Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

3. desember 2012

Her er de mobilvennlige kunnskapskildene

Mobil nettside
Nå kan du lese Archives of General Psychiatry på bussen.

Folk bruker nettet mer og mer fra smarttelefonen, også til å lese faglitteratur. Her er en oversikt over noen av de vitenskapelige tidsskriftene du kan lese på mobiltelefonen. 

20 prosent av alle som bruker Helsebiblioteket benytter mobiltelefon eller et nettbrett til å lese siden.

Archives of General Psychiatry er en del av JAMA Network, og alle JAMA-tidsskriftene er nå mobilvennlige.

Blant de første tidsskriftene som ble tilpasset mobilbrukere, var Tidsskrift for Den norske legeforening. Går du inn på tidsskriftet.no med en mobiltelefon, er visningen av innholdet tilpasset mobilskjermen. For å lese må du være tilkoblet Internett.

De internasjonale tidsskriftene har brukt litt lenger tid på å bli mobile. JAMA startet i det små med å gjøre bloggen sin mobilvennlig, og BMJ startet med ett av undertidsskriftene sine, Emergency Medicine Journal.

I seksjonen nyheter i mobilversjonen av Helsebiblioteket, har vi blant annet lenket til: UpToDates nyheter (oppslagsverkets nyhetstjeneste), Tidsskriftet (Tidsskrift for Den norske legeforening), JAMA Network (JAMA og alle Archives-tidsskriftene), NEJM (The New England Journal of Medicine) og Annals of Internal Medicine.

Vi har ikke lenket til BMJ, da hovedtidsskriftet ikke ser ut til å ha blitt ordentlig mobilvennlig ennå. I Helsebibliotekets mobilversjon finner du en lenke til BMJs utviklingsblogg der de mobilvennlige tidsskriftene listes opp.

Mobilt bibliotek

Med mange av de viktigste tidsskriftene i mobilvennlig format har Helsebiblioteket nå tatt et viktig steg for å bli et fullverdig mobilt bibliotek.

Fra før er oppslagsverkene Legevakthåndboken, UpToDate og BMJ Best Practice mobilvennlige, i tillegg til Helsebibliotekets egne artikler, pasientbrosjyrer og behandlingsanbefalinger fra Giftinformasjonen. Felleskatalogen er også tilgjengelig i mobilversjon og som applikasjon for smarttelefoner. Legemiddelhåndboka har fått mobilvennlig nettside, og det samme har Giftinformasjonens/Helsebibliotekets behandlingsanbefalinger for forgiftninger.

Aktuelle lenker:

Archives of General Psychiatry

JAMA Network

Stopper salget av Subutex i Sverige (Dagens Medisin)

 Ill.foto: subtik, iStockphoto
Subutex benyttes i legemiddelassistert rehabilitering av opiatavhengige. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Salget av Subutex, som brukes mot heroinavhengighet, stoppes i Sverige på grunn av fare for misbruk. I Norge skal legemidlet fortsatt selges.

Det er produsenten av Subutex, Reckitt Benckiser Pharmaceuticals (RBP), som i samarbeid med svenske myndigheter stanser distribusjonen av legemidlet i Sverige.

Fortsatt bruk i Norge

Årsaken er mange meldinger om unge mennesker som misbruker legemidlet.

Selskapet har imidlertid ingen planer om å gjøre det samme i Norge.

Produktsjef i RBP i Norge, Eskild Aasberg, sier selskapet i flere år har forsøkt å få til en diskusjon med norske myndigheter om problemene med misbruk og spredning av forskrevet legemiddel:

– I Sverige har blant annet media hatt stort fokus på dette. Vi har vært i dialog med svenske myndigheter siden i mars. På bakgrunn av dette har vi valgt å slutte å supplere markedet med Subutex i Sverige av hensyn til tredjeperson, sier han til Dagens Medisin.

– Statens Legemiddelverk har ikke ønsket å diskutere dette med oss. Nasjonale retningslinjer åpner for overvåket inntak av LAR-medikament utover vanlig stabiliseringsfase, dersom det er mistanke om misbruk eller videresalg, sier han.

Les mer her: Stopper salget av Subutex

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Antidepressiva kan hjelpe slagpasienter også uten depresjon (Utvalgt forskning)

Hjerneslag rammer hvert år rundt 15 000 personer i Norge. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Serotoninreopptakshemmere kan bidra til raskere tilfriskning etter slag, og ikke bare hos slagpasienter som sliter med depresjon, viser en ny metaanalyse.

