Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2011

Bruk Helsebibliotekets oppslagsverk til diagnostikk

Skjermbilde fra Best Practice
Her er diagnostikkbildet for OCD.

Det ene av Helsebibliotekets to store generelle medisinske oppslagsverk, BMJ Best Practice, er spesielt oversiktlig for diagnostikk.

For alle psykiske sykdommer gir oppslagsverket oversikt over vanlige diagnostiske nøkkelfaktorer, uvanlige nøkkelfaktorer og risikofaktorer. Disse oversiktene gjør at oppslagsverket kan brukes som hjelpemiddel for å stille en diagnose.

Et eksempel: For tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse, OCD) er besettende tanker og tvangshandlinger vanlige nøkkelfaktorer, mens tics og dårlig motorisk koordinasjon er uvanlige faktorer for en diagnose.

En viktig risikofaktor er PANDAS (paediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infection) og nære slektninger som har OCD.

Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:

Mange psykiske lidelser dekkes av BMJ Best Practice. I tillegg til nøkkelfaktorene, har Best Practice også eget kapittel for differensialdiagnostikk og lister over tester for de enkelte diagnosene.

Aktuelle lenker:

Psykiatri i BMJ Best Practice

0

Like mye tvangsbruk som før (Dagens Medisin)

Rapportering av tvangsmiddelbruk og vedtak om skjerming har vært svært mangelfull. Ill.foto: 18percentgrey, iStockphoto

En ny rapport fastslår at omfanget av tvangsinnleggelser har holdt seg tilnærmet uendret fra 2008 – og ser ikke ut å være på vei ned.

– Vi er bekymret for at vi ikke ser noen nedgang i bruken av tvang, sier avdelingsdirektør Arne Johannessen i Helsedirektoratet. Han viser til funn i to nye rapporter fra direktoratet hvor det fremgår at rundt 5700 personer ble tvangsinnlagt til sammen 8300 ganger i 2010.

Året før ble det fattet 10.939 vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming overfor 2432 pasienter.

Tvang skal i henhold til psykisk helsevernloven kun brukes når dette er nødvendig for å ivareta liv og helse. Samtidig viser pasienterfaringer at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep, og bruker- og pårørendeorganisasjoner har reist tvil om omfanget av tvang i det psykiske helsevernet i Norge er for stort.

Les mer: Like mye tvangsbruk som før

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Noen kosttilskudd har muligens gunstig effekt ved schizofreni (Kunnskapssenteret)

Rapporten om kosttilskudd ved schizofreni er den siste i en serie publikasjoner fra Kunnskapssenteret om effekter av kosttilskudd ved ulike psykiske lidelser. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Vitamin C og omega-3-fettsyren EPA har muligens gunstig effekt på symptomer ved schizofreni. For de fleste kosttilskuddene er kvaliteten på dokumentasjonen for lav til å konkludere, og store, gode studier etterlyses av Kunnskapssenteret.

Schizofreni er en alvorlig mental lidelse. Forløpet kan være kronisk, men det er også mulig med delvis eller fullstendig bedring. Den vanligste behandlingsmetoden er antipsykotiske medikamenter.

Noen ganger er vitaminer, mineraler, fettsyrer og andre kosttilskudd brukt som tilleggsbehandling. Det er imidlertid stor vitenskapelig uenighet om betydningen av å bruke slike kosttilskudd.  Forskere ved Kunnskapssenteret har derfor gjennomgått forskningen på effekt av tilskudd av vitaminer, fettsyrer og andre kosttilskudd gitt til pasienter diagnostisert med schizofreni.

Få og små studier
Forskerne søkte etter randomiserte kontrollerte studier i de store internasjonale forskningsdatabasene. De endte opp med bare 33 små studier, publisert mellom 1957 og 2008.

Studiene gjaldt vitaminene B, C og E, dessuten fettsyrene omega-3 og 6 og tilskuddene mianserin og benzopyron. Ingen studier om mineraler oppfylte kravene som var satt for å komme med i oppsummeringen.

Lav til svært lav kvalitet
Forskerne vurderte dokumentasjonen for alle de 33 studiene til å ha lav eller svært lav kvalitet.

