Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

10. september 2012

Legevakthåndboka gratis på nett – mye om psykisk helse

Legevakthåndboka har kortfattet informasjon når du trenger den på minuttet. Ill.foto: Kai Myhre.

Nå har du gjennom Helsebiblioteket fri tilgang til Legevakthåndboka på nett. Legevakthåndboka er beregnet på legevaktsleger, men informasjonen kan være nyttig for alle helsearbeidere.

Legevakthåndboka har en omfattende psykisk helse-del.  Blant annet finner du råd om hvordan vurdere selvmordsfare og om pasienten kan være farlig for andre. Du finner skåringsverktøyene MMS og MADRS. Reglene og rutinene for tvungen legeundersøkelse og tvungent psykisk helsevern er lette å finne. Akutt behandling av vanlige psykiske lidelser som depresjon og panikkangst er kort beskrevet. Typiske akuttsituasjoner som delir og akutt psykose er behandlet, men også spiseforstyrrelser og søvnforstyrrelser.

Ved siden av psykisk helse-delen har nettboka også annet innhold som kan være av spesiell interesse for alle som arbeider med psykisk helse. Boka har et eget kapittel om seksuelle overgrep. Den har også et generelt kapittel om etnisk minoritetsbakgrunn.

All informasjonen er kortfattet og lett leselig, slik at man skal kunne bruke tjenesten i en akutt situasjon. Legevakthåndboka er utgitt av Gyldendal, som opplyser at de arbeider med en mobil utgave, både som app og som mobilvennlige nettsider.

Aktuelle lenker:

www.lvh.no Legevakthåndboka på nett

Psykiske lidelser i Legevakthåndboka.

0

Ny artikkelserie om selvmord og selvskading i the Lancet (The Mental Elf)

Statistikk fra Verdens Helseorganisasjon viser at stadig flere tenåringer tar sitt eget liv. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Selvmord er den nest vanligste dødsårsaken blant unge over hele verden, etter dødsfall som skyldes ulykker. Men hva slags kunnskap finnes egentlig om emnet? The Lancet publiserer nå en serie artikler som kan interessere både folk flest og profesjonelle innen psykisk helsefeltet.

En rekke faktorer knyttes til fenomenene selvskading og selvmord, som psykisk helse, fattigdom og det å være singel. Dagens kunnskap om effekten av behandlinger som samtaleterapi og medikamenter er svak, og debatten om hvilken rolle antidepressiva spiller ved selvmord blant unge har vært stor.

Det er kjent at media spiller en nøkkelrolle ved selvmords- og selvskadingsbølger, og følgene av den eksplosive tilveksten av nye medier kan være et område som krever videre forskning.

The Lancet tilbyr nå en serie med fritt tilgjengelige artikler om selvskading og selvmord. Du kan enten registrere deg gratis på tidsskriftets nettside, eller få tilgang til artiklene gjennom Helsebiblioteket (krever norsk IP-adresse).

Artikkelserien gir en god introduksjon for den som ønsker å vite mer om emnet. I tillegg kan fagfolk på psykisk helsefeltet finne en detaljert oversikt over den beste og mest oppdaterte kunnskapen tilgjengelig på området.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Psykologiske behandlingsformer for depresjon med vekt på individualiserte tilnærminger (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Depresjon er et stort folkehelseproblem. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto

I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjoner er både medikamentell og psykologisk behandling beskrevet som sentralt, spesielt de strukturerte psykologiske tilnærmingene. Artikkelen gir en kort beskrivelse av de vanligste terapiformene og en avsluttende vurdering.