Hjerneslag er en av de viktigste sykdomsårsakene til alvorlig invaliditet i den vestlige verden, og mange slagpasienter opplever depresjon i tillegg til nedsatt fungeringsevne. SSRIer har blitt brukt som behandling av depresjon hos slagpasienter i mange år. I det siste har flere nye studier antydet at legemidlene kan hjelpe i tilfriskningsprosessen etter slag, også hos pasienter uten depresjon.

En gruppe forskere fra Edinburgh publiserte nylig en systematisk oversikt over tilgjengelig forskning om effekten av SSRIer hos slagpasienter. Forfatterne søkte i databaser som Cochrane, Medline, Embase og PsycINFO etter relevant litteratur fra 1948 til mars 2012. De inkluderte 52 studier i metaanalysen, med i alt 4059 deltakere. SSRIer ble sammenlignet med placebo eller med standard behandling. Primære utfallsmål var pleieavhengighet og invaliditet. Sekundære utfallsmål var blant annet depresjon, angst, livskvalitet, utmattelse og død.

Forfatterne fant at pasientene som stod på SSRIer opplevde bedring når det gjaldt pleieavhengighet, invaliditet, nevrologisk funksjonsnedsettelse, angst og depresjon etter slag.

– Oversikten gir lovende kunnskap om effekten av SSRIer hos personer som har hatt slag. For å kunne fastslå om legemidlene bør gis rutinemessig til slagpasienter, er det nødvendig med ytterligere og mer omfattende kvalitetsforskning, oppsummerer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her kan folk få hjelp med rusproblemer

Det finnes flere steder man kan få hjelp med rusproblemer. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Kjenner du noen som trenger hjelp med rusproblemer? Vil du melde fra om smugling av narkotika eller narkotikaomsetning? Her er numrene du kan ringe.

Det største rusproblemet i Norge er alkohol, og folk som har alkoholproblemer kan ringe Anonyme Alkoholikeres (AAs) landsdekkende opplysningstelefon 911 77770. PsykNytt prøvde dette for å få vite hvordan telefontjenesten fungerer.

– Å ringe hit er en stor terskel for de fleste. De som ringer, er gjerne beruset eller dypt fortvilet. De kan være i en livskrise, eller partneren kan ha gått fra dem. Jeg har enda ikke opplevd at noen ringer hit bare fordi de drikker litt for mye, forteller vakthavende.

Rustelefonen 08588 kan ringes av rusbrukere selv, pårørende og fagfolk. De garanterer full anonymitet. Rustelefonen er finansiert av Helsedirektoratet, mens det er Velferdsetaten i Oslo kommune som er ansvarlig for driften.

Foreldre, barn og andre pårørende kan også ringe Landsforbundet mot stoffmisbruks støttetelefon for pårørende: 815 00 205.

Rushjelp.no har en del selvhjelpsprogrammer og tester. For å bruke selvhjelpsprogrammene må du registrere deg og logge inn. Rushjelp drives av Stiftelsen Bergensklinikkene.

Har du observert narkotikaomsetning i nabolaget ditt eller på skolen, kan du ringe ditt lokale politi02800. Vet du noe om smugling, kan du ringe Tollvesenets døgnåpne tipstelefon  80 03 14 20.

Aktuelle lenker og telefonnumre:

Anonyme alkoholikere 911 77770

Rustelefonen 08588

Rushjelp.no

Landsforbundet mot stoffmisbruks støttetelefon for pårørende: 815 00 205

Tollvesenets tipstelefon for narkotika 80 03 14 20

Politiet 02800

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kunnskapen om effekten av samtaleterapi ved spilleavhengighet øker (Cochrane)

Spilleavhengighet kan ha alvorlige konsekvenser for den det rammer. Ill.foto: halbergman, iStockphoto

En ny Cochrane-oversikt summerer opp den ferskeste forskningen om effekten av samtaleterapi ved spilleavhengighet.

Spilleavhengighet er definert som en psykisk lidelse, betegnet som «patologisk spillelidenskap» i DSM-IV. Tilstanden kan bli reklassifisert som avhengighetslidelse i DSM-V.

