Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2011

Calgary-testen avdekker depresjon ved schizofreni mest effektivt (Journal of Affective Disorders)

Test av skåringsverktøy i ny studie fra Nederland. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er det mest effektive verktøyet til å avdekke depressive symptomer hos pasienter med schizofreni.

Depresjon kan være vanskelig å oppdage og dignostisere, og vanskelighetene øker når andre psykiske lidelser også er tilstede.

Enkelte diagnostiske verktøy som brukes ved depresjon, er ikke alltid effektive nok til å kunne skille mellom depressive symptomer og de negative psykotiske symptomene som ofte forekommer ved schizofreni.

I en nederlandsk metaanalyse undersøkte forskerne påliteligheten og validiteten av seks verktøy:

  1. Beck Depression Inventory (BDI)
  2. Brief Psychiatric Rating Scale-Depression subscale (BPRS-D)
  3. Positive and Negative Syndrome Scale-Depression subscale (PANSS-D)
  4. Hamilton Rating Scale for Depression (HAMD)
  5. Montgomery Asberg Depression Rating Scale (MADRS)
  6. Calgary Depression Scale for Schizophrenia (CDSS)

The Calgary Depression Scale viste seg å være det mest effektive verktøyet når det gjaldt å skille depressive symptomer fra andre symptomer på schizofreni.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Færre døgnpasienter i psykiatrien (Dagens Medisin)

Desentralisering: Fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant tjeneste. Ill.foto: zoomstudio, iStockphoto

Flere pasienter med psykiske lidelser behandles poliklinisk,  og færre innlegges på sykehus. Men det er betydelige geografiske forskjeller og langt frem til målet for desentralisert psykisk helsevern, ifølge Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet står bak en ny rapport som viser at det har skjedd en desentralisering fra landets sykehus til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene), og fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant (utadrettet) tjeneste.

– For å gjøre psykisk helsevern mer tilgjengelig for befolkningen, er det er en helsepolitisk målsetting å desentralisere tjenesten – noe som også vil lette samarbeidet med kommunale tjenester, uttaler avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Arne Johannesen.

Mer enn åtte av ti (86 prosent) polikliniske konsultasjoner i psykiatrien foregår på distriktpsykiatriske sentre (DPS).

I fire-årsperioden 2006-2010 steg antall polikliniske konsultasjoner på landsbasis med 30 prosent. Veksten skjedde gjennomgående ved DPS-ene.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hvordan kan vold mot barn avdekkes i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

En fjerdedel av norske barn har opplevd voldsepisoder i hjemmet. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto

Mange av barna vi møter i behandling, har enten selv opplevd vold eller sett en forelder utsettes for vold. Men voldstematikken berøres sjelden av henviserne. Hva hindrer at vold mot barn oppdages i psykisk helsevern, og hvordan kan vi få disse voldshistoriene frem?

Ifølge den landsomfattende undersøkelsen «Vold og overgrep mot barn og unge» har 25 % av norske barn opplevd voldsepisoder i hjemmet. 8 % av barna har vært offer for, og 6 % har vært vitne til, grov vold fra minst en av foreldrene. Hvert fjerde offer for grove krenkelser hadde hatt kontakt med BUP (Stefansen & Mossige, NOVA 2007). Samtidig viser en retrospektiv studie av 18-åringer som har vært til behandling i BUP, at hele 60 % av denne gruppen hadde voldserfaringer fra hjemmet, men bare i 0,4 % av sakene var dette registrert i BUPs journaler. (Reigstad, Jørgensen & Wichstrøm, 2006 ).

I BUP spørres det ikke systematisk om vold. Samtidig uttrykker ungdommene som ble intervjuet i «Barn som lever med vold i familien»-prosjektet (Heltne og Steinsvåg, 2009), sterk mistillit til hjelpeinstansenes vilje og evne til å hjelpe dem, samt frykt for represalier hvis de fortalte om volden. Under slike forutsetninger vil heller ikke en enkel screeningmetode kunne avdekke sannheten om voldsbruken. Det kreves en mer omfattende tilnærming.

