«Vær der også når hverdagen kommer». Slik lyder ett av rådene i Helsedirektoratets nye veileder om hvordan man kan ivareta etterlatte ved selvmord. Veilederen gir plass til etterlattes egne tips om hvilke hjelpebehov de vil ha dekket.
Mange etterlatte etterlyser et system som rutinemessig sikrer dem kontakt med offentlig hjelpeinstans med kompetanse på selvmord, fremgår det av veilederen som retter seg mot både profesjonelle og frivillige hjelpere.
Skambelagt
For noen er selvmordet så skambelagt at man kvier seg for å søke profesjonell hjelp, og dessuten vet ikke etterlatte alltid hva slags hjelp de egentlig trenger i en situasjon som kan virke svært kaotisk. Hjelpen må tilbys umiddelbart.
«Dersom etterlatte ikke orker å takke ja med en gang, må tilbud om hjelp gjentas», heter det i veilederen som formidler konkrete råd fra etterlatte:
- Ta kontakt – tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss.
- Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig.
- Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten.
- Vær der også når hverdagen kommer.
- Være fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs.
- Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte.
- Informer om hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig.
- Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper.
- Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem.
- Ikke glem andre utenfor nærmeste familie.
- Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende.
- Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere.
Les mer: «Vær der også når hverdagen kommer»
27. februar 2012 at 11:33
Dette synes jeg virker som en tvungen sykeliggjøring. En skaper lett kroniske pasienter på denne måten jfr. støttegrupper som dannes etter større ulykker.