De aller fleste mennesker med milde og moderate depresjoner behandles hos fastlegen med antidepressive medikamenter sammen med støttesamtaler (McCracken et al., 2006). En stor andel får hjelp, men en betydelig gruppe sitter igjen med restsymptomer etter behandling. For noen blir tilstanden kronisk, og mange får tilbakefall. Etter en depressiv episode får 50–60 % tilbakefall innen ett år (Gloaguen, Coottraux, Cucherat & Blackburn, 1998), og dette ser ut til å gjelde uansett hvor lenge de har blitt behandlet med medikamenter på forhånd. For hvert tilbakefall øker sannsynligheten for et nytt, og faren for fremtidig kronifisering stiger (Forshall & Nutt, 1999; Mueller et al., 1999). Forekomsten av selvmord hos mennesker med vedvarende eller alvorlig tilbakevendende depresjon er høyere enn i befolkningen for øvrig og er antatt å ligge på omtrent 6 % (BlairWest, Mellsop & EyesonAnnan, 1997). Depresjon øker også sannsynligheten for kroppslige sykdommer og reduserer forventet levetid (Mykletun & Øverland, 2010).

Kriteriene for depressiv episode (jfr ICD-10,1992) inkluderer typiske kjernesymptomer som nedstemthet, tap av interesse og glede, og redusert energi som medfører økt trettbarhet og redusert aktivitet. Depresjonsdiagnosen er heterogen i den forstand at to personer som oppfyller de diagnostiske kriteriene, kun trenger å ha et par symptomer til felles. I tillegg kan depresjon oppstå i sammenheng med andre psykiske symptomlidelser, utviklings- og personlighetsforstyrrelser, rusproblemer og somatiske tilstander. Bredden i symptomutforming og komorbiditet viser til stor variasjon i årsaksforhold hva angår sårbarhet, utløsende og vedlikeholdende faktorer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Vil redusere unødvendig forskriving av antidepressiva (Family Practice)

Ifølge Reseptregisterets 2011-statistikk økte de daglige døgndosene for antidepressiva fra 90.000 til godt over 95.000 på to år i Norge. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Altfor mange mennesker får forskrevet antidepressiva, og leger må få hjelp til å skille mellom symptomer på depresjon, og depressiv lidelse, mener forfatterne av nye nasjonale retningslinjer i Nederland.

Mer enn en million nederlandske innbyggere står på antidepressiva. I de nye retningslinjene fra the Dutch College of General Practitioners anbefaler forfatterne at bare mennesker med alvorlig depresjon får forskrevet antidepressiva som førstelinjebehandling. Dersom pasienten bare har depressive symptomer, bør vedkommende heller få kortvarig behandling med psykoterapi og hjelp til å strukturere hverdagen.

Diagnosen depresjon skal bare stilles når minimum fem DSM-IV kriterier er tilstede i minst to uker. Minst ett av to hovedsymptomer må være tilstede: svært nedsatt stemningsleie og tap av interesse for eller glede ved alle daglige aktiviteter, hver dag.

Forfatterne av retningslinjene understreker at en slik diagnose er noe helt annet enn det lave stemningsleiet og enkelte depressive symptomer som mange opplever i hverdagen, som naturlige reaksjoner på tap eller skuffelser.

Veilederen anbefaler at antidepressiva forskrives når pasienten i tillegg til depresjonen opplever stor lidelse eller nedsatt sosial fungering, eller har en samtidig psykisk lidelse som angst eller rusavhengighet.

Forfatterne håper at de nye retningslinjene vil bidra til å redusere forbruket av antidepressiva med hele 40 prosent.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Spilleforbud gir alle gevinst (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Kontroversielt tiltak: I 2007 ble spilleautomater forbudt i Norge. Ill.foto: halbergman, iStockphoto

Tiltak med liten gevinst for den enkelte kan gi stor gevinst for samfunnet som helhet. De store positive effektene av det norske forbudet mot spilleautomater tyder på at myndighetene med fordel oftere kan vurdere intervensjoner på samfunnsnivå.

For litt over hundre år siden var det ikke sjelden folk spilte seg fra gård og grunn i kortspill. Dette var et så stort problem at det fra statlig hold ble gjort tiltak for å stanse det. Løsningen den gang var å forby pengespill ved lov. Det mange kanskje ikke er klar over, er at dette forbudet gjelder den dag i dag, og at dagens pengespill er unntak fra loven, fordi hensikten er å skaffe penger til gode formål. Pengespill er i dag en av de viktigste inntektskildene for idrett og frivillig arbeid i Norge.