Jeg skal belyse en slik tilnærming fra en behandlingsenhet for barn i psykisk helsevern. Barna var henvist med altomfattende og sammensatte problemer. De fungerte ikke på skole eller hjemme. De hadde lang fartstid i psykiatrien bak seg, og hadde vært igjennom flere instanser før de kom til oss. Arbeidet som var gjort ved henvisning, var konsentrert om gjentatte, men snevre diagnostiske utredninger. Forsvinnende lite dreide seg om utforskning av barnas livshistorie. Etter hvert kom det fram at påfallende mange av barna hadde hittil ukjente voldserfaringer. Rundt to tredjedeler av barna hadde ubehandlete traumer, relasjonsskader og kroppslige, kognitive og sosiale problemer etter alvorlig familievold som ikke var beskrevet tidligere.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Wikipedia-artikkelen om schizofreni vist 17 000 ganger

Plusstegnet viser at schizofreni-artikkelen er en "Anbefalt artikkel". Ill.: Wikipedia

Da diagnosen til gjerningsmannen fra 22. juli ble kjent den 29. november, gikk visningen av Wikipedia-artikkelen om schizofreni rett i været.  

Schizofreniartikkelen gikk fra et par hundre visninger daglig til bortimot ti tusen den 29. november, ifølge statistikktjenesten stats.grok.se. Også de påfølgende dagene var artikkelen mye lest, så i løpet av ei uke ble den vist rundt 17000 ganger.

Det gjør den for en kort periode til en av de aller mest leste artiklene på nettleksikonet. Artikkelen er en av rundt 50 som Helsebiblioteket har oversatt, redigert eller nyskrevet. Prosjektet med Wikipedia-redigering er avsluttet for noen måneder siden, men redaksjonen oppfordrer fagfolk til å fortsette å forbedre artiklene og oppdatere dem.

Schizofreniartikkelen er forøvrig en av seks artikler innen psykisk helse som har fått utmerkelsene Anbefalt artikkel eller Utmerket artikkel i Wikipedia. De andre er Aspergers syndrom, Alzheimers sykdom, Alkoholisme, Depresjon og Tourettes syndrom.

Den norske Wikipedia, ved stiftelsen Wikimedia Norge, fikk tidligere i år Folkeopplysningsprisen. Tankegangen bak Helsebibliotekets engasjement i å forbedre den norske Wikipedia, var både folkeopplysning og å gi helsepersonell et godt utgangspunkt der de ofte faktisk er, nemlig på treff nummer én i Google.

Aktuelle lenker:

Bruksstatistikk Schizofreniartikkel

Wikipedia-artikkelen om schizofreni

0

Bokanmeldelse: God bok om selvmord (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Kari Dyregrov, Einar Plyhn & Gudrun Dieserud: Etter selvmordet – veien videre

Av Therese Brask-Rustad

Om sorg, vekst og utvikling

Dette er en god bok om selvmord, skrevet med fast tro på at etterlatte gjennom å finne styrke i seg selv, eller gjennom hjelp fra andre, vil kunne gå videre i livet.

Dette er en bok som primært er rettet mot etterlatte som søker informasjon om sorg, om reaksjoner på sorg og tap, og råd om hvordan man kan mestre en så tung situasjon som det er når man mister en kjær i selvmord. Men boken er også for alle som ønsker å være til nytte for etterlatte, enten man er en del av det sosiale nettverket eller det profesjonelle hjelpenettverket.

Selv om boken ikke primært er ment for behandlere, kan den likevel være nyttig for de som ønsker å forstå mer om hva et selvmord kan innebære for etterlatte de møter i sin praksis. Her er mye god og praktisk informasjon i tillegg til oppdatert forskning og teori.

Boken kan også være svært relevant for andre som kommer i kontakt med etterlatte, for eksempel skole og arbeidsplass, og gir tips og råd om hvordan man kan være til støtte, og hvordan man kan tilrettelegge skole- eller arbeidssituasjonen for den etterlatte – enten det er snakk om et barn, en ungdom eller en voksen. Den vier god plass til hvordan barn og unge kan reagere, og hva som kan være hjelpsomme intervensjoner for disse.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Kloke koner om rusbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kari Lossius (red): Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet.

Av O G Aasland

Da jeg for mange år siden skulle lese meg opp på statistikk, fant jeg snart ut at ved å velge bøker av kvinnelige forfattere fikk jeg tekster som var bedre skrevet og lettere å forstå.

Dette kan selvsagt ha vært tilfeldig, men min forklaring den gangen var at de kvinnelige forfatterne måtte konkurrere med mannlige kolleger som pga. sin status slapp lettere til hos forlagene. Jeg tror ikke det er slik lenger (om det noen gang var), men da jeg leste denne håndboken i rusbehandling ble jeg minnet om «oppdagelsen» jeg gjorde i min ungdom.

I denne meget gode boken er nemlig 12 av de 16 kapitlene skrevet av kvinner, ett er skrevet av en kvinne og en mann sammen, og tre er forfattet av menn. To av disse «mannskapitlene», ett om avrusning og ett om Anonyme Alkoholikere, synes jeg faktisk er noe utflytende og vanskeligere å lese.

