Ved kjøring i påvirket tilstand, har Norge hatt ulik lovgivning for alkohol og andre rusmidler (narkotika og medikamenter med ruspotensiale). For å gjøre lovgivningen likere, innføres det fra 1. februar 2012 faste konsentrasjonsgrenser i blod for andre stoffer enn alkohol. Dette vil redusere behovet for individuell vurdering i straffesaker som omhandler kjøring i påvirket tilstand.
Siden 1936 har Norge hatt en promillegrense som definerer når man er påvirket, og dermed ikke har lov til å kjøre bil eller føre andre motorkjøretøy (jfr. Vegtrafikkloven). Grensen var opprinnelig på 0,5 promille, men ble i 2001 redusert til 0,2 promille.
Straffeutmålingen avhenger av alkoholkonsentrasjonen. I de fleste saker kan retten legge den påviste alkoholkonsentrasjonen til grunn for å fastsette straff.
For ulovlige narkotiske stoffer og rusgivende legemidler har man ikke hatt slike konsentrasjonsgrenser. Det har derfor vært nødvendig med en individuell vurdering i hver enkelt sak. Her har det vært nødvendig å bruke sakkyndige for å vurdere om fører var påvirket eller ikke. Sakkyndige har blant annet tatt hensyn til individuell tilvenning, og har gjort en skjønnsmessig sammenlikning av påvirkningsgrad sammenlignet med hva som vanligvis ledsager en gitt alkoholkonsentrasjon.
Med virkning fra 1. februar 2012 har Stortinget vedtatt å innføre faste konsentrasjonsgrenser også for andre rusgivende stoff enn alkohol, se liste nedenfor. Dette medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler. Rettsvesenet vil dessuten kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker.
Les mer: Fakta om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol
Legg inn en kommentar