Det er dermed ikke grunnlag for å trekke sterke konklusjoner. Den forsiktige formuleringen er at vitamin C og omega-3-fettsyren EPA muligens har en gunstig effekt på schizofrenisymptomer. Sterkere kan de ikke konkludere når dokumentasjonen er av lav kvalitet.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Problemløsende terapi ved alvorlig selvskading – ikke for alle (Utvalgt forskning)

Selvskading: Promblemløsende terapi er ikke alltid løsningen. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Hva kan gjøres for å hjelpe pasienter som blir innlagt på sykehus på grunn av selvskading? Problemløsende terapi kan være effektivt i enkelte tilfeller, men slett ikke i alle, fastslår en ny studie.

Sykehusinnleggelse grunnet selvskading er ikke uvanlig, og pasientgruppen har større risiko for  selvmord og høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Anerkjente og effektive intervensjoner for lidelsen finnes ikke.

En gruppe forskere i New Zealand vurderte effekten av problemløsende terapi hos personer som var blitt innlagt på sykehus på grunn av selvskading. Studien omfattet 1094 pasienter, hvorav halvparten fikk problemløsende terapi og halvparten mottok vanlig behandling.

Forfatterne konkluderte med at problemløsende terapi har en viss effekt hos voksne person som har en historie med selvskading. Resultatene av studien viste imidlertid at tiltaket ikke har effekt i alle tilfeller, særlig dersom det dreier seg om en førsteepisode med selvskading.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Humanismens vilkår i prosedyrenes tid (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- Når det snakkes om effektiv drift og strømlinjeformede behandlingsopplegg, forblir noe usagt: Et menneske er ingen sak som skal opp til behandling. Ill.foto: AlexRaths, iStpckphoto

Innsikten om at vår menneskelighet ligger i at vi er språklige, er i dag mer til stede i litteratur og kunst. Dette forteller sitt om hvordan psykologi og psykiatri har overlatt basal menneskekunnskap til andre disipliner.

– Det er vel ikke så lett å få time, sa hun første gangen hun ringte. Det var vanskelig å høre helt hva hun sa. Hun snakket lavt med avbrutte setninger. Da hun fikk beskjed om at det ikke var så helt umulig å få en time, ble hun usikker. Etter hvert sa hun at det kanskje likevel ville bli vanskelig for henne å komme. Det var litt frem og tilbake, hun snakket mest, og det endte med at hun skulle tenke på det og kanskje ringe tilbake.

Drøyt en uke etter ringte hun, og vi satte opp en time. En dag før den avtalte timen la hun igjen beskjed på telefonsvareren om at hun ikke kunne komme. Det gikk en uke, så ringte hun på ny, og denne gangen kom hun til timen vi hadde avtalt. Hun kom drøyt et kvarter for sent. Til de påfølgende timene kunne hun komme enda mer for sent. Men hun kom, selv om det bare kunne være et kvarter igjen.

Det var tydeligvis vanskelig for henne å si hva hun ville. Hun kunne ikke identifisere et problem som hun trengte behandling for. Men i måten hun tok kontakt på, viste hun at noe var vanskelig. Det kom snart frem at hun hadde hatt en rekke jobber der hun måtte slutte. En sentral grunn var at hun hadde kommet mye for sent.

Hun sto nå i fare for å bli oppsagt på ny.

Men dette var ikke et problem som foranlediget et spesielt behandlingsopplegg. Det viste seg heller å være den måten hun kunne begynne å fortelle om familien sin på. Hun fortalte om mannen som hadde vært innlagt i flere måneder, og om sønnen hun da hadde blitt mye alene med. Nå når de var sammen igjen, og kontakten med sykehuset var opphørt, kom ulike og vanskelige følelser for dagen. Familiens døgnrytme var åpenbart i ulage – når man gikk til ro, og når man sto opp, var slett ikke gitt.

Les mer her: Humanismens vilkår i prosedyrenes tid

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ny rapport om antidepressiva ved akutt depresjon (European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience)

Ny og omfattende rapport om bruk av antidepressiva i behandlingen av akutt depresjon tilgjengelig. Ill.foto: style-photographs, iStockphoto

Hvor godt fungerer behandling med antidepressiva ved akutt depresjon? En internasjonal gruppe av fremragende klinikere har fullført en rapport om emnet på oppdrag fra the World Psychiatric Association.

Forfatterne av studien har gjennomgått retningslinjer, systematiske gjennomganger, metaanalyser og randomiserte kliniske undersøkelser, alt hentet fra et bredt spekter av kilder.