Anslag for forekomsten av spilleavhengighet varierer fra 0,2 prosent i Norge til 5,3 prosent i Hong Kong.

Stadig flere studier undersøker effekten av ulike behandlingstilbud for personer som er spilleavhengige, både farmakologisk behandling – antidepressiva, atypiske antipsykotika, opiatantagonister –  og samtaleterapier som kognitiv atferdsterapi, motiverende intervju og integrasjonsterapi.

I den ferske, systematiske oversikten fra Cochrane-gruppen har forfatterne analysert og oppsummert den beste tilgjengelige forskningen om effekten av psykoterapier ved patologisk og problematisk spillelidenskap.

Oversikten inkluderer 14 studier med i alt 1245 deltakere. Kvaliteten på studiene var lav, men undersøkelsene var tilstrekkelig homogene til å kunne inngå i en metaanalyse.

Forskerne fant at:

  • Sju studier viste at kognitiv atferdsterapi hadde positiv effekt ved oppfølging etter tre måneder, sammenlignet med kontrollgruppene.
  • Èn studie sammenlignet effekten av kognitiv atferdsterapi med kontroll ved oppfølging etter ni og tolv måneder, og viste at tiltaket hadde mindre eller ubetydelig effekt.
  • Tre studier antydet at motiverende intervju kan redusere spilleatferd på kort sikt.

– Tiltakene ser lovende ut, men mer omfattende forskning er nødvendig før vi kan si med sikkerhet at samtaleterapier er effektive ved spilleavhengighet, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Psykose hos unge: Gjenkjenning og behandling (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Alvorlige psykoser hos unge utvikler seg ofte snikende. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto
Alvorlige psykoser hos unge utvikler seg ofte snikende. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en ubehandlet psykose.

Psykoselidelser er belastende for personen som rammes og for hans eller hennes nærmeste. De representerer også store kostnader for helsevesenet. I de siste 10–15 årene har forskning på psykoselidelser påvist betydningen av rask utredning og behandling for å begrense lidelse, forebygge suicid og bremse utvikling av lidelsen (McGorry, Killackey & Yung, 2007). I kjølvannet av denne forskningen har fagpersoner innenfor feltet blitt mer bevisste på at psykoser og forløpere til psykoser ofte oppstår før fylte 18 år.

Tilstanden hos unge byr på spesielt store utfordringer når det gjelder avdekking av symptomer, komorbiditet og differensialdiagnoser. Dessverre viser en rekke studier at det til tross for dette ikke er uvanlig at unge går lengre tid enn voksne med ubehandlet psykose (Schimmelmann, Conus, Cotton, McGorry & Lambert, 2007; Jeppesen et al., 2008). Dette oppfatter vi som uheldig, fordi en lang periode med ubehandlet psykose kan være forbundet med dårligere prognose (Hegelstad et al., 2012). En oversiktsstudie basert på 287 artikler fra ulike vestlige land fant at det har vært liten interesse for psykoselidelser i psykisk helsevern for barn og unge, og at det er behov for både forskning og kompetanseheving i klinikken for å kunne gi denne gruppen et godt tilbud (Leavey, Flexhaug & Ehmann, 2008). Våre erfaringer fra klinikk gir grunn til å tro at denne studien også er representativ for Norge. Kombinasjonen av komplisert diagnostikk og foreløpig lite kompetanse på feltet kan føre til manglende oppdagelse, forsinket behandlingsoppstart samt mangelfull eller feilaktig oppfølging. Det bør derfor skje en tilførsel av kompetanse i ungdomsfeltet slik at klinikere får bedret sine ferdigheter i gjenkjenning, behandling og oppfølging av unge med psykose.

Les mer her: Psykose hos unge: Gjenkjenning og behandling

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mindfulness-basert kognitiv terapi og forebygging av depressive tilbakefall: Bakgrunn, design og empirisk evidens (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mindfulnessbasert kognitiv terapi fokuserer på intensiv, systematisk meditasjonspraksis. Ill.foto: andreart, iStockphoto
Mindfulnessbasert kognitiv terapi fokuserer på intensiv, systematisk meditasjonspraksis. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Tilbakevendende depresjon er et betydelig helseproblem. Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er en relativt ny behandlingstilnærming utviklet spesifikt for tilbakevendende depresjon. Terapiformen viser lovende resultater.