Holdningen til pengespill har tradisjonelt vært restriktiv i Norge, men fra slutten av 1980-tallet har vi sett en gradvis oppmykning og liberalisering av norsk pengespillpolitikk. Resultatet har vært en betydelig vekst i det norske pengespillmarkedet.

I Norge har spilleavhengighet blitt satt på dagsordenen i de siste ti årene, og har siden tidlig åttitall vært definert som en diagnose i DSM- og ICD-systemene. Spilleavhengighet innebærer betydelige helsemessige og sosiale problemer både for den det gjelder, for nettverket rundt og for samfunnet. Forekomsten av spilleproblemer varierer fra land til land og avhenger av kulturelle, sosiale og ikke minst politiske faktorer. Mens én til fem prosent av den voksne befolkningen har spilleproblemer (Stucki & Rihs-Middel, 2007), er omfanget av spilleproblemer blant barn og unge vanligvis mye høyere (Volberg et al., 2010).

Les mer her: Spilleforbud gir alle gevinst

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

En tipunktsplan for bedre rettspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Norsk rettspsykiatri har vært gjenstand for mange utredninger i form av offentlige utvalg, høringer og lovendringer. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Rettsforhandlingene etter terroren 22. juli er avsluttet og norsk rettspsykiatri er gjenstand for debatt som aldri før. I denne debatten savner vi en prinsipiell drøfting av strafferettslig rettspsykiatri og dagens utilregnelighetsregler. Vi foreslår her ti konkrete tiltak til forbedring av rettspsykiatrisk virksomhet. Men gratis blir det ikke.

I kjølvannet av rettsforhandlingene har det oppstått en skarp debatt om rettspsykiatriens plass i rettsvesenet. De rettspsykiatrisk sakkyndiges erklæringer om Anders Behring Breiviks tilregnelighet og Den rettsmedisinske kommisjons behandling av erklæringene har fått gjennomgå. Mange, både journalister, samfunnsvitere, politikere, jurister, psykologer og psykiatere, kritiserte den første erklæringen der tiltalte ble vurdert som utilregnelig. Da den neste erklæringen konkluderte med at Breivik derimot var tilregnelig, slo flere aviser opp at to erklæringer med ulik konklusjon i en så alvorlig sak var et symptom på rettspsykiatri i «krise»

Flere har kritisert rettspsykiatrien for ikke å holde faglig mål. En del av kritikken bør tas på alvor og vi mener det er god grunn til å drøfte endringer for å bedre standarden på, og rammevilkårene for, rettspsykiatrisk sakkyndighet. Vurderinger som gjøres kan få store konsekvenser for den som utredes. Derfor er det viktig at feltet baserer seg på forskningsbasert kunnskap om vurderingsmetodikk. Vi må se på faglige tradisjoner på nytt og kanskje legge bort stolthet knyttet til faglig posisjon, erfaring og status quo i feltet.

Vi presenterer en tipunkts liste som et utgangspunkt for en konstruktiv debatt om norsk rettspsykiatri. Listen er delt i tre hovedkategorier: metode/standardisering, organisatoriske rammebetingelser og lovmessige rammebetingelser.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Søvnlengde og psykisk helse hos barn: En systematisk litteraturstudie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Stadig mangel på søvn kan gjøre livet vanskeligere. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto

Barn og unge sover mindre i dag enn tidligere, noe som kan gi følger for helsen. Denne litteraturgjennomgangen viser at kortere søvnlengde er forbundet med økt risiko for psykiske vansker hos barn.

Flere studier tyder på at barn og unge i vestlige land sover mindre nå enn for noen tiår siden (Thorleifsdottir, Björnsson, Benediktsdottir, Gislason & Kristbjarnarson, 2002; Iglowstein, Jenni, Molinari & Largo, 2003). En undersøkelse fra Sveits viste en nedgang i gjennomsnittlig søvnlengde blant 14-åringer fra 9,0 timer i 1974 til 8,6 timer i 1993 (Iglowstein, Jenni, Molinari & Largo, 2003; Thorleifsdottir, Björnsson, Benediktsdottir, Gislason & Kristbjarnarson, 2002).