Artikkelforfatterne konkluderer med at moderne strategier for klinisk behandling av depresjon, som omfatter bruk av psykofarmaka, bør vurdere bruk av strukturerte planer for behandling og algoritme-styrte behandlinger, særlig i tilfeller der førstelinje-behandling ikke har vært effektivt. Psykoterapier, samt psykososial tilrettelegging og livsstilsopplysning til pasienter og pårørende, bør også vurderes som en del av behandlingen.

Et gratis sammendrag av artikkelen er tilgjengelig.

Les mer om studien i The Mental Elf

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Bruk av tvang og makt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Jørn Kroken: Bruk av tvang og makt. Sosialtjenesteloven kapittel 4A i praksis.

Av A Hjemmen 

Sosialtjenesteloven har siden 1999 regulert bruken av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Fra 2004 er dette tatt inn som kapittel 4A i loven for å sikre rettssikkerheten til denne gruppen.

Forfatteren er utdanningsvitenskapelig kandidat (cand.ed.) og ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark. Han redegjør for hvordan sosialtjenesteloven regulerer bruken av tvang og makt, drøfter etiske prinsipper når tjenester skal planlegges og gjennomføres samt ivaretakelse av psykisk utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter. Det er viktig å legge forholdene til rette så tjenestemottakerne kan foreta valg så langt som mulig ut fra egne forutsetninger, herunder at tjenesteyterne har nær kontakt med hjelpeverge og pårørende så disse kan bistå tjenestemottakeren.

erskelen for å anvende tvang og makt er blitt høyere etter at kapittel 4A i sosialtjenesteloven trådte i kraft. Den utviklingshemmede skal ikke unødig utsettes for eller påføres vesentlig skade. Godkjente tvangstiltak er planlagte skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner og tiltak for å dekke grunnleggende behov. Forfatteren diskuterer atferdsanalytiske metoder som kan være alternativer til bruk av tvang og makt.

Av spesiell interesse for leger er drøftingen av forholdet mellom kapittel 4A i sosialtjenesteloven og kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sistnevnte gjelder tilfeller der helsepersonell yter somatisk helsehjelp til pasienter over 16 år uten samtykkekompetanse og der disse motsetter seg helsehjelpen. I tilfeller der lege er faglig ansvarlig for behandlingstiltak (også pleie- og omsorgstiltak), vil kapittel 4A i pasientrettighetsloven kunne gjelde.

Dette er en praktisk bok som begrunner hvorfor loven er nødvendig og hvordan den kan anvendes i arbeidet med psykisk utviklingshemmede.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Samarbeid mellom barnevern og BUP (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Laila Granli Aamodt m.fl.: Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i praksis.

Av I H Vandvik 

Hovedforfatter er klinisk sosionom med bred erfaring fra arbeid med barn og unge i familier med alvorlige og sammensatte problemer. De tre medforfatterne er barnevernspedagoger.

Målgruppen er studenter i helse- og sosialutdanningene på høyskoler og universiteter, men de ønsker også å nå de som arbeider innen videre- og etterutdanning i barneverntjenesten og psykisk helsevern – og ikke minst politikerne som legger premissene for de strukturelle rammene for tjenestene.

Fremstillingen bygger på praktisk erfaring og tar utgangspunkt i Familien i sentrum, et samarbeidsprosjekt som ble gjennomført i Bærum kommune i årene 2006 – 08. Boken er delt i tre deler. Den første delen handler om erfaringer og studier som dokumenterer behov for ny praksis i etablerte tjenester. Den andre delen omhandler teori og kunnskap i praksis – for praksis, og siste del dreier seg om endringer for praksis – i praksis. Litteraturlisten og stikkordregisteret dekker de temaene som belyses.

Til sammen er det 23 kapitler, inklusive ettertanker etter hvert kapittel. Forfatterne beskriver ulike arbeidsmåter (dialogmøter, nettverks- og oppstartsmøter) som kan bidra til bedring av samhandlingen mellom familien, familiens nettverk og tjenestene de har kontakt med. De utfordringene og misoppfatningene som instansene, og spesielt barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikker (BUP), står overfor, belyses bl.a. ved tallrike sitater fra brukere og ansatte. Arbeid for å sikre at hjelpere bidrar til at familier som trenger bistand, får en hjelp de selv finner viktig, vektlegges. Videre legger forfatterne vekt på at barn og unge med alvorlig psykososial problematikk må sikres psykisk helsehjelp og prioriteres i BUP i større grad enn i dag.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