Depresjon er en affektiv lidelse kjennetegnet av vedvarende lavt stemningsleie, negative tanker og bilder, sterk hukommelses- og vurderingsbias, manglende evne til å oppleve glede, inaktivitet og suicidale impulser og handlinger (Segal, Williams & Teasdale, 2002). Depresjon har utviklet seg til å bli et omfattende helseproblem både i den vestlige verden og globalt. Målt i sykdomsbyrde estimerer WHO at unipolar depresjon ligger på tredjeplass globalt, på åttendeplass i U-land og på førsteplass i land med middels til høy inntekt (WHO, 2008, Part 4). I løpet av de siste tretti årene har depresjonsforskningen i økende grad funnet holdepunkter for at depresjon er en kronifisert, tilbakevendende lidelse (Williams, 2008). Risikoen for tilbakefall øker for hver episode, fra rundt 50 % etter en episode til rundt 70 % etter to og omtrent 90 % etter tre episoder (Barnhofer & Crane, 2009). Samtidig blir negative livshendelser over tid mindre viktige som forløper til depresjon, et fenomen som gjerne blir referert til som episodesensitivisering (Monroe & Harkness, 2005). Dette innebærer at depresjon over tid kan utløses av stadig mindre stressorer.

I denne artikkelen diskuterer vi følgende fire spørsmål: Hvilke prosesser opprettholder sårbarhet for depressive tilbakefall? Hvordan antas mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT ) å redusere denne sårbarheten? Hva er evidensgrunnlaget for at MBCT bidrar til å forebygge depressive tilbakefall? Hva viser forskningen om hvilke mekanismer som kan ligge til grunn? Vi går særlig inn på spørsmålet om mekanismer, og diskuterer avslutningsvis følger for videre forskning innenfor dette feltet.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Traumatiske hendelser og posttraumatisk stress er forbundet med psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet)

PTSD henger ofte sammen med andre psykiske lidelser som depresjon og rusmisbruk. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
PTSD henger ofte sammen med andre psykiske lidelser som depresjon og rusmisbruk. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

En av fire opplever en alvorlig traumatisk hendelse i løpet av livet og 2,6 prosent utvikler posttraumatisk stresslidelse, men forekomsten er forskjellig for menn og kvinner. Begge tilstander er forbundet med andre psykiske lidelser, viser en ny tvillingstudie fra Folkehelseinstituttet.

Resultatene viser at rundt en fjerdedel (26.5 %) av tvillingene i studien hadde opplevd minst én traumatisk hendelse, som for eksempel vold eller seksuelt misbruk. Dette er langt lavere enn det som tidligere er funnet i amerikanske studier og i andre Europeiske land (for eksempel 64 % i Europa). Forekomsten av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i denne studien var 2.6 %, noe som også er lavere enn estimater for USA (7.8 %), men stemmer overens med estimater for forekomst i Europa (1.9 %).

– Forskjellene mellom landene kan muligens forklares ved at studier i andre land ofte spør om langt flere og ulike opplevelser enn de som inngikk i vår tvillingstudie. I vår undersøkelse inngikk kun ni hendelser som mulige PTSD traumer av diagnosesystemet vi bruker (DSM-IV), forklarer forsker Gun Peggy Knudsen ved Divisjon for psykisk helse, som er medforfatter i studien.

Kjønnsforskjeller

Forskerne fant klare kjønnsforskjeller i opplevde traumatiske hendelser og utvikling av PTSD. Nær en tredjedel av alle menn som deltok i undersøkelsen rapporterte om én traumatisk hendelse. Vanligst var alvorlig fysisk trussel, angrep eller skade. I underkant av en fjerdedel av kvinnene rapporterte om traumatiske hendelser. Voldtekt og seksuelt misbruk var vanligere blant kvinner enn menn. Derimot hadde kvinnene tre ganger høyere risiko enn menn for å utvikle PTSD. Disse kjønnsforskjellene stemmer overens med funn fra andre land.

Henger sammen med psykiske lidelser

Traumatiske hendelser og PTSD var forbundet med økt risiko for alle psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser som ble undersøkt. Sterkest sammenheng ble funnet mellom PTSD og ustabil personlighetsforstyrrelse, agorafobi, depresjon, ruslidelser og panikklidelse.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com.

Up ↑