Det er psykolog Kari Lossius som må ta hovedæren for dette vellykkede prosjektet.

Hun er redaktør og har fått de 11 forfatterne til å utforme sine kapitler mer eller mindre etter samme mal, bl.a. med gode kasuistikker og nyttige oppsummeringspunkter til slutt. Men det bør legges til at de fleste av forfatterne er knyttet til det samme dynamiske fagmiljøet på Bergensklinikkene. En gjennomgående trend er at Håndbok i rusbehandling er lite normativ, her er det hele veien åpning for forskjellige tilnærminger og synspunkter, noe som ikke er vanlig på rusfeltet. Samtidig er den solid kunnskapsbasert, med rikelige og godt oppdaterte referanser.

Les hele anmeldelsen her

0

Her finner du grundig informasjon om legemidler

Bilde av Åse Skjerdal
Provisorfarmasøyt Åse Skjerdal er redaktør for Emnebibliotek legemidler. Foto: Kunnskapssenteret

Helsebiblioteket.no har et eget emnebibliotek om legemidler. Her finner du også egne sider om legemidler for psykisk helse.

Emnebibliotek legemidler gir god oversikt over legemidler, både generelt og innenfor en rekke spesialområder. Dette skjer delvis ved hjelp av innkjøpte kilder, men også ved innsamling, vurdering og ordning av det som er gratis tilgjengelig på nett. Redaktør for Emnebibliotek legemidler er provisorfarmasøyt Åse Skjerdal.

Helsebiblioteket har et godt samarbeid med en rekke informasjonsleverandører. Dette har gjort det mulig for Helsebibliotekets søk å gjenkjenne legemidler og vise den viktigste informasjonen samlet  i søkeresultatet. Søker du for eksempel på preparatet Valium, får du opp de viktigste treffene fra både Legemiddelhåndboka, Legemiddelverket, Felleskatalogen og DRUID i et såkalt «spotlight».

De norske regionale sentrene for legemiddelinformasjon, RELIS, er også med i Helsebibliotekets søk. RELIS beskriver behandling av reelle tilfeller, og nettstedet inneholder derfor blant annet balanserte vurderinger av bruken av flere legemidler samtidig på samme pasient.

I tillegg abonnerer Helsebiblioteket på Lexicomp med Martindale, et svært omfattende engelskspråklig oppslagsverk for legemidler.

Aktuelle lenker:

Emnebibliotek legemidler

Emnebibliotek legemidlers sider om psykisk helse

0

Ingen penis – ingen skade? Når kvinner begår seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk Psykologforening )

Det rapporterte omfanget av seksuelle overgrep begått av kvinner mot barn og unge varierer fra kilde til kilde, og fra land til land. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Selv om seksuelle overgrep mot barn begås sjeldnere av kvinner enn av menn, har de ofte mer alvorlige konsekvenser for offeret. De ser likevel ut til å bli underrapportert – og i større grad bagatellisert.

Tidligere antok fagpersoner at seksuelle overgrep i hovedsak ble begått av menn mot jenter (Hetherton, 1999; Peter, 2009). Denne tendensen ser vi også i diagnostiske manualer som fortrinnsvis beskriver mannlige pedofile, og nedtoner forekomst av kvinnelige: «[Individuals with pedophilia] … develop complicated techniques for obtaining access to children, which include winning the trust of a child’s mother, [or] marrying a woman with an attractive child …» (American Psychiatric Association, 2000, s. 571). «Pedofili er sjelden hos kvinner … Regnet som pedofile blir likevel menn som foretrekker voksne seksualpartnere, men som vender seg mot barn som substitutt …» (World Health Organization, 1999, s. 218).

I dag vet vi at både jenter og gutter blir ofre for seksuelle overgrep, og at overgriperen også kan være en kvinne (Johansson-Love & Fremouw, 2009; Lind, 1995). Fortsatt finnes det lite empiri vedrørende kvinnelige overgripere. Det er grunn til å anta at tradisjonelle oppfatninger av morsrollen og et idealiserende kvinnesyn kan ha bidratt til at problemet har vært lite belyst (Denov, 2003a; Hetherton, 1999; Young, 1997). Kjønnsstereotypien knyttet til kvinnerollen som mor og omsorgsgiver gjør det vanskelig å forestille seg at overgrepene finner sted. Det at kvinner ikke har penetrerende kjønnsorgan, gjør det vanskelig å forestille seg hvordan overgrepene foregår (Elliott, 1997a).

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