dette manglet for psykologi. Vi tror PubPsych vil bli brukt av mange i psykisk helse-feltet. Det er laget en kort bruksanvisning for praktisk bruk av basen.

Aktuelle lenker:

www.pubpsych.eu

PubMed (omtale i Wikipedia)

ERIC (omtale i Wikipedia)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bedre og billigere å behandle bulimi ut fra pasientens behov (Int. Journal of Eating Disorders)

Ill. foto: jeangill, iStockphoto
Bulimi blir ansett for å være en vanskelig tilstand å behandle. Ill. foto: jeangill, iStockphoto

Tiltak som øker i intensitet i tråd med pasientens behov, gir større tilfriskning og høyere livskvalitet ved bulimi, til en billigere penge, sammenlignet med behandling med samtaleterapi, ifølge en ny studie.

Flere behandlinger for bulimi har kommet til i løpet av de siste tiårene, innenfor samtaleterapi og bruk av medikamenter. Det tar gjerne tid å behandle spiseforstyrrelser, noe som kan koste helsevesenet og samfunnet mye penger.

En ny studie har sett på effekten av og kostnadene ved såkalt trinnvis behandling, og sammenlignet tilnærmingen med intensiv behandling med kognitiv atferdterapi.

I den aktuelle studien var trinnvis behandling en serie med tiltak som økte i intensitet og kostnader etter pasientens behov. Første steg var veiledet selvhjelp.

293 kvinner med diagnosen bulimia nervosa deltok i studien. Halvparten av deltakerne fikk behandling med kognitiv atferdsterapi (CBT), mens den andre halvparten mottok trinnvise tiltak, etter behov. Begge grupper fikk også antidepressiva der det var nødvendig.

Ved ett års oppfølging fant forfatterne at:

  • 26 prosent av deltakerne som mottok trinnvis behandling var avholdende, det vil si hadde sluttet å overspise og kaste opp eller misbruke avføringsmidler, sammenlignet med 18 prosent av deltakerne i CBT-gruppen.
  • Kostnaden for hver avholdende deltaker i CBT-gruppen var omlag 120 kroner, mot omlag 70 kroner for hver deltaker i tiltaksgruppen.
  • Alle deltakerne rapporterte at de hadde fått mye høyere livskvalitet. Økningen var størst hos de av deltakerne som opplevde å bli avholdende i løpet av studien, i begge grupper.

– Tiltak som øker i intensitet etter behov, er mer effektivt og koster mindre, sammenlignet med behandling med kognitiv atferdterapi ved bulimi. Livskvaliteten hos pasienten øker proporsjonalt med hvor vellykket behandlingen er, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Redusert depresjon når slagpasienten velger behandlingen selv (JAMA)

Hjerneslag rammer hvert år rundt 15 000 personer i Norge. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Hjerneslag rammer hvert år rundt 15 000 personer i Norge. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Slagpasienter med depresjon som får bestemme behandlingen selv, friskner til langt raskere, og det uten større kostnader enn ved vanlig behandling, viser en ny studie.

Depresjon hos pasienter som har overlevd et slag er knyttet til økt risiko for nye slag og økt dødelighet. Dagens behandlingstilbud til denne pasientgruppen har begrenset effekt.

En ny studie publisert i anerkjente JAMA antyder at slagpasienter med depresjon kan ha god nytte av en trinnvis tilnærming der de selv bestemmer kursen for behandlingen. Studien viser i tillegg at denne tilnærmingen ikke er dyrere, sammenlignet med standard behandling.

150 slagpasienter deltok i studien. Alle deltakerne hadde symptomer på depresjon etter at de ble skrevet ut fra sykehuset. Halvparten mottok standard behandling, mens den andre halvparten valgte behandlingen selv. Ved slutten av undersøkelsen, seks måneder etterpå, mottok 41 deltakere i den gruppen som hadde valgt behandling selv, problemløsende terapi. 9 av deltakerne i denne gruppen stod kun på medikamenter, mens 17 både fikk medikamenter og terapi. 6 personer fikk ingen av delene.

Forskerne fant at:

  • Deltakerne i gruppen som valgte selv hadde færre symtomer på depresjon, sammenlignet med standard behandling-gruppen
  • Hos 24 av pasientene i den aktive gruppen, og hos 16 pasienter i kontrollgruppen, forsvant depresjonen helt
  • Kvinnene i den aktive gruppen opplevde større tilfriskning fra depresjonen, sammenlignet med mennene i den samme gruppen
  • Kostnadene var de samme i begge gruppene

– Studien bekrefter at en trinnvis behandling ved depresjon etter slag, der pasienten selv velger hva slags behandling han eller hun skal ha, er effektivt og ikke dyrere enn vanlig behandling, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik bør du behandle CFS/ME (Helsedirektoratet.no)

Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto

En ny veileder om kronisk utmattelsessyndrom (ME) oppsummerer eksisterende kunnskap og gir anbefalinger om utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, men også om samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten.

​Veilederen er laget av Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME i samarbeid med Helsedirektoratet.

– Målet med veilederen er at pasientene skal sikres god utredning og få riktig diagnose. Den skal også bidra til at pasientene skal få god behandling, hjelp og støtte, sier Ingrid Bergliot Helland, som er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME ved Oslo Universitetssykehus.

– Det er viktig at ansatte i helsetjenesten vet hva som finnes av behandling for CFS/ME og hva de kan gjøre for å lindre symptomer, tilpasse aktivitetsnivå og gi god pleie og omsorg til dem som er rammet, sier Cecilie Daae, direktør for divisjon spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Anbefalingene bygger på det som finnes av dokumentert kunnskap om sykdommen og på erfaringer innhentet fra helsepersonell, pasienter, pårørende, og pasientorganisasjoner.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her er de norske retningslinjene for narkolepsi (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: surabky, iStockphoto
Antall tilfeller av narkolepsi hos barn økte med vaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009. Ill.foto: surabky, iStockphoto

For å sikre lik diagnostisering og behandling av narkolepsi, er det nå utarbeidet Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge.

Retningslinjene er utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, og finansiert av Helsedirektoratet.

Narkolepsi er en nevrologisk søvnsykdom som først og fremst kjennetegnes av sterk søvnighet og søvnanfall om dagen. I tillegg sees hos noen kortvarige anfall med tap av muskelspenning ved følelsesmessige påvirkninger.

Narkolepsi hos barn har tidligere vært ansett som en sjeldenhet. I tilknytning til vaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009 inntraff det en økning i antall tilfeller av narkolepsi hos barn. De spesielle diagnostiske og behandlingsmessige utfordringene som narkolepsi kan medføre hos barn og unge, gjør at det er behov for standardiserte faglige retningslinjer.

Det finnes i dag ingen helbredende behandling av narkolepsi. Behandlingen tar sikte på å dempe symptomene og gi best mulig livskvalitet og psykososial tilpasning gjennom både medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak.

Les mer her: Retningslinjer for narkolepsi

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