I en norsk undersøkelse ble det vist at omtrent 40 % av tenåringer tilbrakte mindre enn 7 timer i sengen i ukedagene (Pallesen, Saxvig, Molde, Sørensen, Wilhelmsen-Langeland & Bjorvatn, 2011), til tross for at anbefalt søvnlengde for denne aldersgruppen er mellom 8,5 og 9,25 timer. Senere leggetid (Iglowstein et al., 2003), vansker med innsovning (Pallesen Hetland, Sivertsen, Samdal, Torsheim & Nordhus, 2008) og tidligere oppvåkning (Thorleifsdottir, Björnsson, Benediktsdottir, Gislason & Kristbjarnarson, 2002) er mulige årsaker til søvnreduksjonen.

Vanlig anbefalt søvnlengde for barn varierer med alder. For små barn fra 1 til 3 år er anbefalt søvnlengde 11,5–13,5 timer, for barn mellom 6 og 12 år anbefales 9–10 timer søvn, og for tenåringer anbefales 9 timer. Det må understrekes at det er store individuelle forskjeller i søvnbehov. Barn kan derfor sove mer eller mindre enn det som er oppgitt her, uten at dette nødvendigvis er et problem (Mindell & Owens, 2010).

Følgene av redusert søvnlenge hos barn og unge kan være tretthet med påfølgende redusert kognitiv fungering og svakere skoleprestasjoner (Wolfson & Carskadon, 1998), og psykiske plager som angst og depresjon (Lipton, Becker & Kothare, 2008), aggresjon (Fallone, Owens & Deane, 2002) og generelle atferdsvansker (Beebe et al., 2008).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Lite å hente i forskning når psykisk helsevern skal omorganiseres

Louise Forsetlund har vært ansvarlig for Kunnskapssenterets rapport om organisering av psykisk helsevern. Ill.foto: Kunnskapssenteret.

Ingen organiseringsform er veldig godt dokumentert å være bedre enn andre innefor psykisk helse. Intensiv koordinering av psykososiale tjenester har positiv effekt på flest utfall, viser en ny rapport fra Kunnskapsenteret.

Siden 1970-tallet har det foregått en kraftig omorganisering av psykisk helsevern. Oppgaver har blitt flyttet fra sentrale institusjoner til lokalsamfunn, og i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 var det et uttrykt mål at omorganiseringen skulle forbedre kvalitet og kvantitet i tjenestene.

Har omorganiseringen virket etter intensjonene? Finnes det forskning som underbygger endringene?

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gått gjennom systematiske oversikter om tiltak for omorganisering av psykisk helsevern. Formålet var å forsøke å finne ut hva som virker best.

I Kunnskapssenterets rapport går det fram at enkelte tiltak var litt bedre enn andre på noen enkeltmål. Men ingen tiltak var gjennomgående mye mer effektive enn de andre.

– Intensiv koordinering kan gi noen færre dager i sykehus, noe mindre frafall fra behandlingsopplegg, noe høyere funksjonsskåre, noen flere som kan bo uavhengig og muligens litt høyere brukertilfredshet, forteller seniorforsker Signe Louise Forsetlund, som har vært ansvarlig for rapporten.

Det er usikkert hvilken effekt intensiv koordinering har på mental helsetilstand, dødelighet, antall innleggelser, sosial funksjon og livskvalitet.

– Intensiv koordinering innebærer et helhetlig perspektiv på brukerens behov. Det fordrer tverrfaglig samarbeid, kontinuitet og integrering av tjenester, sier Forsetlund.

Samlet sett var dokumentasjonen for effekt av organisatoriske tiltak av lav kvalitet. Mange av studiene var dessuten gamle.

Aktuelle lenker:

Omtale av rapporten

Sammendrag av rapporten

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